Diagnosen hjerteinfarkt er i de fleste tilfeller enkel å stille, men noen ganger kan det være vanskelig. De medisinske kravene for å stille diagnosen sikkert er at det foreligger en typisk økning av troponin i blod, og at det i tillegg er enten symptomer som gir mistanke om infarkt, typiske forandringer på EKG eller påvist blokkering av blodåre ved røntgen-undersøkelse (PCI).
De første undersøkelsene
Et hjerteinfarkt starter som regel akutt, men forløpet vedvarer over timer. For hvert minutt som går før oppstart av behandling, jo større skade påføres hjertet. Derfor må du søke hjelp så raskt som mulig, hvis du mistenker at du har et hjerteattakk - det vil si symptomer på hjerteinfarkt.
I noen tilfeller er diagnosen rimelig klar allerede før du transporteres til sykehuset. Sykehistorien din, funnene som allmennlege og/eller ambulansepersonell gjør, samt resultat av EKG tatt på stedet, kan i mange tilfeller med stor sikkerhet gi diagnosen.
På sykehuset vil de raskt gjøre en første vurdering av tilstanden din. Dersom du er i stand til å svare for deg, vil de spørre deg ut om symptomene. De vil undersøke deg, og det legges stor vekt på å undersøke puls, blodtrykk, sirkulasjon, hjerte og lunger.
Ved ankomsten på sykehuset vil det bli tatt EKG for å se etter tidlige tegn på utvikling av hjerteinfarkt. En rask diagnose er avgjørende for å kunne starte behandling så tidlig som mulig. Hvis legene tror du er i ferd med å få et hjerteinfarkt, vil du ved ankomst i sykehuset og de følgende dager bli grundig undersøkt med tester som med høy sikkerhet kan si om du har hatt et hjerteinfarkt.
Blodprøver
Rutinemessige blodprøver inkluderer å telle antall blodceller (bl.a. hvite blodceller) samt å analysere kjemiske stoffer i blodet.
Infarktmarkører. Når hjertemuskelen skades, frigis visse muskelproteiner til blodstrømmen, og de kan måles. Forhøyede verdier av noen av disse proteinene er ensbetydende med at det foreligger et akutt hjerteinfarkt. Gjentatte målinger av disse markørene nyttig, særlig hvis EKG'et ikke viser et sikkert hjerteinfarkt.
Troponin-stigning hos en pasient med brystsmerter er ensbetydende for hjerteinfarkt. Nivået stiger 6-8 timer etter at hjerteinfarktet begynner, og de kan forbli forhøyet så lenge som en uke. Til en viss grad kan nivået av troponin brukes til å forutsi risikoen for komplikasjoner. Nivået kan også være nyttig når det skal bestemmes hvilken behandling du bør få. I tillegg måles også et enzym som heter CK-MB. Dette enzymet stiger først noen timer etter celleskaden og normaliserer seg i løpet av 24 timer etter at hjerteinfarktet oppstod.
EKG
Denne testen registrerer hjertets elektrisk aktivitet, noe som vises i et karakteristisk grafisk mønster. Hvert hjerteslag har et bestemt mønster. Avvik fra dette mønsteret kan gi informasjon om hjertets tilstand. Undersøkelsen er trygg og uten ubehag, og den tar bare noen få minutter. Elektroder festes på armene, bena og brystet. Elektrodene fanger opp elektriske impulser fra hjertet ditt og framstiller dem grafisk. EKG-forandringer typiske for hjerteinfarkt kan noen ganger ses tidlig i forløpet, men EKG kan også være normalt i starten og undersøkelsen må gjentas. Noen ganger kan gamle EKG-forandringer gjøre det vanskelig å tyde EKG.
Ekkokardiogram
Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen bruker lydbølger for å skape et bilde av hjertet, et bilde som så overføres til en TV-skjerm. Dette er en trygg og nyttig test som er uten ubehag. Ekko kan vise forandringer i hjertets oppbygning, slik som forandringer i hjerteveggens bevegelser.
Et hjerteinfarkt er en skadet hjertevegg. Ekko kan vise unormal forstørrelse (hypertrofi) eller utposning på hjerteveggen (aneurisme). Ekko kan også synliggjøre komplikasjoner til et hjerteinfarkt som klaffeproblemer, sprekkdannelse i hjertemuskelen eller opphopning av væske i hjerteposen (perikardial væske). Den viktigste informasjonen som ekko kan gi, er å bestemme den såkalte "ejeksjonsfraksjonen". Dette er et mål på hjertemuskelens styrke. Denne informasjonen kan brukes til å forutsi prognosen til hjerteinfarktet og til å bestemme videre behandling.
Koronar angiografi
Dette er den beste testen til å påvise blokkeringer i koronararteriene. Undersøkelsen utføres ofte på personer med vedvarende smerter og som ikke har fått blodtynnende medisiner for å gjenåpne den blokkerte arterien. Ved noen sykehus tas pasienten direkte til kateterisering etter at de har gjennomgått den første legeundersøkelsen.
En langt, tynt plastrør (kateter) føres inn i blodbanen via et innstikk i lyskearterien eller i en arterie i armen. Kateteret føres så opp til hjertet. Under røntgengjennomlysning leter legen seg frem til åpningen til koronararteriene. Fargestoff sprøytes inn i arteriene slik at blodårene er tydelige på røntgen (se video).
Koronar angiografi er en undersøkelse som foregår inne i blodårene. Undersøkelsen kan være årsak til alvorlige komplikasjoner, men når de utføres av en erfaren lege, er risikoen for komplikasjoner liten.
Et angiogram er den beste undersøkelsen til å fastslå hvilken behandling som er mest passende: Medisin, blokking av blodåren (angioplastikk), innsetting av armering i den tette åren (stenting) eller bypass-kirurgi.
Belastningstester
En belastningstest utføres noen ganger før du forlater sykehuset. Undersøkelsen foretas etter at du er blitt stabil og har kommet deg fra hjerteinfarktet og/eller behandlingen. En fysisk belastningstest består i at det tas et EKG mens hjertet belastes (f.eks. du går på en tredemølle). Visse forandringer i EKG-et kan bety mulig blokkering av en koronararterie. En slik belastningstest er 60-70% sikker når det gjelder å forutsi risikoen for fremtidige hjerteattakk. Hvis belastningstesten viser alvorlige blokkeringer, kan det være påkrevd med (ny) koronar angiografi for å bekrefte diagnosen og fastsette behovet for ytterligere behandling.
Scintigrafisk stress-testing er en annen form for belastningstest. Den bruker et spesielt kamera som gransker blodstrømmen etter at en ørliten dose med radioaktivt stoff (en isotop) er sprøytet inn i koronararteriene. Testen måler blodstrømsmengden som når de ulike delene av hjertemuskelen gjennom koronararteriene. På samme måte som den fysiske belastningstesten tas bildene mens hjertet settes under "stress". Hvis en spesiell koronararterie er helt eller delvis blokkert, vil den delen av hjertet som får blodtilførsel fra denne arterien fremtre som en "kald flekk" på bildene, fordi ingen radioaktive isotoper når dette området. Denne testen er ganske nøyaktig til å påvise blokkering av en koronararterie. Den ørlille mengden radioaktivitet som anvendes, betraktes som harmløs.
Vil du vite mer?
- Hjerteinfarkt, oversikt
- Hjerteinfarkt, hva skjer i hjertet
- Hjerteinfarkt, årsaker
- Hjerteinfarkt, risikofaktorer
- Hjerteinfarkt, symptomer
- Hjerteinfarkt, når søke lege
- Hjerteinfarkt, behandling
- Hjerteinfarkt, komplikasjoner
- Hjerteinfarkt, rehabilitering
- Hjerterehabilitering
- EKG
- EKG-forandringer typiske for hjerteinfarkt
- Ultralydundersøkelse av hjertet
- Scintigrafisk stress-testing
Illustrasjoner
- Hjerteposen
- Hjertekateterisering - video
- Fysisk belastningstest (Belastnings EKG) - video
