Når kroppen din er sunn og frisk, er den i bedre stand til å motvirke plagene som sykdommen medfører. Du blir også i bedre stand til å unngå andre sykdommer. De aller fleste rådene for sunn livsstil er de samme som alle mennesker anbefales å leve etter, men for MS-pasienter blir det spesielt viktig å følge dem.

Fysisk aktivitet og trening bør være en viktig del av hverdagen for deg som MS-pasient. Det kan dreie seg om fysioterapiøvelser for å forhindre tilstivninger i musklene. Trening og øvelser i svømmebasseng har vist seg spesielt nyttig. Lege og fysioterapeut kan gi deg råd om hvordan du bør legge opp treningen, og mange steder finnes det gruppetreninger tilpasset MS-pasienter.

Det er gjennomført undersøkelser som har vist at et kosthold med økt mengde fiskeoljer, antioksidanter og tilskudd av vitaminer, og i tillegg mindre sukker og fett, kan være gunstig ved MS. Generelt anbefales et variert kosthold basert på de anbefalingene som gjelder for oss alle. Det vil si brødmat med hele korn, frukt og grønnsaker (5 om dagen), hvitt kjøtt og begrens inntaket av animalsk fett og av rødt kjøtt. Dersom sykdommen fører til redusert fysisk aktivitet et det viktig å huske at kalorimengden må begrenses for å unngå overvekt.

Mange MS-pasienter opplever at formen blir dårligere dersom de blir unormalt opphetet, som for eksempel ved karbad, badstue eller opphold i uvanlig varme omgivelser. Dette er en erfaring som er så utbredt at det er vanlig å advare mot denne typen påkjenninger. Men det er også viktig å være klar over at kroppen ikke ser ut til å ta skade, man kommer seg tilbake til vanlig funksjonsnivå etter en slik varmeutløst forverrelse.

De fleste mennesker plages av stress en gang i blant. Personer som har alvorlige kroniske sykdommer, f.eks MS, kan i tillegg oppleve belastninger i forhold til sykdommen. Det er ikke uvanlig å være plaget med frustrasjon, oppgitthet, aggresjon og nedstemthet. Årsakene kan være usikkerhet omkring diagnosen, uforutsigbarhet i sykommen, alvorlighetsgraden, problemer med å utføre gjøremål man kunne før, økonomiske problemer, avhengighet av andre og problemer i familielivet.

Stress er en urgammel reaksjonsmåte, og har i løpet av menneskets utvikling vært helt nødvendig. Når vi blir stresset, sendes en rekke nervesignaler og hormoner ut i kroppen, og disse virker blant annet ved å øke hjertefrekvensen og sende blod til de store musklene. En viss grad av stress kan i enkelte situasjoner være hensiktsmessig, f.eks når du skal rekke bussen. Mye og vedvarende stress er plagsomt og belastende, og kan virke ugunstig inn på helsen. Noen MS-pasienter kan derfor ha god nytte av å lære seg å mestre stress.

For å kunne håndtere stress, må du først og fremst lære deg å kjenne igjen symptomene som oppstår. Noe av det du kan merke er sinne, vanskeligheter med å konsentrere deg eller hyppige følelsesmessige svingninger. Du merker kanskje hjertebank, og at du puster raskere. Håndflatene blir klamme, du begynner å svette og overreagerer lett.

Det er mange tiltak du kan gjøre selv for å håndtere stress bedre. Det finnes også ulike stressmestringskurs som kan være nyttige. Noe av det viktigste er å forsøke å ha positive tanker. Prøv å akseptere at sykdommen forårsaker hendelser i livet ditt som du ikke kan kontrollere. Avslappingsteknikker og ulike former for meditasjon kan være til hjelp for enkelte. Regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig hvile og søvn og et sunt kosthold, er ting som demper stress hos de aller fleste. Alkohol og avslappende medisiner har ingen plass i behandlingen av stress, og kan forverre problemet.