Nyoppdaget angina pectoris
Angina pectoris er en tilstand som kan få alvorlige følger, fordi angina kan være en forløper til hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Men hos mange er tilstanden stabil, den forverrer seg lite og de kan leve med sin angina i mange år uten at det oppstår komplikasjoner.
Diagnosen kan i de fleste tilfeller stilles med stor sikkerhet av allmennlegen på bakgrunn av en typisk sykehistorie. Kroppsundersøkelsen, blodprøver og EKG kan hjelpe allmennlegen til å fastslå om det foreligger skade på hjertet, samt å påvise eventuelle risikofaktorer for hjertekarsykdom. Blodprøve til undersøkelse på diabetes og måling av kolesterolinnholdet i blodet er også undersøkelser som allmennlegen bestiller.
For å avklare alvorlighetsgraden av angina pectoris, vil det ofte være nødvendig å henvise deg til en hjertespesialist med tanke på eventuell videre utredning. I første omgang vil det være aktuelt å få tatt et arbeids-EKG og eventuelt få utført ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Unormale funn kan medføre behov for ytterligere utredning og eventuelt behandling - først og fremst i form av hjertekateterisering.
EKG og arbeids-EKG
EKG er en ufarlig og smertefri undersøkelse som gjøres på alle som mistenkes å ha hjertesykdom. Undersøkelsen registrerer de elektriske spenningene i hjertet. Under normale forhold fremviser EKG'et et bestemt mønster. Avvik fra dette mønsteret kan være uttrykk for sykdom eller skade i hjertet. I tillegg gir EKG informasjon om hjerterytmen og om hjertet er overbelastet (forstørret). De fleste allmennlegekontor er utstyrte med EKG.
Ved angina vil et ordinært EKG være normalt fordi hjertet fungerer normalt i hvile ved angina pectoris. Derimot vil EKG'et kunne vise typiske anginaforandringer hvis det blir registrert mens du anstrenger deg (arbeids-EKG). Dog er det ikke alltid at arbeids-EKG viser forandringer selv om det foreligger angina pectoris. Arbeids-EKG utføres av hjertespesialister og indremedisinere både utenfor og i sykehus. Ved sterk mistanke om angina, men normalt arbeids-EKG, vil du bli henvist til hjertekateterisering.
Et unormalt arbeids-EKG kan gi informasjon om hvor alvorlig anginatilstanden er og denne informasjonen er avgjørende for om hjertespesialisten henviser deg til hjertekateterisering.
Ekkokardiografi
Ultralyd av hjertet kan være en nyttig undersøkelse for å avklare om det er underliggende sykdom i hjertet eller om det er skader på hjertet som skyldes at du har hatt hjerteinfarkt. Enkelte hjerteinfarkt er nemlig "stumme", de kan forløpe helt uten symptomer.
Undersøkelsen kan gjennomføres som såkalt stress-ekkokardiografi når det ikke er mulig å gjennomføre belastningstester på ergometersykkel eller tredemølle. Legene bruker da et medikament (dobutamin) som øker belastningen på hjertet, og man registrerer hvordan hjertet reagerer på denne belastningen.
Utredning i sykehus
Dersom du blir lagt inn på sykehus i forbindelse med et kraftig anginaanfall, vil det vanligvis bli tatt en del andre undersøkelser også.
Røntgen av brystet
Et røngenbilde av lungene og hjertet ditt vil som regel kunne avsløre om størrelsen på hjertet er som forventet, og om det foreligger væske i lungene. Dette er forandringer som er uttrykk for aktuell eller tidligere skade på hjertet (hjerteinfarkt), men forekommer ikke ved nyoppstått angina pectoris - med mindre anginaen din har gått over til å bli et hjerteinfarkt. Røntgenundersøkelsen er også viktig for å utelukke andre forklaringer på brystsmertene dine.
Blodprøver
Det eksisterer ingen blodprøve som kan avsløre angina pectoris med sikkerhet, men blodprøver brukes til å påvise eller avkrefte hjerteinfarkt. Også legene i sykehuset vil være opptatte av å kartlegge underliggende risikofaktorer, noe som blant annet innebærer måling av kolesterol.
Myokardscintigrafi
Denne undersøkelsen er ikke tilgjengelig ved alle sykehus. Undersøkelsen kan være aktuell ved usikre funn ved belastnings-EKG. Scintigrafi av hjertet er en ublodig isotopundersøkelse av hjertet (bruk av en ørliten dose radioaktivt stoff). Undersøkelsen gjennomføres med bruk av datateknikk som gjør det mulig å lage snittbilder av hjertet (computertomografi).
Hjertekateterisering
Dette er den mest nøyaktige undersøkelsen av hjertemuskelens blodårer (koronararteriene). Undersøkelsen innebærer at et tynt plastkateter føres inn i pulsåren i lysken, føres opp til hjertet og ut i koronararteriene. Kontraststoff sprøytes ut i koronararteriene samtidig som det tas bilder. Legene vil da kunne påvise og lokalisere eventuelle innsnevringer på årene. Hvis innsnevringene lar seg behandle med blokking av årene, gjøres det i samme seanse.
Vil du vite mer?
- Angina pectoris, oversikt
- Angina pectoris, årsaker
- Angina pectoris, symptomer
- Angina pectoris, når bør du søke hjelp
- Angina pectoris, inndeling
- Angina pectoris, behandling
- Angina pectoris, oppfølging og kontroller
- Ustabil angina pectoris Angina pectoris - for helsepersonellUstabil angina pectoris - for helsepersonell
