Hvis du har stabil angina pectoris, vil fastlegen din be deg komme til regelmessige kontroller. Legen vil følge utviklingen av tilstanden din nøye slik at det tidlig kan settes i verk ny utredning dersom du opplever hyppigere anfall, mer uttalte plager eller at mindre belastninger skal til for å utløse anginaanfall.
Kontrollene vil innebære at legen er opptatt av å høre deg fortelle om det er tegn til forverring av tilstanden din eller om risikofaktorer har endret seg. Ved den fysiske undersøkelsen vil legen legge vekt på å lytte på hjertet, kontrollere pulsen, sjekke blodtrykket, følge med på vekten din, eventuelt ta et EKG, eventuelt måle kolesterol og sjekke at du ikke utvikler diabetes. Ut fra all denne informasjonen vil legen bedømme om det er grunnlag for å endre behandlingen eller om du bør henvises til hjertespesialist.
Kontroll hos hjertespesialist
Ved tegn til forverring av din angina vil fastlegen konferere med hjertespesialist eller henvise deg til en sådan. Foruten å snakke med deg og undersøke deg kan hjertespesialisten gjøre en del tilleggsundersøkelser. Det dreier seg i første rekke om å gjøre en belastningsundersøkelse (arbeids-EKG) og foreta en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Hvis disse undersøkelsene gir mistanke om forverring av tilstanden, at en eller flere av hjertemuskelens blodårer (koronararteriene) er blitt trangere, vil du sannsynligvis bli henvist til hjertekateterisering.
Hjertekateteriseringen vil avklare om det foreligger forsnevringer som trenger blokking - enten det er tidligere ubehandlede forsnevringer, eller det er forsnevringer som er blitt blokket eller stentet før. Dette er ulempen med denne typen inngrep, de kan ikke stanse åreforkalkningen, slik at det over tid er risiko for at koronararterier som er blitt blokket, blir trange igjen (restenoserer). Det finnes dessverre ingen helbredende behandling mot åreforkalkningen, men livsstilsråd og medisiner kan bremse utviklingen.
Egenbehandling
Uansett utfall av kontrollen hos fastlegen eller hjertespesialisten er det helt avgjørende at du er iherdig med å korrigere risikofaktorer gjennom å følge nedenstående leveråd, samt å ta de forordnede medisinene. Målet er å unngå angina, hjerteinfarkt eller plutselig død. Selv om du ikke kan unnslippe aldringen og arvede risikofaktorer, så er det en lang rekke risikofaktorer som du selv kan kontrollere.
Leveråd for å bedre risikofaktorene
- Ikke røyk! Ikke bruk snus eller skrå!
- Er blodtrykket ditt forhøyt, er det viktig at du tar de foreskrevne medisinene
- Senk fettinnholdet i blodet gjennom fornuftig kosthold, fysisk aktivitet og eventuelt bruk av kolesterolsenkende medisiner
- Unngå å bli overvektig
- Få god kontroll over blodsukkeret ditt dersom du har diabetes
- Alkohol må nytes med moderasjon - ikke mer enn 1-2 drinker daglig
- Unngå store og tunge måltid der du føler deg "stappmett" etterpå
- Unngå ekstreme følelsesmessige belastninger og sterkt stress
- Mosjoner regelmessig, men ikke overdriv! Unngå store og plutselige belastninger. Tren heller jevnt enn rykkvis. Har du tidligere trent hardt, bør du nå moderere deg. Har du ikke har trent tidligere, bør du øke belastningene over tid og ikke gå for tøfft på
- Albyl-E anbefales for de fleste i form av en daglig dose. Det reduserer risikoen for hjerteinfarkt. Dersom du ikke tåler Albyl-E, bør du diskutere med legen din om du bør ta en alternativ medisin
Prognosen
Den vanligste og alvorligste komplikasjonen til angina pectoris (koronarsykdom) er hjerteinfarkt og plutselig død som følge av hjertestans. Fremtiden avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden din, omfanget av en eventuell skade på hjertemuskelen fra tidligere hjerteinfarkt og risikoen for rytmeforstyrrelser i hjertet.
Hvis du ikke har skade på hjertemuskelen og din angina lindres ved hvile, er prognosen god. Ved å endre eller bedre risikofaktorene vil risikoen for å få et fremtidig hjerteinfarkt minske. Mange eksperter tror at det er mulig å reversere åreforkalkningen gjennom fornuftig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og endring av andre risikofaktorer.
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, oversikt
- Angina pectoris, årsaker
- Angina pectoris, symptomer
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, undersøkelser og prøver
- Angina pectoris, behandling
- Ustabil angina pectoris Angina pectoris - for helsepersonellUstabil angina pectoris - for helsepersonell
