Svømmerkløe er et kløende utslett som skyldes en allergisk reaksjon når larver av blodikter trenger inn i huden. Disse larvene kalles cerkarier og kan finnes i ferskvann mange steder i Norge. Problemet er størst på Sør-Østlandet, men forekommer helt nord til Helgeland. Det er størst risiko for å få svømmerkløe ved bading på varme, solrike dager, når badevannet har mer enn 20°C. På fagspråket kalles svømmerkløe cerkariedermatitt.

Symptomene på svømmerkløe er et kløende rødt utslett som kan minne om myggstikk. Som regel er det bare etter å ha vært i kontakt med iktene flere ganger, at man får plager. Utslettet er en form for allergisk reaksjon på stedene der de ørsmå blodlarvene forsøker å trenge inn i huden. Når huden først er sensibilisert kan reaksjonene komme raskt ved senere kontakt med larvene. Kløe og irritasjon i huden kan komme i vannet eller umiddelbart etter badingen. Etter hvert utvikles myggstikklignende hevelser, og disse kan i løpet av det første døgnet utvikle seg til små blemmer.

Svømmerkløe er helt ufarlig og går over av seg selv innen en uke. Tilstanden smitter ikke mellom mennesker.

Blodikter er larver av små mark av typen flatmark. Normalt lever disse markene i tarmsystemet til fugler. Når avføringen fra fugl kommer i vann kan sporer fra marken tas opp i snegler i vannet. I sneglene utvikles sporene til larver (cerkarier). Disse larvene er så små at de ikke er synlige uten mikroskop. Larvene kan svømme, og samles på vannoverflaten. Her forsøker de normalt å trenge gjennom den tynne huden til vadefugler, for deretter å kunne utvikles seg videre i fuglens indre. Fugler fungerer med andre ord som vert for disse larvene og markene. Når larvene forsøker å trenge gjennom huden til de badende skyldes det at de søker på feil vert. Larvene klarer ikke trenge gjennom menneskehud, men lager en liten allergisk reaksjon i overflaten.

Image is unavailable

Diagnosen er svært sannsynlig dersom du har fått et rødprikket, kløende utslett etter å ha badet i ferskvann flere ganger.

Det er ikke strengt nødvendig med behandling. Kløedempende medisiner (antihistaminer), kløestillende salver eller milde kortisonkremer kan lindre symptomene. Muligens kan bruk av vannfast solkrem med såkalt brennmanetbeskyttelse før bading forebygge at larvene trenger inn i huden.

Det er ikke farlig å bade i vann der det er ikter. Det finnes imidlertid noen forholdsregler som reduserer risikoen for å få svømmerkløe: Ettersom iktene helst lever på grunt vann, kan du bade i dypt vann og ved fralandsvind. Det er mindre snegler, og dermed mindre larver i områder med steinbunn sammenlignet med gress og siv. Det hjelper også å tørke seg godt med håndkle etter badet. Det kan også hjelpe med en dusj umiddelbart etter bading.

Cerkariedermatitt - for helsepersonell