Illustrasjon: Hjerneinfarkt.

Hjerneslag (apopleksi) er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneblødning er årsak i 10-15% av tilfellene, mens blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80-85% av tilfellene. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kaller vi det transitorisk iskemisk atakk, TIA - på norsk brukes betegnelsen "drypp". De fleste TIA varer i under en time¹.

Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90% av alle slagpasienter har ett eller flere FAST-symptomer:

• Facialis-parese (F) - ansiktslammelse
• Armparese (A) - lammelse i en arm
• Språkforstyrrelse (S) - for eksempel ordletingsproblemer
• Taleforstyrrelse (T) - dysartri, utydelig tale

Dersom det foreligger ett eller flere FAST-symptomer, anbefales du/dere å ta kontakt med sykehus/lege for innleggelse.

Animasjon av hjerneslag

Vi regner at det årlig er ca 15.000 tilfeller av hjerneslag i Norge ² . 11.000 av disse er førstegangsslag, mens 4.000 er slag hos personer som har hatt hjerneslag før. Forekomsten forventes å øke med et økende antall av de eldste eldre, siden det er denne gruppen som oftest rammes av hjerneslag. Det lever anslagsvis ca 60.000 personer i Norge med gjennomgått hjerneslag, og om lag 2/3 av disse har en funksjonssvikt som følge av slaget³. I løpet av livet vil en av seks personer kunne rammes av hjerneslag. I Norge dør 5.500 personer av hjerneslag årlig. Dette utgjør 12% av alle dødsfall - og hjerneslag er den 3. hyppigste dødsårsak. Hjerneslag er den sykdomsgruppen som krever flest pleiedøgn i den somatiske delen av helsetjenesten. Samlede kostnader for slagsykdommene i Norge anslås til om lag 6 milliarder per år⁴.

Hjerneslag er vanligvis et resultat av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en blødning i et av hjernens blodkar⁵. Dersom et blodkar går tett, vil de hjernecellene blodkaret normalt forsyner gå til grunne, de mister sin oksygentilførsel - det oppstår et hjerneinfarkt. Ved en hjerneblødning er det de cellene som ligger nærmest blødningspunktet, som dør på grunn av trykket fra blødningen. Hjerneceller som dør, erstattes bare i liten grad av nye celler. Det er også begrenset i hvilken grad andre celler kan overta oppgavene til de cellene som er døde. Dette er årsaken til at hjerneskader i mange tilfeller fører til varige mén.

De ulike områdene i hjernen ivaretar forskjellige oppgaver, og symptomene som oppstår vil derfor avhenge av hvor i hjernen blodproppen eller blødningen sitter.

Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle hjerneslag:

• Høyt blodtrykk
• Tidligere gjennomgått slag eller drypp
• Hjertesykdom
• Diabetes type 1 og type 2
• Aterosklerose (åreforkalkning)

Sykehistorien er som regel nok til å stille diagnosen hjerneslag. Se FAST-symptomer over. En nevrologisk undersøkelse med vurdering av muskelaktivitet, reflekser med mer, vil si noe om hvor i hjernen skaden sitter og hvor alvorlig den er. Ved mistanke om, eller ved sikkert hjerneslag, anbefales alltid akutt innleggelse på sykehus. På sykehuset vil man utføre en trommelundersøkelse, CT av hjernen, for å fastslå om det dreier seg om blødning eller blodpropp, eller eventuelt annen sykdom⁶

Hensikten med behandlingen er å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelsen, samt å minske risikoen for nye slag. Det innebærer å eliminere eller få kontroll over utløsende eller disponerende sykdommer, forebygge eller redusere risikoen for komplikasjoner og iverksette tiltak som reduserer sjansen for senere sykdomsepisoder med hjertekarsykdom. Gjenopptrening av tapte funksjoner er en viktig del av behandlingen og startes opp tidlig⁷. Rehabiliteringen foregår gjerne over lang tid.

Det skilles mellom akuttbehandling og behandling etter akuttfasen. I akuttfasen er behandlingsopplegget for hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig.

Medikamentell behandling startes på sykehuset. Dersom du ikke har hatt blødning, anbefales blodfortynnende behandling. Det finnes ingen medisiner mot selve hjerneskaden. Ved TIA (drypp) og hjerneinfarkt (blodpropp, trombose) gis blodtynnende medisiner i akuttfasen. Etter utskrivelsen er det mange pasienter som bruker acetylsalisylsyre (Albyl-E) for å forebygge nye episoder med TIA eller slag.

Kontroll og behandling av vedvarende forhøyet blodtrykk og kolesterol anbefales også⁸.

Dersom du har hatt TIA, går symptomene tilbake innen 24 timer.

Etter gjennomgått og overlevd hjerneslag er gjennomsnittlig overlevelse 5 år. En firedel av de slagrammede overlever med varierende grad av funksjonshemming⁹. Ca en tredel kan utskrives rett til hjemmet. En tredel må oppholde seg på sykehus i kortere eller lengre tid, og den siste tredelen må til spesialisert rehabilitering/opptrening.

Ved hjerneinfarkt overlever 80-85% av de slagrammede den første måneden etter slaget og 70-75% overlever det første året. Ved hjerneblødning er dødeligheten i akuttfasen 2-3 ganger høyere enn for pasienter med hjerneinfarkt. 25-35% dør i første måned etter hjerneblødningen. Mange av disse dør akutt utenfor sykehus.

Sosial isolasjon er vanlig, særlig ved forstyrrelser av språkfunksjonen. Man finner også angst, uro og depresjon hos mange av de slagrammede. Omsorg og informasjon til de pårørende er av stor betydning i rehabilitering av pasientene. Se intervju med slagpasient.

• Hjerneslag, animasjon
• Forstyrrelser i kroppsoppfatning etter hjerneslag
• Behandlingsopplegget ved hjerneslag
• Tidlig behandling av hjerneslag
• Opptrening av slagpasienter
• Forebygging av hjerneslag - noen råd
• Acetylsalisylsyre ved hjertekarsykdom
• Rehabilitering etter hjerneslag
• Slagbehandling - pasientens og pårørendes rolle
• Forberedelser til utskrivning av slagpasient
• Livstilsfaktorer og sykelige tilstander som øker risikoen for hjerneslag
Hjerneslag og TIA - for helsepersonell

• Høyt blodtrykk
• Sukkersyke type 1
• Sukkersyke type 2
• Et sunnere kosthold
• Røykeslutt
• Acetylsalisylsyre
• Kolesterol
Blodfortynning - for helsepersonell

• Intervju med slagpasient

Quiz

Undervisningsprogram

• Hjernens forskjellige oppgaver
• Blodpropp (hjerneinfarkt), eller en blødning
• Hjerneblødning

Fakta

• Hjerneslag inntrer når blodtilførselen til hjernen endres og hjernevev får for lite blod.
• Hjerneblødning er årsak i 10-15% av tilfellene. Blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80-85% av tilfellene.
• Symptomer og tegn på slag avhenger av hvor i hjernen skaden oppstår. De vanligste nevrologiske utfallene er ensidig lammelse, ensidig følelsestap, taleforstyrrelser, synsforstyrrelser, svimmelhet, dårlig balanse og samordning av bevegelser, svelgvansker, desorientering, bevisstløshet.
• Hjerneslag er en livstruende tilstand og hjelp må tilkalles snarest!
• Personer som har hatt et slagtilfelle, har økt risiko for å få et nytt slag.