Diabetes forekommer i to former. Type 1-diabetes som i de fleste tilfeller oppstår hos unge mennesker og må behandles med insulin. Type 2-diabetes som debuterer i voksen alder, og som bare unntaksvis behandles med insulin. Begge formene kan med tiden kompliseres med skader på de mindre blodårene, noe som etterhvert kan gi skader på synet, nervene i kroppen og nyrene. I tillegg kommer økt risiko for hjertekarsykdommer.

Nyreskade ved diabetes betegnes på fagspråket diabetisk nefropati. Tilstanden er karakterisert ved økt utskillelse av protein (albumin) i urinen hos en person med diabetes, og som ikke har annen nyresykdom. De fleste som får nyreskade ved diabetes, har samtidig skade på synet (retinopati), og de har høyt blodtrykk.

Animasjon av diabetisk nefropati

Vi skiller mellom to grader av nyreskade. Mikroalbuminuri er en tilstand med begrenset proteintap via nyrene. Makroalbuminuri er en tilstand med betydelig proteintap i nyrene og er uttrykk for at det er oppstått større skader på nyrene. Dersom det foreligger mikro- eller makroalbuminuri, er det stor sannsynlighet for at det foreligger andre av de overnevnte skader som følge av mangeårig og ofte dårlig kontrollert diabetes.

Nyreskade som følge av diabetes er den ledende årsaken til kronisk nyresykdom hos pasienter aktuelle for nyretransplantasjon, og tilstanden er forbundet med økt hjertekar dødelighet. Tilstanden rammer med tiden ca. 20-40% av pasienter med diabetes type 1 og 2.

Mikroalbuminuri utvikler seg over tid til makroalbuminuri, dog er det ingen lovmessighet som tilsier at alle får makroalbuminuri, og med riktig behandling er det også noen som får normalisert nyrefunksjonen. Idag ser det ut til at 30-45% av pasienter med mikroalbuminuri utvikler makroalbuminuri (proteinuri) over en 10 års periode, et lavere tall enn tidligere sannsynligvis på grunn av bedre behandling.

Nyreskaden skyldes at diabetessykdommen med årene medfører endringer i nyrene. Små blodårer blir trangere, og de delene av nyrene som filtrerer ut urinen (glomeruli og nefroner) blir forandret og fungerer dårligere. Den nedsatte nyrefunksjonen medfører økt utskillelse av proteinet albumin i urinen, noe vi altså kan påvise ved en enkel undersøkelse av urinen. Nyreskaden ved diabetes øker med varigheten av diabetes, med dårlig regulert diabetes og arvelige faktorer spiller også inn. Høyt blodtrykk, røyking, høye kolesterolverdier og sammensetningen av kosten er medvirkende risikofaktorer.

Diagnosen stilles ved påvisning av albumin i urinen. Urinprøven kan tas når som helst. Det er ikke nødvendig å samle all urin i ett døgn slik man gjorde tidligere. Vanlige teststrimler som legekontoret (eller du selv) bruker, påviser albumin i størrelsesorden 100-300 mg/L. Hvis denne testen ikke viser albuminuri, benyttes en annen prøve som er i stand til å påvise mindre mengder albumin i urinen (mikroalbuminuri). Det er viktig å oppdage mikroalbuminuri så tidlig som mulig, slik at behandlingen kan intensiveres og du kan unngå forverring av nyreskaden. Stigende albuminverdier i urinen betyr i de fleste tilfeller økende nyreskader (diabetisk nefropati) både ved type 2- og ved type 1-diabetes.

Undersøkelse på mikroalbuminuri bør utføres årlig på pasienter med diabetes. Ved type 1-diabetes bør kontrollen starte etter 5 år med sykdommen, eller tidligere ved dårlig kontroll over sykdommen. Ved type 2-diabetes bør kontrollene starte ved diagnosetidspunktet - fordi ca. 7% av dem allerede har mikroalbuminuri på dette tidspunktet - og deretter årlig.

Det er viktig at den årlige kontrollen av urinen på mikroalbuminuri ikke blir tatt dersom du har urinveisinfeksjon, blod i urinen, akutt febersykdom, har nettopp utført kraftige fysiske anstrengelser, hatt kortvarig svært høyt blodsukker, har dårlig kontrollert høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Da vil prøven kunne vise albuminuri som skyldes en forbigående økning i proteinmengden i urinen, og som ikke skyldes større skader på nyrene.

Siden nyreskade bare er en av mange komplikasjoner til diabetes, er det viktig at legen gjør en grundig undersøkelse av deg ved årskontrollen. Det legges vekt på om du selv har merket tegn til synsforstyrrelser, nedsatt følesans i føtter eller hender, om du får smerter i brystet ved anstrengelser eller smerter i bena ved gange over en viss distanse.

Ved legeundersøkelsen kontrolleres blodtrykk, hjerte, lunger, sirkulasjon i bena, eventuelt øynene (ofte blir denne kontrollen overlatt til øyelege).

Foruten urinprøve tas det også blodprøver til undersøkelse på blodsukker, langtidsblodsukker (HbA_1c), nyrefunksjon og kolesterol.

De fleste pasienter med type 1-diabetes kontrolleres av spesialister ved sykehusene. Men dersom du går til kontroller hos allmennlege, vil det være aktuelt å henvise deg til spesialist dersom du har tegn til nyreskade. Når det gjelder pasienter med type 2-diabetes, vurderes henvisningsindikasjon i forhold til andre risikofaktorer og behandlingsmål. Som en hovedregel bør du henvises når nyrefunksjonen (kreatininverdien) er klart nedsatt.

Hovedmålet med behandlingen er å forebygge nyreskade. Dersom det likevel utvikler seg mikroalbuminuri, er målet å forhindre forverring av skaden fra mikroalbuminuri til makroalbuminuri og nefropati.

Grunnlaget for forebygging av diabetisk nefropati er behandling av tilstandens kjente risikofaktorer, faktorer som samtidig er kjente risikofaktorer for hjertekarsykdom: Høyt blodsukker, høyt blodtrykk, røyking og høyt kolesterol.

Behandlingen av blodsukkeret har som mål å holde langtidsblodsukkeret (HbA_1c) under 7%. Behandlingen av blodtrykket har som mål å få blodtrykket under 130/80 mmHg eller enda lavere (125/75) dersom det skilles ut større mengder protein fra nyrene og nyrefunksjonen er nedsatt. Det har vist seg at streng kontroll av blodtrykket kanskje er det aller viktigste ved behandlingen. Det er også viktig å forhindre at du får urinveisinfeksjoner, at du bruker medisiner som kan skade nyrene, at du misbruker smertestillende midler (paracetamol), at du unngår å bli utsatt for røntgenkontrastmidler mange ganger, og legene vil være tilbakeholdne med å gjøre undersøkelser gjennom urinrøret ditt.

Gjennom slik forebyggende behandling hindres utviklingen av mikroalbuminuri eller videreutvikling fra mikroalbuminuri til makroalbuminuri. Det reduserer også dødeligheten av hjertekarsykdommer hos pasienter med type 1- og 2-diabetes.

Målet er å hindre ytterligere forverring av nyrefunksjonen hos pasienter med makroalbuminuri og forekomst av hjertekarsykdom. Behandlingsprinsippene er de samme som de som brukes i forebyggingen av nyreskade, men flere samtidige behandlinger og mer intensive regimer brukes.

Intensiv kontroll og behandling av blodsukkeret og blodtrykket står helt sentralt. Ofte benyttes også tablettbehandling for å senke kolesterolet ditt. Disse behandlingene medfører at du må bruke både tre og fire og noen ganger enda flere medikamenter samtidig. Røykeslutt er også en viktig del av behandlingen. Det kan være aktuelt å anbefale at du bruker Albyl-E daglig for å forebygge hjertekarsykdom.

Det ser også ut til at du bør være enda mer kritisk til kostholdet. I korttidsstudier er det vist at kyllingkjøtt, som den eneste kjøttkilden (større andel flerumettede fettsyrer), reduserer albuminutskillelsen og kolesterolet. Du bør derfor overveie å bruke magert kjøtt som kylling, som den eneste kjøttkilden i kosten din.

Det viktigste er å forebygge utvikling av nyreskade. Men dersom du utvikler mikroalbuminuri, kan du med riktig og intensiv behandling forhindre at det utvikler seg nyreskade. Og selv i de tilfeller hvor det er oppstått større nyreskade, kan intensiv behandling bremse utviklingen og forhindre komplikasjoner.

• Type 1-diabetes
• Type 2-diabetes
• Retinopati
• Høyt blodtrykk
Diabetisk nefropati - for helsepersonell