Raynauds syndrom er en tilstand med anfallsvis dårlig blodforsyning til fingre, tær eller sjeldnere nesetipp eller tungespiss. Anfallene (Raynauds fenomen) utløses ofte av kulde eller sterke følelser. Fingrene er mest utsatte og blir bleke og stive. De kan bli blå-grå (cyanotiske), men etter hvert blir de røde og hovne. Tilstanden kan gi smerter og i noen tilfeller også prikking og nummenhet. Varme gir ofte lindring. Mellom anfallene er fingrene som regel helt normale.

Raynauds syndrom er vanlig (4-8%) og forekommer noe hyppigere blant kvinner. Tilstanden debuterer ofte i 15-45 års alderen. Over 70% merker de første symptomene før de er 40 år.

Den egentlige årsaken er ukjent. I noen tilfeller spiller arv inn, særlig blant dem med tidlig debut av sykdommen. Arbeid med slag-/vibrasjonsverktøy øker risikoen for å få Raynauds sykdom.

Under anfallene trekker muskulaturen rundt pulsårene i fingrene eller tærne seg sammen. Dette fører til at mindre blod når frem til disse områdene, og de blir bleke og stive. Etter en stund åpner så blodårene seg mer enn vanlig, og dette medfører hevelse og rødfarge.

Raynauds syndrom forekommer i de aller fleste tilfeller (80-90%) uten annen sykdom, men det foreligger også en sekundær form - som altså skyldes en underliggende sykdom. Sekundær Raynaus sykdom kan opptre som en følge av andre sjeldne sykdommer i blodårer eller bindevev, etter skader og forgiftninger, eller etter infeksjoner og frostskader.

Det er flere ting du kan gjøre selv:

• Bruk av tobakk eller legemidler som kan redusere blodstrømmen i huden, bør unngås
• Viktigste behandling består i å holde seg varm på hender og fingre, det vil si at du bør bruke votter og hansker flittig
• Du bør unngå sårskader på fingrene
• Det er også viktig å bruke fuktighetskrem ved tendens til tørr og sprukken hud

Effekten av medikamenter er begrenset, og ingen medisiner kan helbrede tilstanden. Da forløpet stort sett er godartet, og de fleste pasienter er unge og ellers friske bør medikamenter derfor kun prøves hos pasienter med alvorlige symptomer. Det foretrukne preparatet er en såkalt kalsiumblokker, f.eks. nifedipin.

I alvorlige tilfeller der blodtilførselen under anfall er så uttalte at det dannes sår og hudskader, kan kirurgisk behandling forsøkes. Slik behandling består i å skjære over noen små nervetråder som virker på blodårene. Over 2/3 av pasientene blir bedre etter et slikt inngrep.

Tilstanden er i utgangspunktet ufarlig og fører ikke til andre konsekvenser enn plager under anfallene. De fleste vil imidlertid oppleve en langsom forverring av tilstanden etter som tiden går.

Noen unge pasienter med Raynauds syndrom rådes til å ta hensyn til sykdommen ved valg av yrke. Man bør for eksempel unngå å arbeide utendørs i streng kulde. Også yrker som krever betjening av vibrerende verktøy, frarådes.

Raynauds syndrom - for helsepersonell