Hjertet
Hjertet er en kraftig muskel. Det indre av hjertet er delt opp i fire kammer, to forkammer og to hjertekammer. Oksygenfattig blod kommer inn i høyre forkammer og pumpes ut i lungekretsløpet fra høyre hjertekammer. Oksygenrikt blod kommer inn i venstre forkammer og pumpes ut i det store kretsløpet fra venstre hjertekammer. Hjertets muskelsammentrekninger styres og samordnes av elektriske signaler som passerer gjennom et elektrisk ledningsnett som ligger inne i hjertemuskulaturen.
Siden hjertet er en stor muskel som arbeider hele tiden, behøver det kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Denne tilførselen skjer via blodet. Fra første del av hovedpulsåren avgår to kransårer (høyre og venstre koronararterie) som forløper på utsiden av hjertemuskulaturen. Koronararteriene deler seg etter hvert opp i stadig mindre grener som "dukker ned" i muskulaturen og sørger for blodforsyningen til alle deler av hjertet.
Når vi anstrenger oss, må hjertet pumpe kraftigere og raskere for å bringe nok blod rundt til muskulaturen og de andre organene i kroppen. For å klare det, trenger hjertet mer næring og oksygen, derfor må også blodforsyningen til hjertet kunne øke. Et friskt hjerte kan øke blodstrømmen til koronararteriene til det ni-dobbelte av hva den er i hvile.
Hva er angina pectoris?
Koronararteriene kan med årene bli trangere på grunn av avleiringer på innsiden av blodkarene (arteriosklerose). Det betyr at mindre blodmengder kan strømme gjennom arteriene. I hvile eller når vi ikke anstrenger oss noe særlig, er ikke dette noe problem. Derimot om vi anstrenger oss mye, kan blodstrømmen bli for liten til at hjertet får nok oksygen og næring. Det behøver imidlertid ikke å bety at hele hjertet lider under oksygenmangel. Noen arterier er som regel trangere enn andre, det betyr at områder av hjertet som får sin blodforsyning fra disse eller denne arterien, får for lite oksygen. Oksygenmangel i deler av hjertemuskelen gir brystsmerter.
Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av anstrengelser, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av Nitroglycerin som smelter i munnen, gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter.
Smertene beskrives som klemmende og sammensnørende. De kjennes bak brystbeinet og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene kommer lettere når det er kaldt og etter et stort måltid.
Det er omtrent 100.000-150.000 angina-pasienter i Norge.
Hva er ustabil angina pectoris?
I noen tilfeller kan angina pectoris oppstå i løpet av kort tid og forverre seg raskt. Brystsmerter kan komme i hvile, ved små anstrengelser, etter måltid eller om natten. En slik tilstand med hurtig forverrelse og uttalt angina defineres som ustabil angina pectoris. Tilstanden omtales også som et truende hjerteinfarkt. Hos mange er ustabil angina pectoris en forløper til hjerteinfarkt. Ved hjerteinfarkt blokkeres blodtilførselen til en del av hjertet nesten fullstendig, og denne delen av hjertemuskelen dør og erstattes med bindevev som mangler evnen til å kunne trekke seg sammen. Hjertet blir derfor svakere etter et hjerteinfarkt. Hjerterytmeforstyrrelser er et annet problem. Slike forstyrrelser kan oppstå i det oksygenfattige vevet eller som følge av elektriske forstyrrelser i hjertets elektriske ledningsnett, som også kan rammes av oksygenmangel.
Ustabil angina pectoris kan således være en farlig tilstand. Dels kan det føre til akutt hjerteinfarkt, dels alvorlige rytmeforstyrrelser og noen ganger plutselig død.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen bygger i all hovedsak på sykehistorien. Det vil si de symptomer og tegn som du selv merker. Ved raskt økende brystsmerter av den beskrevne typen bør du ta kontakt med lege snart. Som regel vil det være aktuelt å legge deg inn på sykehus til observasjon og behandling. EKG og blodprøver vil avklare om det er angina eller om det er oppstått et akutt hjerteinfarkt. I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å ta bilder av koronararteriene dine i forbindelse med hjertekateterisering (se video).
Hvordan behandles ustabil angina pectoris?
Formålet med behandlingen er å lindre smertene og bedre sirkulasjonen i koronararteriene. Du får beskjed om å ta det med ro, du blir lagt til sengs, får oksygentilførsel og sterke smertestillende medisiner (opiater). Du vil få ulike typer hjertemedisiner. Disse vil dels bidra til å minske belastningen på hjertet, dels styrke hjertet, dels utvide blodårene. Du vil også få blodtynnende medisiner som skal forhindre at blodet levrer seg og blokkerer de trange koronararteriene.
Tidlig etter innkomsten vil legene vurdere om du bør få utført utblokking av koronararterien(e) som er blitt trang - inngrepet kalles i dag perkutan koronar intervensjon (PCI). Andre betegnelser er hjertekateterisering og såkalt koronar angioplastikk. Jo høyere legene vurderer din risiko for alvorlig sykdom og forløp, jo riktigere er det å gjøre PCI. Helst vil man gjøre det innen 24 timer.
Ved PCI føres et kateter inn i den trange blodåren, åren vides ut og i de fleste tilfeller vil man sette inn et stent. Et stent er en type armering som skal forebygge at blodåren raskt lukker seg igjen. Andre ganger kan det bli nødvendig med en åpen hjerteoperasjon der man skifter ut den eller de årene som er trange (bypass).
Hvordan går det?
Ved tidlig og riktig behandling er utsiktene for et godt utfall de beste. Tilstanden kan også noen ganger bedre seg selv. Noen får imidlertid hjerteinfarkt, og noen dør dessverre. De aller fleste overlever. Klarer man å unngå at det oppstår hjerteinfarkt, er leveutsiktene gode.
