Det anbefales at spedbarn fullammes de første 4-6 levemånedene, og at de ammes i tillegg til annen mat til barnet er minst ett år.

Det anbefales at barn under 3 år som ikke ammes, bruker en melkeerstatning. Melkeerstatninger kan skrives ut på blå resept inntil barnet fyller 10 år. De enkelte melkeerstatningene varierer både i smak og sammensetning. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hvilken melkeerstatning som passer best.

Melkeerstatninger som kan brukes ved kumelkallergi er:

• Nutramigen
• Pepdite
• Pregestemil
• Profylac
• Soya Semp
• Prosobee
• Neocate

NanHA, AL110 og laktoseredusert melk inneholder melkeprotein, og må ikke brukes. Geitemelk inneholder proteiner som ligner på kumelkproteiner, og er derfor ikke anbefalt. Ris-, soya- og havremelk som fås kjøpt i helsekostforretninger, har et lavere næringsinnhold enn de vanlige melkeerstatningene. De bør derfor ikke brukes som hoveddrikk til barn.

Det finnes en fløteerstatning som ikke inneholder kasein/melkeprotein. Den kan brukes til å lage desserter og krem. Fløteerstatning kan kjøpes i helsekostbutikker eller bestilles direkte fra grossist.

Mange sammensatte produkter/retter inneholder melkeprotein. Matvaren inneholder kumelkprotein hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten (alfabetisk rekkefølge):

Creme fraiche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt, yoghurtpulver.

• "Strøkavring" kan innholde melk
• "Raffinert fett" "animalsk fett/olje" kan være laget av smør

Det kan være en utfordring å spise borte, fordi melk inngår i svært mange produkter og matretter. Det beste er å unngå sammensatte produkter/retter, og heller velge råvarer. Både i storhusholdning og i private hjem er det mest vanlig å bruke margarin til steking. Dersom det ikke er mulig å få maten stekt i olje, er det best å velge kokt eller grillet mat. En vanlig fallgruve er at kaker som hevdes å være melkefrie, likevel inneholder margarin eller smør. For svært sensitive allergikere er det dessuten nødvendig å vurdere faren for forurensing fra annen melkeholdig mat; blir det for eksempel brukt de samme kjøkkenredskaper? Mange foretrekker derfor å ha med egen mat når de skal spise borte.

Barn som ikke drikker melkeerstatning, får et lavere inntak av energi, protein, fett, riboflavin (vitamin B2) og kalsium. Det anbefales å bruke melkefri margarin på brødet og å bruke noe melkefri margarin, vegetabilsk olje eller flytende margarin i grøt, til baking og i middagsmat. Dette for å dekke barnets energi- og fettbehov. For øvrig anbefales tran (5 ml) daglig. Lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan vurdere behovet for kalsium- og B-vitamintilskudd. For barn som ammes eller drikker melkeerstatning, vurderes behovet for kalsiumtilskudd utfra mengde morsmelk eller morsmelkerstatning som blir brukt.

Enkelte grønnsaker, nøtter, tørket frukt og enkelte frø/kornslag er rike på kalsium, men det er vanskelig å få barna til å spise store nok mengder til at det dekker kalsiumbehovet. Noen kan dessuten reagere på nøtter, og nøtter skal derfor ikke gis til de minste barna. For voksne med allergi eller intoleranse mot kumelkprotein, er det først og fremst kalsium det kan bli for lite av. Voksne kan lettere enn barn øke kalsium-mengden ved at de generelt spiser mer mat. Likevel kan kalsiumtilskudd være nødvendig.

Denne listen er passende også for en som skal ha en laktosefri kost , med noen unntak: I en laktosefri kost anbefales andre melkeerstatninger (laktosefrie), dessuten tillates faste, hvite oster og smøreoster. Se også informasjonen om laktosefri kost.

Husk å lese ingredienslisten hver gang du kjøper en matvare. Skaff informasjon om innholdet i matvarer som ikke har ingrediensliste.

Kostråd

Sjekklister

Om matvareallergi og matvareintoleranse

Fakta

• Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på inntak av en eller flere matvarer.
• Matvareallergi er en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler.
• Ved allergi eller intoleranse mot kumelk anbefales det å starte med en kost som er helt fri for kumelk i alle former.
• 2-3% av alle spedbarn utvikler melkeallergi i første leveår. Kumelkallergi debuterer meget sjelden etter 1-årsalderen.
• Ettersom barna blir eldre, er det vanlig at de vokser av seg kumelkallergien.