Sårdannelse på foten til pasienter med type 1- eller type 2-diabetes er vanlig, det hemmer de daglige funksjoner og det kan for noen føre til amputasjon av foten. Tilhelte sår kommer ofte tilbake. Behandlingen er vanskelig, krever ekspertise og rettes mot infeksjon, nedsatt sirkulasjon i føttene og unormal trykkbelastning som følge av nerveskade og begrenset leddbevegelighet. Tross behandling blir sårene ofte kroniske.

Forekomsten av diabetiske fotsår i Skandinavia varierer i ulike studier mellom 3% og 8%. Livstidsrisikoen for at en pasient med diabetes får fotsår, er opptil 15%. En svensk studie har vist at behandlingen av et diabetisk fotsår koster 154.000 norske kroner.

Amputasjon er en vanlig konsekvens av et diabetisk fotsår og omtrent 85% av alle amputasjoner hos diabetikere skyldes et diabetisk fotsår. I Skandinavia registreres det ca. 10-11 diabetiske amputasjoner per 100.000 innbyggere, det vil si at det utføres ca. 400-500 amputasjoner totalt per år i Norge hos pasienter med diabetes mellitus. Dødeligheten ved slike inngrep er omkring 10% fordi pasientene er gamle, har som regel utbredt hjertekarsykdom og andre komplikasjoner.

Mangeårig og/eller dårlig regulert diabetes vil hos mange føre til skader på nervene i føttene (perifer nevropati). Nerveskaden gjør at følesansen i føttene blir stadig dårligere, og du registrerer ikke smerter og ubehag. Det medfører unormalt trykk på områder av foten. Sammen med nedsatt sirkulasjon som følge av diabetes, mister huden evnen til å motstå slike belastninger, og det oppstår sår. Andre medvirkende faktorer til begynnende sårdannelse er tidligere sår og amputasjoner, dårlig syn, begrenset bevegelighet i ledd, tykk og forhornet hud på føttene, generelle hjertekarsykdommer.

Graden av åreforkalkning i bena og føttene (perifer arteriosklerose) er den viktigste faktoren som bestemmer om et diabetisk fotsår skal gro. Skade er den hyppigste utløsende faktoren, først og fremst som følge av trange og upassende sko. Straks hudbarriæren er brutt, er det en rekke faktorer som bidrar til svekket tilheling.

Nerveskader oppstår ved diabetes som følge av høye blodsukkerverdier. De små blodårene som forsyner selve nerven med blod, blir trange (arteriosklerotiske) og blodforsyningen til nerven dårlig. Skadene på fotens nerver rammer følelsen i føttene (sensibiliteten), svekker små muskler i foten (motoriske utfall) og gjør at sirkulasjonen i foten blir enda dårligere. Nedsatt følesans medfører tap av signaler som skal beskytte foten, og det svekker oppmerksomheten om begynnende eller eksisterende sår. Skadene på fotens små muskler svekker bevegelsene i foten, og du mister evnen til å fordele trykket på ulike steder av foten. Resultatet blir hudfortykkelse (callus) på steder med stor belastning. I neste omgang fører hudfortykkelsen til ekstra dårlig blodforsyning i området under den tykke huden, det tykke hudpartiet trykker på blodårene, noe som skader huden og underhuden. På grunn av nevropatien er disse sårene ofte smertefrie. Du registrerer ikke skaden og vil fortsette å belaste foten. Slik vil såret forverres. Tilstanden øker også risikoen for infeksjon, beinbetennelse og brudd i små bein i foten (Charcot-fot).

Diagnosen er som regel lett å stille siden du har hatt diabetes i mange år. Ved legeundersøkelsen vil legen konstatere at du har et fotsår samtidig som sirkulasjonen og nervefunksjonen i foten er sterkt redusert. Det er vanskelig å kjenne pulsen i lysken/knehasen/foten. Sammenligning av blodtrykket i armen og ved ankelen viser at blodtrykket er mye lavere ved ankelen. Nervefunksjonen kan kartlegges ved såkalt monofilament-test. Ofte foreligger det dessuten flere feilstillinger i foten i form av hammertær, klotær, hallux valgus, hulfot og nedsatt leddbevegelighet - noe som er med på å øke risikoen for trykkskader og sår.

Såret er som regel på undersiden av foten. Det kan være ganske stort og dypt. Sårbunnen er ofte tørr og ren, og sårkanten består gjerne av hard og fortykket hud. Er såret rødt og hissig, og det verker, foreligger infeksjon. Legen vil kunne føre en sonde inn i såret. Kommer sonden i kontakt med bein, er det ensbetydende med betennelse i beinvevet (osteomyelitt), noe som stiller store krav til behandlingen.

Andre undersøkelser som det kan være behov for, er bakterieprøve. På sykehuset vil det være aktuelt å måle tåtrykk, ta røntgenbilde, ev. gjøre ultralydundersøkelse, ev. måle oksygenmetningen i blodet i foten.

Ved mange sykehus i landet har man etablert et såkalt diabetisk fotteam. Medlemmer av et diabetesfotteam kan være endokrinolog (hormonspesialist)/indremedisiner, karkirurg/kirurg/ortoped, diabetessykepleier, ortopediingeniør og fotterapeut. Ved behov må nevrolog, infeksjonsmedisiner og hudlege tilkalles. Fotteamet tar seg av høyrisikopasienter og fotsårpasienter. Om ikke det finnes et fotteam ved ditt sykehus, vil det likevel være helsepersonell der med ekspertise på dette feltet.

Det har vist seg at man klarer å redusere antall sår og amputasjoner når diabetikere behandles av tverrfaglige team som tar seg av både forebyggende tiltak og behandling.

Det grunnleggende er god behandling av din diabetes for å forhindre utvikling av diabetisk fotsår. Det innebærer et sunt kosthold, eventuelt at du klarer å holde deg i en viss fysisk aktivitet og at blodsukkeret er under god kontroll.

Dersom det har oppstått et sår, er det helt avgjørende at du får avlaste trykket mot såret og en får kontroll med eventuell infeksjon. Såret må bedres gjennom riktig bandasjering, bruk av lokale salver og fjerning av fortykket hud. Lykkes man med å tilhele såret, må oppmerksomheten rettes mot hvordan en skal unngå at du får et nytt sår. Sårbehandling krever samhandling mellom ulike yrkesgrupper og mellom nivåer i helsetjenesten - jfr. diabetisk fotteam.

Trykkavlastning

Lokal sårbehandling

Infeksjonsbehandling

Gjenoppretting av sirkulasjonen

Det aller viktigste er at du klarer å holde en god kontroll med din diabetes. Du bør dessuten prøve å være fysisk aktiv, du bør bruke bena. Du bør gå regelmessig til fotterapeut for fotpleie og neglepleie. Du må jevnlig undersøke føttene dine for å se etter tegn til sårdannelse, og hvis det er tegn til sår, må lege kontaktes. Du må foreta regelmessig fotvask (ikke ved sår). Du må ikke gå barfot eller barbeint i skoene, og du må bruke fuktighetskrem ved tørr hud.

Som vi startet med å si, dette er for mange en alvorlig tilstand. Når først et diabetisk fotsår har oppstått, kreves det iherdig og langvarig behandling fra et bredt sammensatt ekspertteam og fra deg selv. Likevel ender tilstanden for mange med at foten/leggen må amputeres.

• Type 1-diabetes
• Type 2-diabetes
• Callus
Diabetisk fotsår - for helsepersonell