Hva er kronisk leggsår?
Venøst leggsår
Kronisk leggsår er sår nedenfor kneet, gjerne i ankelregionen, som ikke gror i løpet av seks uker. De første tegnene er ofte at huden på leggen blir tynnere og etter hvert misfarget. Det kan også forekomme eksem med kløe. Såret kan oppstå spontant eller etter en skade, og det har følgende typiske trekk:
- Det er som regel lokalisert på innsiden av nedre tredel av leggen
- Såret er fra få millimeter til flere centimeter i lengde og bredde, og det har skrånende kanter
- Sårbunnen er klebrig eller væskende, og den er belagt med gulhvitt og dødt materiale.
- Smertene er ofte beskjedne
Forekomsten av leggsår i befolkningen er på mellom 0,2% og 0,4%. Eldre kvinner er mest utsatt for å få leggsår. 70-80% av alle leggsår skyldes svikt i samleåresystemet (venøse leggsår). Resten er forårsaket av diabetes type 1 og type 2 eller røyking, som medfører innsnevringer i de små pulsårene (arterielle sår). De arterielle sårene er lokalisert nederst på fotryggen og på tærne.
Hva forårsaker leggsår?
Samleåresystemet i beina, venene, består av dype og overflatiske samleårer som forløpet oppover i leggen og låret. Det er tverrforbindelser mellom de overflatiske og de dypereliggende venene. Blodet strømmer fortrinnsvis fra de overflatiske venene og inn i de sentrale venene i leggen. For å sikre at blodet stiger oppover i blodårene, er venene i leggen og låret utstyrt med klaffer som åpner seg for blodstrøm oppover, men som lukker seg når blodet synker nedover. Når vi bruker musklene i leggene, f.eks. når vi går, vil musklene klemme rundt de dype blodårene og presse blodet oppover. Siden klaffene forhindrer tilbakestrømming av blodet, presses dermed blodet oppover i retning hjertet.
Med årene er det en tendens til at veneklaffene i leggene og lårene begynner å svikte. De klarer ikke å tette igjen og forhindre at blodet strømmer bakover (nedover i beinet). Dermed oppstår et økt trykk inne i venene. Det svekker klaffesystemet ytterligere, og det kan oppstå åreknuter. Den økte opphopningen av blod i venene i leggen og låret gjør at væske siver ut av blodårene og ut i vevet. Føttene og leggene hovner opp, og blodtilførselen til huden blir dårligere. Dette disponerer for sår, og når sår først oppstår, vil de ha dårligere betingelser for å gro enn normalt fordi det er så mye væske i vevet.
Tidligere blodpropp i beina (dyp venetrombose) eller åreknuter kan gjøre deg ekstra utsatt for å utvikle leggsår. Høy alder, flere graviditeter, liknende tilfeller i familien, stillesittende arbeid og fedme er viktige risikofaktorer for utvikling av venøs svikt og dermed leggsår.
Symptomer og tegn ved venøse sår
Pasienter med venøse leggsår har vanligvis plager fra bena i form av spreng og tyngdefornemmelse i oppreist stilling. Ubehaget tiltar vanligvis utover dagen, og det kan være ekstra ille i varmt vær. Så mange som to tredeler av pasientene har sårsmerter i varierende grad. Lokal kløe, væsking fra såret og prikkende fornemmelser er ikke uvanlig. Mange pasienter klager også over nattlige kramper.
Akutt forverring av smerter kan tyde på at pasienten er i ferd med å utvikle en sårinfeksjon.
Hvordan behandles tilstanden?
Hovedprinsippene i leggsårbehandlinger er
- Kompresjonsbandasje
- Heving av leggen
- Mye bevegelse og mosjon
- Redusert overvekt
- Bedret ernæring
- Hudtransplantasjon hos utvalgte pasienter
- Venekirurgi hos utvalgte pasienter
Egenbehandling
Den kanskje viktigste del av behandlingen er det du kan gjøre selv:
- Sørg for god sirkulasjon i beina ved å bruke elastisk strømpe
- Plei huden omhyggelig
- Unngå skader av huden
- Når du er i ro, legg beina høyt. Det gjelder også om natten. Hev om mulig fotenden av senga noen centimeter. Det bidrar til at beina er slanke når du står opp om morgenen.
Kompresjonsbehandling
Ved å klemme sammen blodårene i leggene til en normal størrelse ved hjelp av en stram bandasje, en kompresjonsbandasje, blir blodet lettere transportert bort fra leggene. Dermed minsker trykket inne i blodårene, og hevelsen i beina går tilbake. Dermed forebygges sårdannelse, eller om det foreligger et sår, så gror såret bedre. Spasering og fotgymnastikk er dessuten gunstig fordi det bedrer sirkulasjonen i beinet, minsker trykket i blodårene og dermed hevelsen i beina. Når du hviler eller er i ro, skal bena heves. Det vil si at om du sitter i ro, så skal du la beina hvile på en stol eller skammel.
Det krever trening å legge en god kompresjonsbandasje. Bandasjen må legges på passe stramt. Blir den for slapp, oppnår du ingen bedring i sirkulasjonen. Legges bandasjen for stramt, gir det ubehag og det kan i verste fall føre til ny sårdannelse. Det finnes ulike former for kompresjonsbehandling:
Døgnkompresjon
Ved døgnkompresjon legges det på en dobbeltbandasje som består av en indre bandasje som er skånsom mot huden, og en utvendig bandasje som virker komprimerende. Det vil si den er så stram at den klemmer sammen venene såpass at du holder hevelsen under kontroll. Dobbeltbandasjen kan beholdes i 1-2 uker.
Dagkompresjon
Denne bandasjen brukes fra morgen til kveld. Elastiske bind surres her rundt leggen i spiral eller 8-tallsmønster. Huden skal dekkes fullstendig med bandasjen. Påføringen av bandasjen skal starte ved tærne og slutte ved kneet. Kompresjonen (trykket) skal være størst i fotregionen og avta oppover. Det kan være vanskelig å legge elastisk bind på seg selv, så du vil vanligvis trenge hjelp. Et alternativ er en kompresjonsstrømpe som du trekker på deg. Dersom det er lagt bandasje over leggsåret, så kan det være vanskelig å trekke strømpen utenpå. Luftdreven pumpestøvel kan eventuelt brukes ved stor hevelse i huden.
Du bør fortsette med kompresjonsbehandling også etter at såret har grodd. Det bidrar til å redusere risikoen for tilbakefall, som er høy.
Sårstell
I første fase bør såret renses et par ganger i uka. Senere skal sårskift gjøres sjeldnere for at man ikke stadig vekk skal rive bort grovev som er i ferd med å dekke såret. Eventuelle infeksjoner i sårene skyldes ofte streptokokkbakterien, og denne behandles med penicillin i tablettform. Rutinemessig bruk av penicillin har ingen plass i behandlingen.
Prinsipper for sårstell
- Leggen og såret kan rengjøres med kroppstemperert vann, gjerne ved bruk av hånddusj
- Tykke gule områder med dødt vev skal klippes bort
- Lokalbedøvende salve legges direkte i såret en halv time før det renses med pinsett og saks, eller skrapes rent
- Dersom behandlingen er smertefull til tross for bedøvelse, gis hurtigvirkende, sterkt smertestillende medisin
- Man kan også bruke omslag som inneholder enzymer (proteiner), som løser opp områder med dødt vev
Prinsipper for bandasjering
Det legges på en spesiell type plater (hydrokolloid) på såret. Disse platene har den evnen at de kan suge opp væske. Platene tåler dusj og er smertelindrende. Platen skal klippes til slik at den fyller ut såret, for på den måten å gi god kompresjon av såret. Huden langs sårkanten beskyttes ved å smøre den inn med for eksempel sinkpasta. Huden utenfor såret behandles med fuktighetskrem. Dersom du har eksem rundt såret, smøres dette inn med kortisonsalve.
Kirurgi
Venekirurgi kan bedre sårtilhelingen hos pasienter med kun skader på de overflatiske venene. Ved kombinert skade både på de overflatiske og de dype venene er nytten av kirurgi mindre klar.
Hudtransplantasjon reserveres for større sår som har vist seg vanskelig å behandle med vanlig behandling. I forkant av en hudtransplantasjon må forholdene legges til rette med sanering av infeksjon, hevelsen i vevet må ned, grundig rensing av selve såret og fjerning av eventuelle overflatiske åreknuter. En rekke transplantasjonsalternativer finnes. Behandlingen kan utføres poliklinisk, ev. av trenede sykepleiere, og påskynder sårtilhelingen når den kombineres med god kompresjon. I alvorlige tilfeller kan fjerning av såret og omliggende områder med hudforandringer være en mulighet. Forskning reiser tvil om nytten av hudtransplantasjoner i behandlingen av venøse sår.
Generelle råd
- Riktig ernæring med nok protein og vitamin C er viktig
- Det er gunstig å redusere vekten
- Ved jern- eller sinkmangel må dette tilføres i kosten
- Smertefrihet og god søvn er viktig fordi både søvnløshet, smerte og depresjon nedsetter kroppens evne til å tilhele sår
Forebyggende behandling
Ved økt risiko for utvikling av leggsår er det viktig å bruke elastiske strømper. Slik økt risiko foreligger ved
- Utvikling av hevelser i beina
- Åreknuter
- Eksem på leggen som følge av dårlig tilbakestrøm av blod fra beina
- Svangerskap med utvikling av hevelse i beina og åreknuter
Alle som har hatt blodpropp i leggen eller leggsår, anbefales å bruke elastiske strømper resten av livet.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Dersom man ikke blir operert for forstyrrelse i samleåresystemet, vil det alltid være en risiko for at nye sår skal komme til. Daglig bruk av elastiske spesialstrømper reduserer denne risikoen. Uten operasjon vil halvparten av pasientene fortsette å få slike sår.
Vil du vite mer?
- Diabetes type 1
- Diabetes type 2
- Arterielle sår
- Åreknuter
- Dyp venetrombose Leggsår, kronisk venøst - for helsepersonell
