Multippel sklerose er en sykdom som angriper nerveceller i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet). Nervecellene i sentralnervesystemet er omgitt av et fettstoff som kalles myelin. Myelin beskytter nervetrådene (som isolasjonen rundt elektriske ledninger), og gjør at elektriske nervesignaler går raskt og i riktige baner. Multippel sklerose angriper myelinet, noe som forstyrrer nervesignalene og tilslutt ødelegger nervecellene. Dette kan forstyrre funksjonen i hjernen på ulike måter, med stor variasjon fra pasient til pasient. Men det er også noen fellestrekk og noen typiske sykdomsmønstre som etter hvert viser seg.
Hvem får MS?
De fleste som får MS er mellom 20 og 40 år, og det er flere kvinner enn menn som får sykdommen. I Norge er det ca 7.500 personer som har MS. Forekomsten varierer i ulike deler av verden, med mest MS finnes i områdene langt fra ekvator (tempererte områder). Nord-Europa og USA er blant de områdene med høyest forekomst. Enkelte folkeslag er mindre utsatt for å få MS enn andre. F.eks er det svært lav forekomst blant samer, indianere, inuitter, sigøynere og personer fra Afrika og Asia. Man kjenner ikke fullt ut årsakene til disse forskjellene, men både klimabetingede og genetiske faktorer synes å ha betydning.
