Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som skilles ut i blodet. Det har en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Når blodsukkeret stiger, øker utslippet av insulin. Når blodsukkeret synker, minker utslippet av insulin.

Insulin har to hovedvirkninger. For det første stimulerer insulin cellene til å ta opp sukker (glukose) fra blodet, og bidrar på den måten til å senke blodsukkeret. I cellen kan sukkeret brukes som "drivstoff" for cellens mange oppgaver, eller det kan lagres gjennom omdanning til glykogen. Den andre hovedvirkningen insulin har, er å påvirke leverens produksjon av glukose. Når blodsukkeret er høyt og mengden insulin i blodet stiger, vil insulin bremse leverens frigivelse av glukose. Motsatt når blodsukkeret er lavt og insulinmengden synker, vil leverens frigivelse av glukose øke.

Ved type 2-diabetes brukes insulin når man ikke oppnår behandlingsmålene med kost, mosjon og tabletter. Særlig yngre type 2-diabetikere vil før eller senere ende opp med insulinbehandling.

God kontroll av blodglukosenivået fjerner symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi), hindrer ukontrollert og farlig blodsukkerstigning og reduserer risikoen for øyeskader, nyreskader og nerveskader. Det mangler fortsatt vitenskapelig dokumentasjon for at god blodsukkerbehandling gir færre hjertekar hendelser.

Animasjon av insulinbehandling

Oppstart med insulin medfører ofte at man samtidig stopper tablettbehandlingen. Noen ganger velger likevel legen å fortsette med tabletter (metformin) ved siden av insulin. Som regel startes det med en lav kveldsdose (10-14 IE, internasjonale enheter) med middels langsomtvirkende insulin. Du må måle fastende blodsukker hver morgen den første tiden. Dersom fastende glukose tre dager etter hverandre er:

• Høyere enn 10 mmol/l
  • Øk kveldsdosen med 6 IE
• 8-10 mmol/l
  • Øk kveldsdosen med 4 IE
• 6-8 mmol/l
  • Øk kveldsdosen med 2 IE
• 4,5-6 mmol/l
  • Fortsett med samme dose
• Lavere enn 4,5 mmol/l eller nattlig føling
  • Reduser kveldsdosen med 2 IE

Dersom kveldsdosen er høyere enn 60 IE, bør du sammen med legen vurdere å starte med en morgendose. Det blir nå mer vanlig å gi 1-2 doser ferdig blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin til måltid (frokost og mellom kl 18-21) for å forhindre blodsukkerstigning etter matinntak. Dosen(e) økes og justeres i forhold egenmålinger av blodsukkeret. Det fastende blodsukkeret bør ligge mellom 5 og 6 (mellom 6 og 9 hos pasienter over 80 år) mmol/l. Dersom blodsukkeret utover dagen er for høyt, økes morgendosen på samme måte. Ofte må insulindosene reduseres noe når blodsukkeret er normalisert.

Etter en tid må lege og pasient sammen vurdere om behandlingsmålet er nådd. Er allmenntilstanden blitt bedre? Er behandlingsmålet for HbA_1c oppnådd? Hos noen vil det være nødvendig med tillegg av hurtigvirkende insulin, vanligvis før frokost og før middag. Noen pasienter med type 2-diabetes kan benytte mangeinjeksjons-behandling med hurtigvirkende insulin før alle måltider og middels langsomtvirkende før sengetid.

Mange får vektøkning når de begynner med insulin. Det er en av grunnene til at legen din kan være tilbakeholden med å sette deg på insulin. Vektøkning er ugunstig for helsen din. Det øker risikoen for fremtidige komplikasjoner.

Dersom kveldsdosen med insulin fører til for høye glukoseverdier i løpet dagen, kan behandlingen intensiveres med morgendose middels til langtidsvirkende insulin. Kontrollmål glukosen før middag. Ved behov for justering av insulindosen følger du anbefalingene ovenfor.

Dersom 2-doseregime gir for høye verdier etter middag og om kvelden, kan du supplere med hurtigvirkende insulin før middag (3-doseregime). Start med 4 IE før middag. Øk dosen inntil blodglukose 2 timer etter måltid er lavere enn 10 mmol/l.

Mangeinjeksjonsbehandling er vanlig ved type 1-diabetes, og brukes hos noen med type 2-diabetes. Du tar da to doser med middels/langtidsvirkende insulin og hurtigvirkende insulin til hvert måltid.

Insulindosen må som regel økes ved febersykdom og annen alvorlig akutt sykdom uten feber. Dosen må kanskje økes med 25-100% - dette avgjøres ved egenmålinger (se eget informasjonsskriv).

• Diabetes, animasjon
• Type 2-diabetes
• Senkomplikasjoner ved diabetes
• Nerveskader i føttene
• Hvorfor du bør slutte å røyke
• Sunt kosthold
• Fysisk aktivitet ved diabetes
• Fysisk aktivitet, praktiske råd
• Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved type 2-diabetes
• Lavt blodsukker (hypoglykemi) ved type 2- diabetes
• Medikamentbehandling, type 2-diabetes
• Insulinbehandling, type 2
• Insulinbehandling ved infeksjoner
• Diabeteskontroll, type 2
• Grønn resept ved type 2-diabetes - en meget lang pasientutskrift
• Norges Diabetesforbund
Type 2-diabetes - for helsepersonell