Hepatitt betyr betennelse i leveren. Ulike virus er årsak til hepatitt, som hepatitt A, B, C, D. Hepatitt C-virus (HCV) er en de vanligste årsaker til kronisk leversykdom. Forekomsten av HCV-antistoff varierer betydelig og er rapportert å være 1,8% i USA, 3,2% i Nord-Italia og hele 25% i Egypt. I Oslo er det funnet en forekomst på 0,7%. Vanligste smittemåte er via blod, og om lag to tredeler av pasientene er smittet ved intravenøst misbruk av rusmidler.

Det skilles mellom ulike undertyper av Hepatitt C viruset, genotypene 1, 2, 3 og 4.

For å forebygge at du blir smittet med hepatitt C, bør du:

• Unngå forurensede sprøyter
• Bruk kondom ved seksuell aktivitet når du har flere partnere

Dersom du har hepatitt C, gjelder følgende:

• Det er ikke grunnlag for å gi anti-HCV-positive personer restriksjoner i levemåte utover å unngå sprøytedeling med andre og blodgiving
• Seksualpartner bør undersøkes ved påvist smitte
  • Det er ikke grunnlag for å anbefale kondom i monogame forhold
  • Man bør bruke kondom ved tilfeldige seksualpartnere

Hensikten med behandling er å stoppe betennelsesprosessen i leveren og dermed forebygge skrumplever (cirrhose) med komplikasjoner. Forutsetning for behandling er påvisning av virus (HCV-RNA) i blodet og at det ikke foreligger kontraindikasjoner mot behandlingen. For å avklare at det ikke foreligger kontraindikasjoner eller at du har andre sykdommer som vanskeliggjør behandlingen, må det tas en lang rekke blodprøver av deg.

Dersom prøvene viser at det kan være aktuelt å starte behandling av deg, må det tas ytterligere prøver for å avklare hvilken genotype du har, mengden av virus i blodet ditt (HCV-RNA) og for noen er det nødvendig å få tatt en vevsprøve av leveren din (leverbiopsi).

Behandlingen er krevende. Det er derfor viktig at du kjenner til hva behandlingen går ut på, og at du er motivert for behandling. Av denne grunn er behandling uaktuelt for pasienter som ikke klarer å gjennomføre behandlingen. Det er sjelden grunnlag for å behandle personer over 65-70 år.

Levertransplantasjon er en mulighet, men er svært sjeldent aktuelt.

Illustrasjonsfoto

Vanligvis er det to typer medikamenter som brukes: interferon (IFN) og ribavirin. Nyere forskning tyder på at effekt av behandling er best dersom du behandles med begge medikamentene. Interferon gis i sprøyteform (injeksjon), mens ribavirin gis som tabletter. Den utgaven av interferon som brukes i dag, såkalt pegylert inferferon, gis bare én gang i uken.

I dag anbefales at pasienter med genotype 2 eller 3 skal ha kombinasjonsbehandling i 24 uker. Hos personer med genotype 1 og 4 anbefales behandling i 48 uker.

Norske behandlingsstudier har vist at vel 70% av pasientene med virus av genotype 2 eller 3 blir kvitt virus etter kombinasjonsbehandling i seks måneder. Det samme skjedde med ca. 30% av pasienter med genotype 1. Med bruk av pegylert interferon tyder studier på at ca. 80% av pasienter med genotype 2 og 3 blir kvitt viruset og ca. 45% av dem med genotype 1. Etter vellykket behandling er det meget sjelden med tilbakefall av hepatitt C.

Pasienter som er avhengige av alkohol, bør ikke behandles. Det samme gjelder dem som bruker andre rusmidler, selv om det er vist at heroinavhengige noen ganger kan behandles med suksess. Narkomane som er på metadon-behandling, er unntaksvis blitt behandlet for hepatitt C. Hittil har man forlangt at pasienten skal ha vært rusfri i seks måneder før behandling. Det finnes også en del andre pasientgrupper man ikke gir denne behandlingen til.

Behandling med interferon og ribavirin gir ofte mange og plagsomme bivirkninger. Over 30% får influensasymptomer, hodepine, feber, tretthet, muskelsmerter, kvalme, forandringer i blodverdiene. Noen færre taper matlysten, kan få utslett, plages med søvnløshet, får håravfall, taper motivasjon, blir ukonsentrerte, deprimerte og følelsesmessig ustabile, får diaré, fosterskader kan utvikles hos gravide, og m.m.

Regelmessig oppfølging er viktig - første gang etter to uker, senere hver fjerde uke og så en, tre og seks måneder etter avsluttet behandling. Blodprøver kontrolleres. Ved større forandringer i blodverdiene kan dosejustering bli nødvendig.

Trass i mange bivirkninger greier ca. 90% av pasientene å gjennomføre behandlingen. Vanligvis ledes behandlingen av en lege som er spesialist på slike sykdommer.

Barnehage/dagmamma

• Om hepatitt C
• Leverbiopsi
• Leverbetennelse, animasjon
• Levertransplantasjon, animasjon
Hepatitt C - for helsepersonell

Fakta

• Hepatitt C er en betennelse i leveren forårsaket av en infeksjon med hepatitt C virus.
• Hos 75-80% av alle pasientene som smittes, er det ingen symptomer.
• Høyrisikogruppen er aktive og tidligere sprøytemisbrukere.
• Hovedsmittekilden er infisert blod.
• Det tar 5-12 uker fra du smittes til sykdommen bryter ut.
• Hensikten med behandling er å stoppe betennelsesprosessen i leveren og dermed forebygge skrumplever med komplikasjoner.
• Vanligvis er det to typer medikamenter som brukes: interferon (IFN) og ribavirin.
• Behandling med interferon og ribavirin gir ofte mange og plagsomme bivirkninger.