Det er et svært drastisk tiltak å gå til umyndiggjøring av en person. Vilkårene for umyndiggjøring er strenge. Oppnevnelse av hjelpeverge er derimot en smidigere løsning.

"En myndig person som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming, eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge." (Vergemålsloven, § 90 A) Før slik oppnevning kan finne sted, må det foreligge:

1. "Begjæring om oppnevning fra en person eller et organ som kan begjære umyndiggjøring etter Umyndiggjørings-lovens § 3, 1. ledd, eller fra ansvarshavende lege, eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt. Om meldeplikt for psykiatrisk sykehus, eller institusjon eller boform med heldøgns omsorg eller pleie, gjelder Umyndiggjøringslovens § 3, 2. ledd.
2. Tilfredsstillende legeerklæring om at vedkommende på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming, eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender.
3. Samtykke fra den som skal ha oppnevnt hjelpeverge, hvis det ikke går frem av legeerklæringen at "innhenting av samtykke er umulig, eller av særlige grunner utilrådelig."

Hjelpevergens oppgave kan være å ivareta den hjelpetrengendes anliggender i sin helhet, eller at hjelpevergen får i oppdrag å ta seg av enkelte særlige anliggender for den hjelpetrengende. I følge Vergemålslovens § 90B skal "det tas uttrykkelig stilling til myndighetsområdet for oppnevningen. Myndighetsområdet bør ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig." Hjelpevergen er altså i hovedsak vedkommendes økonomiske forvalter og rettslige representant. Oppnevnelse av hjelpeverge medfører ikke at den hjelpetrengende umyndiggjøres.

Den angjeldende personen kan selv søke om at det blir oppnevnt hjelpeverge dersom vedkommende føler at han eller hun ikke lenger kan ivareta sine egne anliggender når det gjelder økonomiske eller andre forhold. Også ektefelle, foreldre, myndige barn/ barnebarn, søsken, svoger, svigerinne, eller ansvarshavende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der vedkommende er innlagt, kan søke om oppnevnelse av hjelpeverge. En forutsetning for søknad om hjelpeverge er at den hjelpetrengende selv samtykker. Dersom slikt samtykke ikke foreligger, må det fremgå av legeerklæring at samtykket ikke kan innhentes, eller at særlige grunner gjør det utilrådelig å innhente slikt samtykke.

Det stilles følgende krav til en hjelpeverge:

1. Vedkommende må være myndig.
2. Vedkommende må ikke selv ha hjelpeverge.
3. Vedkommende må ha en ordnet økonomi.
4. Vedkommende må ikke ha motstridende interesser med den hjelpetrengende.
5. Hjelpevergen bør være bosatt i samme kommune som den hjelpetrengende.

Vanligvis er det slik at ektefellen til den hjelpetrengende oppnevnes som hjelpeverge. Hvis ektefellen ønsker å slippe, eller det er andre forhold som tilsier at vedkommende ikke bør oppnevnes, utpekes en annen person. Pårørende kan også oppnevnes, hvis de ikke har motstridende interesser. Hvis det i søknaden ikke foreslås en bestemt person som hjelpeverge, vil Overformynderiet selv oppnevne en nøytral hjelpeverge, for eksempel en advokat. Advokaten vil da bli betalt med vedkommendes midler.

Den hjelpetrengende må ha et behov for hjelpeverge i tillegg til at de medisinske vilkårene er oppfylt. Eksempler på behov kan være formue av en viss størrelse, at vedkommende er part i rettssak, eller et skifte, skal flytte fra institusjon, at det er nødvendig å avvikle en bolig og lignende. Det er viktig at behovet opplyses best mulig, da dette er grunnlaget for omfanget av hjelpevergens oppdrag.

• Konsekvenser av at hjelpeverge er oppnevnt
• Om å søke om hjelpeverge
• Søknadsskjema om hjelpeverge