Antidiabetika er tabletter som kan senke blodsukkeret (glukose). Forutsetningen for at tabletter virker, er at bukspyttkjertelen fortsatt kan produsere insulin. Det er tilfelle ved type 2-diabetes, men ikke ved type 1-diabetes. Det finnes flere ulike typer antidiabetika.

Animasjon om diabetesmedisiner

De medikamentene som finnes på markedet er glibenklamid (Euglucon^®, Glibenclamid^®), glipizid (Mindiab^®), glimepirid (Amaryl^®, Glimepirid^®). Medikamentene i denne gruppen stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin. Disse medikamentene velges hos slanke pasienter med diabetes. Preparatene kan i noen tilfeller gi lavt blodsukker, og ved gjentatte slike episoder må en redusere dosen eller bytte til et annet preparat. Medikamentene kan gi vektøkning. Kombinasjon med enkelte andre legemidler kan forsterke den blodsukkersenkende effekten. Det gjelder sulfonamider (antibiotika), giktmedisiner, betablokkere, cimetidin (magesårmedisin) og alkohol.

Du starter forsiktig med en halv eller en hel tablett av minste tablettstyrke. Etter hvert trappes dosen forsiktig opp. Preparatene kan kombineres med andre diabetesmedikamenter som metformin, akarbose og insulin.

Metformin finnes i handelen som Glucophage^® og Metformin^®. Preparatet er oftest førstevalg, særlig hvis pasienten er overvektig. Metformin bedrer virkningen av insulin som finnes i blodet ved å øke opptaket i muskulaturen og redusere frigjøringen av glukose fra leveren. I tillegg reduserer metformin dessuten mengden av visse fettstoffer i blodet. Preparatet gir sjelden lavt blodsukker og gir mindre vektøkning enn sulfonylurea. Det er vist å redusere forekomsten av hjertekarsykdommer.

Du starter forsiktig og øker med 1/2 tablett per uke inntil oppnådd ønsket effekt eller til maksimaldosen er nådd (3 g). Bivirkninger kan være nedsatt matlyst, kvalme, magesmerter og diaré. Medikamentet skal brukes forsiktig ved svikt i hjerte, nyre eller lever, ved nedsatt allmenntilstand og ved alkoholisme. Det kan gi mangel på vitamin B₁₂ (må kontrolleres) og vektreduksjon (bør derfor ikke gis til magre diabetikere). Preparatet kan kombineres med sulfonylurea, akarbose og insulin.

Preparater som finnes på markedet er NovoNorm^® (repaglinid) og Starlix^® (nateglinid). Dette er korttidsvirkende insulinfrisettende medikamenter. De senker blodsukkernivået raskt ved å stimulere utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen.

Preparatene kan gi lavt blodsukker. Du må ta medisinen ved hovedmåltidene. Ved oppstart av behandingen må du kontrolleres med 1-2 ukers mellomrom for å finne riktig dose. Preparatet kan kombineres med insulin.

Glucobay^® er det eneste preparatet i denne gruppen. Preparatet forsinker nedbrytningen og dermed oppsugingen av karbohydrater i tarmen. Blodsukkeret stiger da mindre etter måltid. Det kan være velegnet ved tidlige former for diabetes hvor hovedproblemet er økt blodsukkerstigning etter måltidene. Det forsinker muligens utviklingen av type 2-diabetes blant pasienter med nedsatt glukosetoleranse (forstadiet til diabetes). Medikamentet må tas til måltidet for å virke. Det har noe mindre effekt enn sulfonylurea og metformin. Akarbose kan kombineres med andre antidiabetiske medikamenter eller insulin. Det kan gi mageplager, særlig luftbesvær, og må ikke brukes ved tarmsykdom.

Dette er de nyeste tilskuddene av antidiabetika. Kalles også glitazoner. Foreløbig er det registrert to preparater i denne gruppen: Avandia^® (rosiglitazon) og Actos^® (pioglitazon). Virkningen av disse medikamentene er at de øker følsomheten for insulin i vevene. De bidrar med andre ord til at man skal få mer virkning av det insulinet man har i kroppen. Den blodsukkersenkende effekten av disse preparatene er på samme nivå som de øvrige medisinene. Preparatene er beregnet å være et tillegg til andre antidiabetika, og anbefales ikke brukt som eneste behandling. Tiazolidindioner skal heller ikke benyttes av pasienter som bruker insulin.

En langtidsstudie er nylig presentert. Resultatene er ikke overbevisende, noe som tilsier fortsatt tilbakeholdenhet med bruk av disse preparatene. De kan kombineres med alle andre blodglukosesenkende medikamenter, men ikke sammen med insulin. En samlestudie viser at rosiglitazon kan være forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt og muligens for død av hjertekarsykdom. Funnene i studien var ikke veldig sterke, så det manes til omtenksomhet, men ikke forbud mot bruk av medisinen. Mer forskningsdata behøves før man kan trekke noen sikker konklusjon.

Denne gruppen inneholder to medikamenter: Januvia^® (sitagliptin) og Galvus (vildagliptin). Preparatene brukes til å bedre effekten av behandlingen med metformin, når diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med metformin ikke gir god nok behandlingseffekt. Gliptiner kan også brukes i kombinasjon med glitazoner hos pasienter med diabetes mellitus type 2 hvor bruk av glitazoner er hensiktsmessig, når diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med glitazoner alene ikke gir god nok kontroll.

Gliptiner påvirker andre hormoner som deltar i sukkeromsetningen i kroppen enn insulin (inkretiner). Virkningen er at blodsukkeret stiger mindre i forbindelse med måltid. Preparatene kan forårsake lavt blodsukker.

Det eneste preparatet som finnes, er Byetta^® (exenatid). Medikamentet stimulerer bukspyttkjertelen til økt insulinproduksjon og fører til økt opptak av glukose i muskel- og fettvev. Det demper også matlyst og gir økt metthetsfølelse. Bivirkninger er kvalme, oppkast og diaré.

Insulin regnes egentlig ikke som et antidiabetikum og kan kun brukes i sprøyteform. Insulindosen settes like under huden, ofte på låret eller på magen. Det er særlig aktuelt å bruke hos yngre type 2 diabetikere. Bruk av insulin hos pasienter med type 2-diabetes må alltid vurderes når behandlingsmålene ikke nås ved hjelp av kost, mosjon og tabletter. Kroppsvekten øker ofte ved start av insulinbehandling. Siden vektreduksjon er en viktig del av behandlingen ved type 2-diabetes, vil man derfor være tilbakeholden med tidlig oppstart hos overvektige. Vekttap hos disse kan redusere behovet for medikamentell behandling i høy grad.

• Type 2-diabetes
• Senkomplikasjoner ved diabetes
• Hvorfor du bør slutte å røyke
• Sunt kosthold
• Hvorfor du bør slutte å røyke
• Fysisk aktivitet ved diabetes
• Fysisk aktivitet, praktiske råd
• Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved type 2-diabetes
• Lavt blodsukker (hypoglykemi) ved type 2- diabetes
• Medikamentbehandling, type 2-diabetes
• Insulinbehandling, type 2
• Insulinbehandling ved infeksjoner
• Diabetesmedisin og hjertesykdom
• Diabeteskontroll, type 2
• Grønn resept ved type 2-diabetes - en meget lang pasientutskrift
• Norges Diabetesforbund
Type 2-diabetes - for helsepersonell