Hjertet
Hjerte med angina
Hjertet er en kraftig muskel. Det indre av hjertet er delt opp i fire kammer, to forkammer og to hjertekammer. Oksygenfattig blod kommer inn i høyre forkammer og pumpes ut i lungekretsløpet fra høyre hjertekammer. Oksygenrikt blod kommer inn i venstre forkammer og pumpes ut i det store kretsløpet fra venstre hjertekammer. Hjertets muskelsammentrekninger styres og samordnes av elektriske signaler som passerer gjennom et elektrisk ledningsnett som ligger inne i hjertemuskulaturen.
Siden hjertet er en stor muskel som arbeider hele tiden, behøver det kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Denne tilførselen skjer via blodet. Fra første del av hovedpulsåren avgår to kransårer (høyre og venstre koronararterie) som forløper på utsiden av hjertemuskulaturen. Koronararteriene deler seg etter hvert opp i stadig mindre grener som "dukker ned" i muskulaturen og sørger for blodforsyningen til alle deler av hjertet.
Når vi anstrenger oss, må hjertet pumpe kraftigere og raskere for å bringe nok blod rundt til muskulaturen og de andre organene i kroppen. For å klare det, trenger hjertet mer næring og oksygen, derfor må også blodforsyningen til hjertet øke. Et friskt hjerte kan øke blodstrømmen til koronararteriene til det ni-dobbelte av hva den er i hvile.
Hva er angina pectoris?
Koronararteriene kan med årene bli trangere på grunn av avleiringer på innsiden av blodkarene (arteriosklerose). Det betyr at mindre blodmengder kan strømme gjennom arteriene. I hvile eller når vi ikke anstrenger oss noe særlig, er ikke dette noe problem. Derimot om vi anstrenger oss mye, kan blodstrømmen bli for liten til at hjertet får nok oksygen og næring. Det behøver imidlertid ikke å bety at hele hjertet lider under oksygenmangel. Noen arterier er som regel trangere enn andre, det betyr at områder av hjertet som får sin blodforsyning fra disse eller denne arterien, får for lite oksygen. Oksygenmangel i deler av hjertemuskelen gir brystsmerter.
Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av Nitroglycerin som smelter i munnen, gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter. En annen betegnelse på angina pectoris er stabil koronarsykdom.
Smertene beskrives som klemmende og sammensnørende. De kjennes bak brystbeinet og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene kommer lettere når det er kaldt og etter et stort måltid.
Det er omtrent 100.000-150.000 angina pasienter i Norge.
Hva forårsaker angina pectoris?
Hjertemuskelen er, som alt vev i kroppen, avhengig av stadig tilførsel av surstoff (oksygen) fra blodet (se tegning av hjertet). Smertene ved angina pectoris skyldes at hjertemuskelen får mindre oksygen enn den trenger, og slik oksygenmangel i muskulatur gir smerter.
Årsaken til at hjertet får mindre surstoff, er åreforkalkning og trange parti i blodårene som forsyner hjertet, de såkalte kransårene (se tegning av åreforkalkning). Når hjertet jobber hardere, krever det mer oksygen, og på grunn av det trange partiet kommer det ikke tilstrekkelig blod til den delen av hjertemuskelen som er avhengig av blod fra denne blodåren (se tegning av hjertet under angina-anfall). Dette er grunnen til at plagene forverres ved anstrengelser.
Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle angina pectoris:
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterol
- Røyking
- Diabetes type 1 og type 2
- Lite mosjon
- Tendens til å reagere med aggresjon på stress
- Arvelige faktorer
- Høy alder
Menn får gjerne angina pectoris i yngre alder enn kvinner.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av de typiske symptomer som foreligger. Dersom diagnosen er usikker, vil man foreta et belastnings-EKG. Dette er en test av hjertet som gjøres under sykling på ergometersykkel, og slik test vil i mange tilfeller bekrefte diagnosen. Ved noen få sykehus i Norge kan man også gjøre såkalt scintigrafisk undersøkelse av hjertet.
Røntgenkontrast-undersøkelse av blodårene (hjertekateterisering) viser nøyaktig hvilke blodårer som er tette, og grad av tetthet. Før en eventuell operasjon må man gjøre en slik undersøkelse.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og forebygge hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt tilstoppes blodåren helt. Den delen av hjertemuskelen som dermed mister blodforsyningen, dør og erstattes med bindevev som mangler evnen til å arbeide som en pumpemuskel - hjertet blir varig svekket med andre ord.
Egenbehandling
Det er flere ting du selv kan sørge for
- Reduser inntaket av fett
- Prøv å opprettholde eller å øke din fysisk aktivitet, men unngå store fysiske anstrengelser, spesielt i kaldt vær
- Hvis du slutter å røyke, er det like gunstig som å bruke forebyggende medisiner
Medikamentell behandling
Det er et stort utvalg av legemidler som kan anvendes ved angina pectoris:
- Nitroglyserin som smeltes under tungen, lindrer eller fjerner smertene i løpet av få minutter ved at blodårene utvides. Medisinen er ufarlig selv om du kan få plagsom hodepine etter tablettinntak de første dagene. Du bør ta nitroglyserin til anfallet er helt over, selv om det medfører behov for å ta mange tabletter uten pause. Nitroglyserin finnes også i en langsomtvirkende tablettform for å forebygge anfall
- Betablokkere minsker hjertemuskulaturens behov for oksygen, og kan derved ha akutt effekt. Betablokkere virker i tillegg forebyggende. I tillegg til eller i stedet for betablokkere brukes de to medikamentgruppene ACE-hemmere og kalsiumblokkere.
- Acetylsalisylsyre minsker risikoen for å utvikle hjerteinfarkt ved at det virker blodfortynnende
- Kolesterolsenkende medisiner (statiner) kan minske risikoen for å utvikle hjerteinfarkt ved å bremse utviklingen av åreforkalkning (aterosklerose) og dermed forebygge dannelse av blodpropper
Kirurgi
Dersom man ikke kommer til målet med medisiner og forebyggende tiltak, er det aktuelt med operasjon. Ved "bypass-operasjon" bruker man en blodåre fra leggen til å lage en ny vei forbi det trange stedet. Ved PCI-teknikken stikker man en tynn slange (kateter) inn i et blodkar i låret. Dette kateteret føres opp til hjertets blodårer (koronararteriene). En ballong i enden av slangen blåses opp når den er inne i det trange partiet. På denne måten kan man blokke ut trange blodkar. Det er også vanlig å sette inn en "armering" (et "stent") i blodåren for å hindre at den raskt blir trang igjen (se tegning av ballongdilatasjon og stenting).
Det diskuteres hva som er det beste inngrepet, PCI eller by-pass teknikk. PCI-teknikken er under utvikling og blir stadig bedre, men fortsatt ser det ut til at langtidsprognosen med by-pass-teknikk er noe bedre. På den annen side er by-pass kirurgi klart mer omfattende enn PCI.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Dersom tilstanden holder seg stabil, er prognosen god. Hvis tilstanden derimot endrer seg, slik at det skal mindre anstrengelser til for å utløse smertene, er dette et varsel om at det kreves intensivert behandling.
Angina kan føre til sykmelding og arbeidsuførhet, avhengig av i hvilken grad du er plaget og hva slags jobb du har. Tilstanden kan også føre til hjerteinfarkt som i verste fall kan være dødelig.
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, årsaker
- Angina pectoris, symptomer
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, undersøkelser og prøver
- Angina pectoris, behandling
- Angina pectoris, oppfølging og kontroller
- Ustabil angina pectoris
- Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
- Arteriosklerose
- Høyt blodtrykk
- Høyt kolesterol
- Røyking
- Diabetes type 1
- Diabetes type 2
- Scintigrafisk undersøkelse
- Hjerteinfarkt
- PCI-teknikken
- Hjerteinfarkt, animasjon
- Koronar angiografi, animasjon
- Blokking av koronararterie, animasjon
- Fjerning av plakk i koronararterie, animasjon
- Betablokkere
- Acetylsalisylsyre
- Statiner
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Postboks 4375 Torshov
0402 Oslo
Telefon:22 79 93 00 telefaks:22 22 38 33
Undervisningsprogram
Animasjoner
Videoer
- Belastnings-EKG - video
- Hjertekateterisering - video
Fakta
- Anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen.
- Smertene beskrives som klemmende og sammensnørende.
- Smertene ved angina pectoris skyldes at hjertemuskelen får mindre oksygen enn den trenger, og slik oksygenmangel i muskulatur gir smerter.
- Anfallene utløses av anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile.
- Årsaken til at hjertet får mindre surstoff, er åreforkalkning og trange parti i blodårene som forsyner hjertet.
- Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og forebygge hjerteinfarkt.
