Hva er type 2-diabetes?
Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.
Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved type 2-diabetes, eller aldersdiabetes, produserer kroppen for lite insulin eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (kalles insulinresistens).
Type 2-diabetes debuterer gjerne etter 40 års alderen, men kan også opptre tidligere. I Nord-Trøndelag fant forskerne i en stor befolkningsundersøkelse i 2007-08 at ca. 5% av alle menn og knapt 4% av alle kvinner over 20 år hadde type 2-diabetes. 80-90% har type 2-diabetes. Sannsynligvis er forekomsten av uoppdaget type 2-diabetes minst like høy. Det er anslått at totalt 265.000 personer har diabetes mellitus i Norge I tillegg antas det at ca. 250.000 personer har forstyrrelser i sukkeromsetningen (nedsatt glukosetoleranse).
De siste 30 årene har det vært en tredobling i antall pasienter med diabetes mellitus. Sykdomsforekomsten øker med økende alder, og blant dem over 70 år har ca 10% diabetes. På verdensbasis har ca. 250 millioner voksne personer diabetes type 2, og det tilkommer 7 millioner nye tilfeller per år.
Asiatiske innvandrere har en høy forekomst av type 2-diabetes i ung alder.
Hva forårsaker type 2-diabetes?
Type 2-diabetes er kjennetegnet ved en relativ mangel på og dårlig virkning av insulin. Dette hormoner produseres i bukspyttkjertelen. Det er mange årsaker til type 2-diabetes, men de viktigste har med livsstil og arv å gjøre. Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsak til type 2-diabetes. 60-70% av pasientene er overvektige. Særlig magefedme er ugunstig, og risiko for diabetes øker med økende grad av overvekt. Motsatt vil vektreduksjon kunne begrense eller forhindre utvikling av diabetes.
Trolig spiller arv inn ved at man arver et anlegg for å få diabetes, mens livsstilsforhold vil være avgjørende for om man utvikler sykdommen. Hvis en av foreldrene har type 2-diabetes, er livstidsrisikoen for å få sykdommen ca 40%.
Diabetes mellitus opptrer ofte sammen med andre livsstilssykdommer som forhøyet blodtrykk, fedme (særlig rundt magen) og forstyrrelser i sammensetningen av fettstoffer i blodet. Noen medikamenter som kortisonpreparater, visse vanndrivende medikamenter og betablokkere (hjertemedisin) kan forverre sykdomsbildet. Tegn til diabetes under svangerskap kan disponere for utvikling av type 2-diabetes senere i livet.
Hvordan diagnostiseres type 2-diabetes?
I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer, men noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte. Etter hvert medfører et høyt blodsukker at det oppstår typiske symptomer som tørste og vekttap. Unntaksvis kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma.
I tidlig fase er det få funn ved legeundersøkelse. Det er viktig for legen å undersøke hjerte, lunger, blodtrykk, føtter og nervene i føttene. Over tid er det risiko for utvikling av skader i disse organene. Ved tegn på slike organskader bør behandlingen intensiveres.
Diagnosen stilles ved måling av blodsukker: Dersom fastende blodsukker er høyere enn 7 mmol/l i to påfølgende prøver, er diagnosen sikker. Langtidsblodsukkeret, HbA1c, er en blodprøve som tas på legekontoret, og som viser på hvilket nivå blodsukkeret i snitt har ligget de siste ukene. I tillegg til målinger av blodsukkeret er det viktig å måle kolesterol, og hos personer over 50 år bør det tas EKG.
Hvor bra bør blodsukkeret være?
Dersom du har fått konstatert at du har diabetes, bør du anskaffe deg et enkelt apparat til å måle blodsukkeret og lære deg å måle det. I tillegg bør det sjekkes ved regelmessige kontroller hos lege.
- Under 80 år
- Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom 5-6 (mmol/L)
- Blodsukker ellers i døgnet bør være 4,5-10 (mmol/L)
- Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 7%
- Over 80 år
- Fastende blodsukker bør være 6-9 (mmol/L)
- Blodsukker ellers i døgnet bør være 6-12 (mmol/L)
- Dette tilsvarer HbA1c lavere enn 9%
Hvordan behandles type 2-diabetes?
Målet med behandlingen er å gjøre deg symptomfri, høyne livskvaliteten og sikre en normal livslengde. Dessuten er det viktig å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig lavt eller høyt blodsukker. På lengre sikt vil en unngå utvikling av diabetiske senkomplikasjoner. Særlig gjelder det sykdom i hjerte og blodårer.
Generelt om behandling
God kontroll av blodsukkeret reduserer forekomsten av nerveskade, nyreskade og skade på netthinnen i øyet. Trolig medfører god blodsukkerkontroll også redusert risiko for hjertekarsykdommer. Dersom du i tillegg har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, er det viktig at disse tilstandene også behandles. Avholdenhet fra røyking er et av de viktigste forebyggende tiltakene.
Totalrisiko
Det er totalrisikoen for å utvikle hjertekar-komplikasjoner som betyr mest når du og legen skal bestemme hvor iherdig din diabetes skal behandles. Totalrisiko er summen av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, inaktivitet og arvelig belastning i form av hjertekarsykdom i familien. Jo flere av disse faktorene du har, jo større vil gevinsten være av en god og nøye behandling.
Behandlingen består i et sunt kosthold, vektreduksjon hvis du er overvektig, regelmessig mosjon, slutte å røyke, medikamenter.
Kosthold og vektreduksjon
Vektreduksjon er den viktigste behandlingen ved type 2-diabetes. Det er ikke snakk om å sette deg på noen form for diett eller diabeteskost. Målet er at du skal ha et sunt kosthold og daglig være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Det betyr flere ting:
- Inntak av melk, fine bakevarer, poteter, ris, pasta og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter, frukt og grønnsaker
- Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del av innholdet, bør unngås i den daglige kosten
- Inntaket av umettet fett som vi finner bl.a. i fisk og planter, bør økes på bekostning av mettet fett som vi bl.a. finner i kjøtt
- Grønnsaker kan spises fritt
- Ved overvekt må det totale energiinntaket reduseres
- Kunstige søtningsmidler kan brukes fritt
- Forsiktig søtning med sukker går også greit
Mosjon
Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret. Mosjon er dessuten nødvendig for å klare å gå ned i vekt, og det forebygger utvikling av komplikasjoner fra blodårer og hjertet. Alle pasienter som har mulighet til det, bør utføre en form for moderat aktivitet minst 30 minutter daglig.
Røyking
Sigarettrøyking synes å gjøre insulinet mindre effektivt. Røyking er dessuten en betydelig risikofaktor for å få hjerte-karsykdom. Du bør derfor slutte å røyke.
Medikamentell behandling
Såfremt blodsukkeret ikke er betydelig forhøyet, bør du forsøke i 2-4 måneder med andre tiltak (kost, vekt, mosjon) før behandling med medikamenter startes. Alle medikamenter (antidiabetika) virker raskt, men du må trappe dosen langsomt opp for å finne den riktige dosen. Virkningen av medikamentene kan bli dårligere med tiden, og for noen pasienter vil sprøytebehandling med insulin gi bedre kontroll over tilstanden. Dog er legen ofte tilbakeholden med å starte insulinbehandling, da slik behandling gjerne har en ugunstig effekt på mulighetene til vektreduksjon.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Kostbehandling og vektreduksjon kan hos mange lenge være tilstrekkelig behandling. Hos de fleste forverres tilstanden over tid, og mange må etter hvert bruke antidiabetiske medikamenter, eventuelt også insulin. God behandling minsker risikoen både for akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner. Risikoen for hjertekarsykdom er økt 2-4 ganger i forhold til normalbefolkningen. Diabetes som oppstår etter 70 års alderen, påvirker i liten grad livslengden.
Komplikasjoner
En akutt komplikasjon er for lavt blodsukker eller hypoglykemi. Den oppstår bare hos pasienter som bruker medisiner mot sukkersyke, og forekommer hyppigst ved insulinbehandling. Men også bruk av sulfonylurea (eks. Mindiab) kan noen ganger utløse en slik situasjon.
En annen akutt komplikasjon er for høyt blodsukker med utvikling av koma. Det er en sjelden tilstand som helst opptrer hos pasienter over 70 år med type 2-diabetes. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt med tiltakende slapphet, redusert bevissthet og tegn på uttørring. Utløsende årsak er gjerne infeksjon, hjerteinfarkt eller hjerneslag, ev. inntak av vanndrivende, kortisonpreparater eller store mengder sukkerholdige leskedrikker.
Senkomplikasjoner skyldes avleiringer på innsiden av små blodkar. Dette gir nedsatt blodtilførsel og medfører skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne, nerver. Diabetikere er dessuten utsatt for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene.
Oppfølging
En systematisk oppfølging er viktig og bør bestå av egenkontroll og regelmessige kontroller på legekontoret. Egenkontrollen innebærer for de fleste å måle blodsukkeret selv. Det kan være fornuftig å føre måleresultatene i en dagbok. Minst en gang i uken bør du måle blodsukkeret - fastende og to timer etter måltid.
Kontroller på legekontoret foregår vanligvis hver 3.-4. måned, men det er ikke nødvendig med legekontroll hver gang.
Vil du vite mer?
- Type 2-diabetes
- Senkomplikasjoner ved diabetes
- Hvorfor du bør slutte å røyke
- Sunt kosthold
- Hvorfor du bør slutte å røyke
- Fysisk aktivitet ved diabetes
- Fysisk aktivitet, praktiske råd
- Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved type 2-diabetes
- Lavt blodsukker (hypoglykemi) ved type 2- diabetes
- Medikamentbehandling, type 2-diabetes
- Insulinbehandling, type 2
- Insulinbehandling ved infeksjoner
- Diabeteskontroll, type 2
- Diabetes, animasjon
- Grønn resept ved type 2-diabetes - en meget lang pasientutskrift
- Norges Diabetesforbund Type 2-diabetes - for helsepersonell
Fakta
- Type 2-diabetes debuterer gjerne etter 40 års alderen (aldersdiabetes) og er kjennetegnet ved en relativ mangel på og dårlig virkning av insulin.
- De viktigste årsakene til diabetes type 2 har med livsstil og arv å gjøre.
- I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer, noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte.
- Høyt blodsukker medfører på sikt tørste og vekttap.
- God kontroll av blodsukkeret er viktig, både i form av egenkontroll og regelmessige kontroller på legekontoret.
- Målet med behandlingen er å gjøre deg symptomfri, høyne livskvaliteten og sikre en normal livslengde.
- Kostbehandling og vektreduksjon kan hos mange lenge være tilstrekkelig.
