Hva er antibiotika
Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som virker ved å hemme vekst av eller drepe bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot f. eks. virus. Den mest vanlige antibiotika-typen er penicillin, som det finnes mange varianter av. I Norge har vi et moderat forbruk av antibiotika sammenlignet med de fleste andre land. Men forbruket har økt med 30% de siste 15 årene.
Antibiotika er blant de medisinske oppdagelser som i størst grad har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen.
Hva er antibiotikaresistens?
På og i kroppen vår finnes en stor mengde bakterier. Vi har bakterier på huden og i slimhinner, og de finnes i stort antall i tarmen. Bare i munnhulen alene finnes det mer enn hundre forskjellige bakterietyper. Disse normale bakteriene, som også kalles vår normalflora, har en viktig funksjon ved å produsere og vedlikeholde mange av de stoffene som er nødvendig for at hud og slimhinner skal kunne gjøre jobben sin. Bakteriene lever i en slags gjensidig balanse, og de normale bakteriene er med og beskytter mot bakterier som framkaller sykdom.
De fleste bakteriene hemmes eller drepes av antibiotika. Noen bakterier kan imidlertid utvikle egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika, det kalles resistens. Når man gir antibiotika undertrykkes normalfloraen mens de resistente bakteriene ikke blir forstyrret. Under antibiotikakurer kan derfor de resistente bakteriene formere seg uten å påvirkes av de andre bakteriene. Etter hvert kan det bli så mange reistente bakterier at de kan framkalle sykdom.
Når vi blir syk pga en bakterie som er resistent mot penicillin, vil penicillin ikke ha noen effekt. Multiresistente bakterier betyr at bakterien er motstandsdyktig mot mange, eller i verste fall alle antibiotikatyper. Infeksjon med slike bakterier er en stor trussel for pasienter og sykehus.
Faktorer av betydning for resistensutvikling
- Forskning viser helt tydelig at forekomsten av resistente bakterier øker når antibiotikaforbruket i et samfunn øker.
- Normalfloraen forstyrres mest av bredspektrede antibiotika, det vil si såkalte "sterke antibiotika" som virker på mange bakterietyper
- De fleste bakterieinfeksjoner går over uten behandling. Som regel kan man vente 3-4 dager før eventuell antibiotika behandling settes i gang
- Virusinfeksjoner påvirkes ikke av antibiotika, og de aller fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av virus hos barn og voksne
Konklusjon, hvordan forebygge resistens?
Resistensutvikling er en økende trussel som kan forebygges. Vi forebygger ved å kjenne til at:
- Antibiotika redder liv og skal brukes når det er nødvendig.
- Bruke riktig type antibiotikum når antibiotika skal brukes.
- Antibiotika er ikke nødvendig ved alle bakterieinfeksjoner.
- Ikke bruke antibiotika ved virusinfeksjoner
Vil du vite mer?
Quiz
- Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om antibiotika!
Fakta
- Fellesnavn for medikamenter som virker ved å hemme vekst av eller drepe bakterier.
- Medikamentene har ingen effekt mot virus.
- Den mest vanlige antibiotika-typen er penicillin, som det finnes mange varianter av.
- Noen bakterier kan utvikle egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika (resistens).
- Forekomsten av resistente bakterier øker når antibiotikaforbruket i et samfunn øker.
