Egg har lavt purin-innhold.

Puriner er viktige bestanddeler i kroppens celler. Puriner er nitrogenholdige og inngår som nødvendige bestanddeler i cellenes gener (DNA og RNA). Puriner tilføres i kosten, men kroppen har også evne til å produsere en rekke puriner selv. Normalt skjer det stadig en fornying av kroppens celler, gamle celler dør og nye dannes. Når celler dør, vil puriner fra cellekjernen komme over i blodet. Her brytes de gradvis ned og omdannes ved hjelp av en rekke enzymer til sluttproduktet urinsyre. Denne syren har ingen viktig funksjon i kroppen, og overskuddet utskilles gjennom nyrene. Hos pasienter med urinsyregikt er det for mye urinsyre i blodet, og hos mer enn 90% skyldes det at nyrene ikke skiller stoffet ut effektivt nok. Dette kan man bøte på ved å redusere inntaket av puriner. Behandlingen går ut på å forsøke å redusere inntaket av matvarer med høyt purininnhold.

• Raffinert korn og kornprodukter, cornflakes, lyse brødsorter, pasta, mel, sagogryn, kaker
• Melk, melkeprodukter og egg. Melkeprodukter virker å ha en gunstig effekt for å unngå urinsyregikt.
• Smør, flerumettet margarin og andre fettprodukter
• Frukt, nøtter, peanøttsmør
• Salathode, tomater, grønnsaker (Grønnsaker med særlig høyt purin innhold er listet under)
• Supper laget av grønnsaker med lavt purin-innhold, men uten kjøtt eller kjøttkraft
• Vann, saft og sukkerfri brus

• Alle slags typer kjøtt inklusive innmat og sjømat
• Kjøttekstrakter og feite sauser
• Gjær og gjærekstrakter, øl og alkoholiske drikker
• Bønner, erter, linser, havregryn, spinat, asparges, blomkål og sopp. Ny forskning tyder på at risikoen knyttet til inntak av grønnsaker, er mindre enn man tidligere har trodd.

Obs! Det kan medføre et større inntak av purin å spise store porsjoner mat med lavt purin-innhold, enn det er å spise en liten porsjon mat med høyt purin-innhold.

I studier er det funnet at en rekke kostrelaterte faktorer bidrar til å øke risikoen for urinsyregikt. Disse kostelementene behøver ikke nødvendigvis å ha et høyt purininnhold.

• Alkohol. Spesielt øl og konsentrert alkohol, i mindre grad vin
• Kjøttrik kost (særlig rødt kjøtt) og sjømat. Eks. ansjos, sardiner, brissel, nyrer, lever, kjøttekstrakter
• Søt brus og fruktdrikker. Regelmessig inntak av søt brus, fruktdrikker eller fruktoserike drikker basert på rosiner, appelsiner og epler, øker risikoen for gikt hos menn. Bruk av sukkerfri brus var ikke forbundet med økt risiko for gikt

• Kostomlegging
  • Purininntaket bør reduseres. Dette oppnås ved å unngå kjøtt og feite sauser. Tidligere advarsel om forsiktighet med rasktvoksende grønnsaker bekreftes ikke i nyere studier
  • Reduser inntaket av fett, sukker og alkohol. Vær særlig forsiktig med øl og konsentrert alkohol, innmat, blodmat, ansjos og sardiner, reker og bønner
  • Sukkerholdige fruktdrikker eller sukret mineralvann synes å øke faren for giktanfall
  • Rikelig væsketilførsel, vann er gunstig
  • Et kosthold rikt på grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. Drikk et glass skummet melk daglig
• Alkoholkonsumet
  • Bør reduseres, jfr. også ovenfor. Særlig store inntak (f.eks. "helgefyll") virker å være særlig uheldig.
  • Drikk vin i stedet for øl, men det finnes studier som viser ugunstig effekt også av vin
• Slanking
  • Anbefales for overvektige
  • Bemerk at i den fasen der du går ned i vekt, vil urinsyremengden i blodet være økt og faren for giktanfall er forbigående høy
• Medikamenter
  • Medikamenter som påvirker urinsyreutskillelsen bør unngås, eks. vanndrivende (tiazider) og salisylater (eks. Albyl)
• Mosjon
  • En kohort-studie av mannlige løpere/joggere viser at risikoen for urinsyregikt er lavere blant menn som er fysisk aktive, som opprettholder en ideell kroppsvekt, som har et kosthold rikt på frukt og begrenset i forhold til kjøtt og alkohol (III)

• Urinsyregikt