Hva er epilepsi?
Symptomene på epileptiske anfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet og bortfall av muskelkraft. Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre ikke gjør det. Det er vanlig å bli trøtt etter et epilepsianfall.
Den mest alvorlige epilepsitilstanden er status epilepticus, hvor en rekke anfall kommer etter hverandre uten at pasienten kommer til bevissthet i mellom.
Hva forårsaker epilepsi?
Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall ved sterke utløsende faktorer eller påkjenninger. Personer med diagnosen epilepsi har imidlertid lavere terskel for å få utløst anfallene, og man ser derfor en tendens til at de gjentar seg.
Hos omtrent en tredel av pasientene med epilepsi finner man ingen årsak til sykdommen. Hos de resterende skyldes tilstanden avvik i hjernens oppbygning eller stoffskifte.
Tilstander som kan gjøre deg utsatt for epilepsi er hjerneslag, medfødt hjerneskade, hodeskade, hjernesvulster, ødeleggelse av hjernevev og infeksjoner.
Arv spiller trolig også en rolle, men arvemønsteret er komplisert.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Det er ofte vanskelig å stille en diagnose kun på bakgrunn av en undersøkelse og forskjellige tester. Det er derfor viktig å få anfallet beskrevet av eventuelle vitner til anfallet. Spesielt interessant er varigheten av anfallet, eventuelt tap av bevissthet, kramper, fråde samt avgang av urin eller avføring. Observasjon av automatiske bevegelser eller rykninger i visse muskelgrupper vil også tillegges vekt. Slike vil også merkes av pasienten selv.
Dersom man mistenker at det foreligger epilepsi, vil legen foreta en nevrologisk undersøkelse med testing av blant annet kraft, reflekser og øyebevegelser. Dette kan også gi en pekepinn om hva som ligger til grunn for epilepsien.
En annen undersøkelse som er aktuell, er EEG, hvor hjernens elektriske aktivitet kan registreres. Dette er den viktigste undersøkelsen når man skal stille diagnosen epilepsi.
I tillegg brukes andre undersøkelsesmetoder. Dette gjelder bildeundersøkelser som CT-røntgen av hjernen og MRI, samt angiografi som fremstiller blodårene i hjernen ved at man sprøyter inn et kontrastmiddel.
Hvordan behandles epilepsi?
Behandlingens hensikt er først og fremst å forebygge nye anfall, men også å avbryte langvarige pågående anfall.
Har du epilepsi er det viktig at du forsøker å leve et mest mulig regelmessig liv uten våkenetter, alkohol og fasteperioder. Du bør også forsøke å unngå aktiviteter hvor et anfall kan gjøre situasjonen farlig. Videre bør flimrende lys, på for eksempel diskoteker, unngås da dette kan utløse et anfall hos enkelte.
Dersom du har hatt to eller flere anfall, anbefales forebyggende medisiner (antiepileptika). Disse medisinene virker i mange tilfeller slik at du blir fullstendig anfallsfri. En del av medikamentene kan ha bivirkninger som døsighet, svimmelhet, konsentrasjons-, hukommelses- og læringsvansker. Gravide som er under medikamentell behandling, må følges tett opp av en nevrolog.
Annen mulig behandling er kirurgi. Dette er imidlertid kun aktuelt for en liten gruppe pasienter.
Dersom du er vitne til et epileptisk anfall, kan du redusere skadene ved å beskytte vedkommendes hode mot støt og fjerne potensielt skadelige gjenstander. Det er videre viktig at du forholder deg rolig. Ikke forsøk og gi personen drikke eller stikk noe mellom tennene. Når krampene gir seg, er det viktig å passe på at luftveiene er frie.
Hvordan er langtidsutsiktene?
De fleste som lider av epilepsi, vil få god eller fullstendig anfallskontroll med medikamenter, men enkelte pasienter blir aldri helt anfallsfrie. Muligheten for å bli kvitt epilepsi er blant annet avhengig av eventuell annen sykdom i hjernen.
Komplikasjoner ved epilepsi kan være skader påført under anfall, som for eksempel slag mot hodet, tannskader og tungebitt. Den mest fryktede komplikasjonen er imidlertid langvarig anfall. Slike anfall kan medføre skader dersom pasienten ikke får behandling straks.
Hvordan er det å leve med epilepsi?
Dersom man har epilepsi, finnes det en del yrkesrestriksjoner. Epileptikere kan ikke bli flygere, sjøfolk i utenrikstjeneste, arbeide ved jernbane eller med sikkerhetstjeneste, eller være sjåfører i offentlig transport. De kan heller ikke betjene verktøy eller maskiner, eller ha annet arbeid der risikoen for skade er stor ved et eventuelt anfall. De fleste fritas fra militærtjeneste.
Pasienter med epileptiske anfall kan heller ikke ha førerkort. Har du imidlertid vært anfallsfri i ett år eller mer, kan du få førerkortet ditt tilbake.
Vil du vite mer?
- Hvordan oppstår epilepsi?
- Hvordan påvises epilepsi?
- Hvilke former for epilepsi finnes?
- Akutte epileptiske anfall
- Hvordan behandles epilepsi?
- Hva kan du gjøre selv?
- Epilepsi og svangerskap
- Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi
- Epilepsi hos barn
- Epilepsi og rehabilitering
- Epilepsi, animasjon Epilepsi - for helsepersonell
- Norsk Epilepsiforbund
Fakta
- Anfall som skyldes forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen.
- Symptomene på epileptiske anfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet og bortfall av muskelkraft.
- Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre gjør det ikke.
- Hos ca 1/3 av pasientene med epilepsi finner man ingen årsak til sykdommen. Hos de resterende skyldes tilstanden avvik i hjernens oppbygning eller stoffskifte.
- Tilstander som kan gjøre deg utsatt, er hjerneslag, medfødt hjerneskade, hodeskade, hjernesvulster, ødeleggelse av hjernevev og infeksjoner.
- Hensikten med behandlingen er å forebygge nye anfall og avbryte langvarige pågående anfall.
- Har du epilepsi, er det viktig at du forsøker å leve et mest mulig regelmessig liv.
