Røntgenbilde av normal tarm

Tarmiskemi innebærer at en del av tarmen får for lite blod. Det skyldes ofte at en blodpropp tetter til en blodåre som forsyner deler av tarmen med blod. Alle kroppens vev er avhengig av konstant tilførsel av blod, og områder som mister sin blodforsyning vil dø.

Tarmiskemi er en alvorlig tilstand som ofte rammer gamle og skrøpelige mennesker. Dette er en gruppe mennesker som til tross for at de får best mulig behandling, risikerer å dø som følge av denne tilstanden.

200-250 mennesker dør årlig i Norge som følge av tarmiskemi. Halvparten av disse skyldes blodpropp i en av magens blodårer Den andre halvparten skyldes tilstander som tarmslyng, hvor tarmen "vrir" seg og dermed stenger av blodårene som skal gir tarmen næring.

Hvor fort sykdommen utvikler seg er avhengig av årsaken til den reduserte blodtilstrømmingen til tarmen. Uansett årsak følger tilstanden samme forløp, men varigheten av de enkelte fasene varierer.

• Første fase. Her opplever de fleste plutselig innsettende magesmerter, oppkast og diaré. Magen jobber på "høygir".
• Andre fase inntrer tidligst etter noen timer. Da blir ofte smertene noe mildere, magen kan bli oppblåst på grunn av gass, og oppkast og diaré blir ofte blodig.
• Tredje fase kommer når tarmen har begynt å dø. Ofte kan det da gå hull på tarmen, og tarminnholdet vil gi en svær betennelse i hele bukhulen. Den syke får da feber, blir svært øm over magen som blir spent og smertefull. Denne tredje fasen medfører ofte også blodforgiftning (bakterier fra tarminnholdet kommer over i blodet). Når tilstanden er kommet så langt, er den ofte dødelig.

Ved akutte tilfeller av tarmiskemi vil den syke sendes til sykehus så raskt som mulig. Her vil det bli gjort grundige undersøkelser av magen. Ultralyd og røntgen er vanlig. I de fleste tilfellene vil også legene ha nytte av å se inn i den nederste delen av tarmen din. Dette gjøres enten med et 25 cm langt stivt rør (rektoskop), men i enkelte tilfeller kan det være nødvendig å bruke et koloskop. Dette er en fingertykk bøyelig slange som en kan se gjennom, og som en kan bruke til å undersøke hele tykktarmen.

En annen form for undersøkelse som ofte gjøres ved mistanke om tarmiskemi, er arteriografi. Dette er en undersøkelse hvor en sprøyter kontrastmiddel inn i blodårene som forsyner tarmen. Dermed får man synliggjort på røntgen hvordan blodårene forløper. Blodpropp eller forsnevringer vil kunne påvises.

Ved akutt innsettende tarmiskemi er kirurgi eneste behandling. Hvis tarmdelen som ikke har fått nok blod, er død, må den skjæres bort fordi ellers vil det utvikle seg koldbrann i tarmen. Dersom en blir behandlet tidlig nok, kan det være mulig å gjenopprette blodtilførselen til tarmen, og dermed hindre tarmen fra å dø.

Er du operert for akutt innsettende tarmiskemi vil du nok oppleve at det tar noen måneder før tarmen fungerer normalt igjen. Ofte vil du ikke være i stand til å ta opp nok næring fra mat gjennom tarmen med et vanlig kosthold (avhengig av hvor alvorlig tilstanden din var, og om de måtte fjerne en stor del av tarmen). Det vil derfor være nødvendig med kosttilskudd, i alle fall den første tiden. I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å gi næring rett i blodet. De fleste vil ha diaré en god stund etter operasjonen. Dette skyldes også at tarmen ikke klarer å ta til seg nok av det du spiser, maten renner "rett gjennom".

Har en først reddet seg gjennom denne tilstanden, er det flere ting en kan gjøre for å hindre at det skjer igjen. Oftest er det mennesker med åreforkalkning som er mest utsatt for tarmiskemi. Alt som kan redusere åreforkalkningen vil derfor kunne beskytte mot denne tilstanden. Det viktigste er å slutte å røyke og å senke kolesterolinnholdet i blodet gjennom et sunt kosthold og mer mosjon. Er det hjertesykdom som har forårsaket tilstanden, er det selvfølgelig viktig med god behandling av denne.

Akutt tarmiskemi - for helsepersonell