Ulnarisnerven er en av de tre hovednervene i armen og hånden (de andre er nervus medianus og nervus radialis). Nerven kan skades (klemmes) i hele sitt forløp fra skulderen og ned til hånden, men hyppigst skjer det i albuen og nest hyppigst i håndleddet^1,2. Nerven sørger for nerveimpulser til muskler i underarmen og hånden (motorisk innervasjon) og nervesignaler fra lillefingersiden (den ulnare delen) av hånden (sensorisk innervasjon, det vil si følesans).

Ulnarisnerven passerer albuen i en bengrop der den ligger lett utsatt til for slag og støt. Alle har vel opplevd såkalt "enkemannsstøt" en eller annen gang, med utstrålende smerter mot lillefingeren etter å ha støtt borti noe med albuen. Ulnarisnerven får seg da et støt, og smerten sprer seg langs nervens forsyningsområde.

Vedvarende plager fra ulnarisnerven er ingen hyppig tilstand, men den er heller ikke sjelden³. Like mange kvinner som menn rammes, og tilstanden ses hyppigst hos personer mellom 30 og 60 år. Tilstanden forekommer nesten aldri hos barn under 15 år.

De vanligste stedene der ulnarisnerven kan komme i klem (nervekompresjon), er på baksiden av albuen og på ulnarsiden i håndleddet. Klem mot nerven kan også skyldes arbeidsstilling med stadig trykk mot nerven i albuen, arrvev etter tidligere skade og lokale betennelsesforandringer, f.eks. ved leddgikt. Enkelte gravide kan også oppleve dette problemet, sannsynligvis på grunn av væskeopphopning i svangerskapet som medfører trykk mot nerven. Tilstanden angis å forekomme oftest hos tennisspillere, men snekkere som håndterer spikerpistol kan også utvikle tilstanden som følge av trykk fra pistolen mot nerven i hånden.

Både måten plagene starter på, og utviklingen av symptomene kan variere. De fleste kjenner ikke til at de har vært utsatt for noen skade eller press mot albue, underarm eller håndledd. Typiske symptomer er smerter og nummenhetsfølelse i den ulnare del av håndflaten, samt ringfingeren og lillefingeren. Dog er eventuelle smerter vanligere i underarmen og i albueregionen. Plagene forverres gjerne ved bøyning i albuen. Du merker sjelden noe til muskelsvinn, men du kan oppleve at du blir svakere i hånden når du griper etter noe, eller du har merket at lillefingeren ofte henger seg opp, blant annet når du skal putte hånden i lommen.

Legen stiller diagnosen på grunnlag av den typiske sykehistorien og funnene ved den fysiske undersøkelsen. Diagnosen kan bekreftes ved nerveledningsmålinger, EMG og nevrografi⁴. Nerveledningshastigheten vil være nedsatt. Noen ganger gjøres røntgenundersøkelser av håndleddet eller albuen. Unntaksvis tas CT eller MR.

I de aller fleste tilfeller går dette over av seg selv, men det kan ta flere uker. Det er viktig å fjerne årsaken til at tilstanden oppstod, hvis denne kan finnes. Press mot nerven i albuen må unngås. I tidlig fase kan det være aktuelt å endre på aktiviteter som kan være utløsende. En nattskinne kan også være hensiktsmessig i en periode. Eventuelle smerter kan forsøkes behandlet med et NSAID.

Ved vedvarende symptomer blir du henvist til spesialist for videre undersøkelse, og hos noen kan det bli nødvendig med operasjon. Operasjonen går ut på å lette trykket mot nerven.

Som sagt, hos de fleste går tilstanden over av seg selv i løpet av noen uker. Ved operasjon er også resultatene gode for 85-95%⁵. Noen personer må leve med symptomer selv etter operasjon. Ved nerveskader vokser nerven ut igjen med en hastighet av 1 mm per dag.

• EMG og nevrografi
• NSAIDs
Ulnarisskade - for helsepersonell