Pityriasis versicolor

Pityriasis versicolor er en hudinfeksjon med gjærsoppen Malassezia furfur, som tidligere ble benevnt Pityrosporum ovale. Dette er en sopp som normalt finnes på huden til de aller fleste av oss, men som unntaksvis kan forårsake en hudinfeksjon.

I starten av hudsykdommen ses velavgrensede, små øyer med brunpigmenterte eller blekrøde områder. Som regel er store deler av overkroppen angrepet - både brystet og ryggen, og forandringen kan strekke seg utover armene. Skjelldannelsen er vanligvis beskjeden, nærmest som støv, men ved avfetting av huden fremtrer den tydeligere.

Ved soling utjevnes fargen, og etter sommeren ser man at de angrepne områdene skaller av. Tidligere mørke områder taper pigment og blir bleke i forhold til resten av huden. I andre tilfeller fører mangel på pigment til at de angrepne områdene blir mindre brune enn der det er normal hud.

Tilstanden forekommer hyppigst i aldersgruppen 15-24 år, den er sjelden før puberteten og etter 65 års alder. I vår del av verden vil 1-2% kunne få denne hudsykdommen, mens i subtropiske og tropiske strøk kan opptil halvparten av innbyggerne få tilstanden.

Gjærsoppen Malassezia furfur finnes normalt på huden og i hårbunnen hos nesten alle voksne. Under visse betingelser blir soppen "aggressiv", invaderer huden og forårsaker hudforandringer. Blant de faktorer som fører til denne omdannelsen, er økt svette- og talgutskillelse i varmt og fuktig vær. Personer med nedsatt allmenntilstand er mer utsatt for slik aktivering av soppen.

Diagnosen er vanligvis lett å stille på grunn av det typiske utslettet og pigmentforandringene. Ved usikkerhet om diagnosen kan lege skrape av litt av skjelldannelsen, og legen kan ved mikroskopi påvise sopp. Ved bruk av et spesiallys (Woods lys) kan tilstanden skilles fra andre liknende infeksjoner.

Dersom det allerede er oppstått pigmenttap, vil ikke behandling av det aktuelle utbruddet endre dette. Men noen måneder etter at behandling er startet, vil pigmentendringene forsvinne og huden blir som før. Det finnes flere typer behandling, det er nok å bruke ett middel.

Det enkleste og rimeligste er å bruke ulike sjampoer som inneholder selen (Selsun, Selukos). Selen er et effektiv middel. Daglig bruk av sjampoen på angrepne hudområder anbefales i minst to uker. La sjampoen være på ca. 5-10 minutter før den vaskes av. Du bør fortsette med slik sjampo ukentlig i mange uker fremover for å forebygge tilbakefall.

Et annet lokalvirkende middel er terbinafin krem (Lamisil), som smøres på 2 ganger daglig i 2 uker. Også her bør du smøre på en gang i uken i flere uker etter at den første kuren er over.

En annen type sjampo (Fungoral sjampo) inneholder soppmidlet ketokonazol og er også effektivt. Sjampoen påføres de angrepne områder, og vaskes av etter 5 minutter. Også denne behandlingen bør fortsette ukentlig i mange uker.

Tablettbehandling er også mulig, men den kan gi bivirkninger og behandlingen er kostbar. Slik behandling inngår ikke i offisielle norske terapianbefalinger. Aktuelle prepareter er Fungoral, Sporanox, Diflucan. Du tar 1 tablett daglig til maten i 20 dager. Det er mulig at endosebehandling med 2 tabletter gir like godt resultat. Men også med slik behandling bør du ta en tablett regelmessig per uke i flere uker fremover for å forhindre nytt utbrydd av utslettet/ pigmentendringene.

Eventuell forebyggende behandling kan foregå ukentlig i perioden fra april/mai til september/oktober, med de medikamenter som nevnt over.

Prognosen er utmerket. Tilbakefall er likevel vanlig og forebyggende behandling som foreslått over, kan være fornuftig. Vi regner at 60% får tilbakefall det første året og når opp i totalt 80% etter to år. Forebyggende behandling vil redusere tilbagefallsrisikoen betydelig.

Pityriasis versicolor - for helsepersonell

• Hud - tverrsnitt