Hva forårsaker angina?
Hjerte med angina
Angina betyr at vev i kroppen blir smertefullt som følge av for liten blodforsyning, og dette gjelder alt vev i kroppen. På folkemunne snakker man om angina som brystsmerter, men dette er med andre ord ikke helt korrekt. Den korrekte benevnelsen er da angina pectoris - smerter grunnet for dårlig blodforsyning til hjertet gjennom koronararteriene, de blodårene som sørger for blodforsyningen til hjertemuskelen.
Den vanligste årsaken til at hjertet ikke får nok blod, er åreforkalkning. Innen fagspråket kalles dette arteriosklerose, som i sin tur vanligvis er forårsaket av fettavleiringer i blodåreveggen - aterosklerose. Slike fettavleiringer i blodårene kalles gjerne plakk, og de kan forstyrre blodstrømmen i karene enten delvis eller helt. Forskning har avdekket at aktiviteter som røyking, et høyt kolesterolinnhold (en type fettstoffer) i blodet ditt, diabetes og høyt blodtrykk alle er ugunstige faktorer med tanke på å holde blodårene så friske som mulig.
En annen mulig årsak til såkalt ustabil angina er "kramper" i blodårene som forsyner hjertemuskelen. Når dette skjer, blir blodstrømmen gjennom disse blodårene såpass redusert at hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygen og næring, og angina-smerter oppstår. Hvis dette er forklaringen på dine brystsmerter, kalles tilstanden ofte for "variant-" eller "prinzmetal angina pectoris". Denne varianten kan gi angina-smerter i hvile uten at det foreligger noen opplagt utløsende årsak.
Andre mulige mekanismer kan være en blodpropp eller en ytre påvirkning som klemmer sammen en koronararterie, men også betennelse eller skade på en av disse blodårene kan forårsake angina. En tilstand som kalles mikrovaskulær angina kan også medføre dårlig blodforsyning fra de små blodkarene som omkranser hjertet.
Hvilke faktorer utløser anginasmerter fra hjertet?
Dersom du har anlegg for å få angina, er det enkelte forhold som i visse situasjoner kan utløse smertene. Dette gjelder fysisk anstrengelse eller trening, følelsesmessig stress eller det å utsettes for sterk kulde. Alle disse faktorene medfører økt belastning på hjertet - det må arbeide hardere og trenger derfor økt energitilførsel (bl.a. oksygen), det vil si økt blodtilførsel. Siden blodforsyningen som følge av trange blodårer er noe nedsatt, blir oksygentilførselen for liten og hjertet signaliserer det i form av brystsmerter.
En annen mekanisme som kan utløse anginasmerter, er om blodet ditt bærer med seg mindre oksygen enn du er vant til. Røyking eller opphold i tynn luft i store høyder kan skape denne situasjonen, slik at det bør unngås.
De bakenforliggende årsakene som øker risikoen for at du utvikler trange blodårer og angina, er flere, men en del av dem er vendbare slik at det aldri er for sent å legge om til bedre og sunnere vaner.
- Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes er tilstander som kan bedres gjennom en mer aktiv livsstil og et magrere kosthold.
- Røyking har en rekke uheldige virkninger - ikke bare øker det risikoen for at blodkarene skal bli tilstoppet, men det minsker også mengden oksygen som blodet klarer å bringe med seg, samt at nikotin i røyken også øker belastningen på hjertet.
- Stimulerende midler som kokain og amfetamin gir også økt belastning på hjertet og er derfor også skadelig (samt at de har en rekke andre uheldige effekter).
- Enkelte astmamedisiner, slankepiller (som skal øke forbrenningen) og noen slimhinneavsvellende midler kan også virke ugunstig med tanke på hjertet.
- Faktorer det er værre å gjøre noe med, er kjønn (menn er mer utsatt), alder (risikoen for hjerteproblemer øker jo eldre vi blir) og arv (at nære slektninger er plaget med hjerteproblemer øker også risikoen for at du vil gjøre det).
Med andre ord er det aldri for sent å skifte til sunnere livsvaner, men jo tidligere du legger om til en helsegunstig livsstil, jo større er gevinsten!
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, oversikt
- Angina pectoris, symptomer
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, undersøkelser og prøver
- Angina pectoris, behandling
- Angina pectoris, oppfølging og kontroller
- Ustabil angina pectoris Angina pectoris - for helsepersonellUstabil angina pectoris - for helsepersonell
