Hva er infeksiøs endokarditt?

Hjerte - innvendig

Hjerte - innvendig

Infeksiøs endokarditt er en bakteriebetennelse (infeksjon) i årehinnen (endokard) inne i hjertet, der smitten (bakteriene) oftest har kommet med blodstrømmen. Hjerteklaffene, som er dekket av årehinnen, angripes. Disse klaffene har til oppgave å skille hjertekamrene fra hverandre som enveisventiler, og ved skade på dem vil hjertets pumpearbeide bli vanskeliggjort.

Sykdommen finnes både i en akutt, hurtig fremskridende form og i en subakutt form hvor symptomene bruker noe lengre tid på å utvikles. Symptomer på sykdommen kan være dårlig matlyst, vekttap, sykdomsfølelse, frysninger, kvalme og oppkast samt nattesvette.

I den vestlige verden er forekomsten av infeksiøs endokarditt 1,7-6,2 per 100.000 pasienter per år; altså en sjelden tilstand. Forekomsten er 10 ganger så høy hos narkomane (sprøytemisbrukere) som i den øvrige befolkning. Hos pasienter med hjertklaffproteser er forekomsten enda høyere.

Hva forårsaker infeksiøs endokarditt?

Infeksiøs endokarditt kan forårsakes av en rekke organismer, men mest hyppig er streptokokker, som er en bakterieart som normalt finnes i munnhulen. Sykdommen kan også forårsakes av andre bakterier og sopp (candida). Bakteriene kommer som oftest med blodstrømmen til hjertet, der de slår seg ned på hjerteklaffene. Her formerer de seg og danner gjerne vorteaktige utvekster. Disse utvekstene kan løsne, og føres med blodstrømmen som bakterie-blodpropper (bakterieemboli). Klaffene tar skade av betennelsen, noe som kan føre til at klaffene begynner å lekke og hjertets pumpearbeid blir tyngre, i verste fall så vanskeliggjort at det blir en livstruende tilstand.

Omtrent to tredjedeler av pasientene har en eller annen hjertedefekt, for eksempel medfødt hjertefeil, forut for infeksjonen. En slik hjertedefekt kan være uoppdaget før endokarditten oppstår.

Personer med spesiell risiko for endokarditt er pasienter med kunstige hjerteklaffer (proteser), med hjertefeil forårsaket av visse revmatiske sykdommer, medfødte hjertefeil, andre feil med hjerteklaffene, tidligere infeksiøs endokarditt, nedsatt infeksjonsforsvar, pasienter med innlagte katetre eller elektroder i blodårene, sprøytemisbruk.

Det har skjedd store endringer i årsakene til endokarditt. Kronisk revmatisk hjertesykdom er i dag i vestlige land en uvanlig årsak. Vanligere årsaker i våre dager er klaffesykdom hos eldre, intravenøst sprøytemisbruk, innsetting av kunstige klaffer,instrumentering inne i blodårene samtidig med økt forekomst av stafylokokkinfeksjoner. Nye bakterier påvises og multiresistente bakterier gjør behandlingen vanskeligere.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Kjennskap til at pasienten er i en risikogruppe kombinert med symptomer som nedsatt matlyst, vekttap, sykdomsfølelse, frysninger, kvalme, oppkast og nattesvette - kan gi mistanke om sykdommen. Noen ganger kan legen finne at det har oppstått en bilyd over hjertet eller at en tidligere bilyd har endret seg. Blodprøver, røntgen av brystkassen, ultralyd av hjertet og elektrokardiografi (EKG) bidrar til å fastslå diagnosen. Påvisning av bakterier i blodet bekrefter diagnosen.

Hvordan behandles tilstanden?

Behandlingen foregår på sykehus. Hensikten med behandlingen er å utrydde de bakteriene som forårsaker sykdommen og redusere faren for å få sykdommen senere. Det gis ulike typer antibiotika, som er medikamenter som dreper bakterier. Medikamentene gis i starten direkte i blodet (intravenøst) og behandlingstiden er ofte 4-6 uker. I opptil halvparten av tilfellene kan det bli aktuelt å utføre en operasjon etter at antibiotikabehandlingen er avsluttet, der man erstatter de angrepne hjerteklaffene med kunstige klaffer (klaffeproteser).

Hvordan går det med tilstanden over tid?

Infeksiøs endokarditt er en dødelig tilstand uten behandling. Med behandling overlever 70-80% av pasientene.

Komplikasjoner

  • Infeksjonen kan være vanskelig å få bukt med.
  • Bakterie-blodpropper kan løsne fra klaffene og føres med blodstrømmen til lungene eller andre deler av kroppen, der de kan sette seg fast i blodårer og dermed føre til skade.
  • De angrepne klaffene kan revne, noe som gjør at hjertet får store problemer med sitt pumpearbeid.
  • Det kan oppstå utposninger på hjerteveggen som kan revne.

Å leve med infeksiøs endokarditt

Mennesker som tilhører en risikogruppe for å få endokarditt (på grunn av medfødte hjertefeil, ervervede klaffefeil, klaffeproteser eller tidligere gjennomgått endokarditt) skal i noen tilfeller ha forebyggende behandling med antibiotika før inngrep som kan føre til at det kommer bakterier over i blodet (bakteriemi). Slike inngrep er først og fremst tannbehandlinger og inngrep i munnhule og svelg.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Kilder

Datoer

  • Publisert: 31.12.2001
  • Sist revidert: 19.02.2007
  • Sist endret: 08.11.2007

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård