Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. Stafylokokkus aureus (gule stafylokokker) er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien er harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir brutt ved sår, skader eller sykdom i huden, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Men tidlig etter at penicillinet ble oppdaget greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette førte til utvikling av meticillin, som er et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktig (resistent) mot meticillin. Det er dette som kalles MRSA - Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus.

Forekomsten av infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) har økt betydelig i de fleste land i de siste 10-15 årene¹. Infeksjonene opptrer særlig på sykehus, og de fører til økt sykelighet, økte kostnader og høyere dødelighet. MRSA sprer seg nå i økende grad også i primærhelsetjenesten². I de fleste land i Europa og i USA og Japan utgjør infeksjoner med MRSA i dag 30-60% av alle S. aureus-infeksjoner. I Nederland og de nordiske landene er imidlertid forekomsten fortsatt lav, vanligvis under 1%, og det er et uttalt ønske i disse landene å holde forekomsten på et slikt lavt nivå.

I 2006 ble det til det norske meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) meldt totalt 603 tilfeller av MRSA, og det har vært en jevnt økende forekomst de siste årene.

Antibiotika er samlenavnet på de medikamentene vi bruker i kampen mot bakterier. Et antibiotikum kan drepe bakterier, eller de kan svekke dem så mye at kroppen selv klarer å kvitte seg med bakteriene. Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsikta effekten.

Dersom en person har MRSA-bakterier på huden, vil dette i de aller fleste tilfeller ikke føre til sykdom eller problemer. En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. Men når denne typen bakterier kommer over på huden til personer med sår eller skader, eller hos personer med svekket immunapparat, kan bakteriene trenge gjennom huden og inn i kroppen og forårsake alvorlige infeksjoner. Dette kan føre til sårinfeksjoner, bylledannelse eller blodforgiftning med muligheter for spredning til alle kroppens organer. Dette kan fort bli livstruende sykdommer blandt annet fordi de vanlige antibiotika ikke hjelper.

Det finnes fortsatt effektive medisiner. Men det er som regel nødvendig å gi antibiotika intravenøst (direkte i blodet), og behandlingen er krevende og kostbar. Dersom det oppdages en MRSA-infeksjon hos en pasient i en sykehusavdeling medfører dette isolasjon av pasienten og strenge smittetiltak. Som regel må også alt personell ved avdelingen testes og eventuelt behandles.

Det er i 2008 kommet nye nasjonale retningslinjer for håndtering av MRSA³. Her er det spesifisert hvilke pasientgrupper som skal testes i forbindelse med sykehusopphold. Det gjelder blandt annet alle som har vært innlagt i sykehus utenfor Norden. Og pleiepersonale som har vært innlagt eller hatt jobber i helsevesen utenfor Norden må testes før de får lov til å gå på jobb. Det er også klare retningslinjer for håndteringen av dette problemet i sykehus, sykehjem og i kommunehelsetjenesten.

Det er enighet i fagmiljøet om at det viktigste tiltaket for å holde andelen av MRSA-infeksjoner så lav som mulig i en befolkning, er å bruke antibiotika på riktig måte. Det vil si at antibiotika skal brukes ved behandlingstrengende bakterieinfeksjoner, men ikke ved virus-infeksjoner. I en del andre land brukes antibiotika ukritisk ved enhver febertilstand, og høyere forekomst av MRSA er en del av prisen for det.

• Antibiotikabehandling
Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) - for helsepersonellInfeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier - for helsepersonell

Fakta

• Tidlig etter at penicillinet ble oppdaget, greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin.
• Meticillin ble utviklet, et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker.
• Bakteriestammer som også var motstandsdyktige mot meticillin, utviklet seg; MRSA - Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus.
• En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA.
• Når MRSA-bakterier kommer over på huden til personer med sår eller skader, eller med svekket immunapparat, kan bakteriene trenge gjennom huden og inn i kroppen og forårsake alvorlige infeksjoner.
• En MRSA-infeksjon kan bli livstruende blant annet fordi antibiotika ikke hjelper.
• Det viktigste tiltaket for å holde andelen av MRSA-infeksjoner så lav som mulig, er å bruke antibiotika på riktig måte.