Hva er brystkreft?
Brystkreft er en ondartet svulst som oppstår i brystet. Det finnes flere typer, men de fleste utgår fra selve kjertelvevet.
Hva forårsaker brystkreft?
Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppen skal fornye seg eller vokse. Men cellene kan få skader og utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. De vokser da uhemmet, danner en svulst og kan ødelegge de sunne og normale cellene som omgir dem. En kreftsvulst kan vokse inn i blodårer eller lymfeårer. Derved kan løsrevne kreftceller bli ført med blodet eller lymfen til andre steder i kroppen. Der kan de slå seg ned og danne nye svulster - såkalte metastaser eller dattersvulster.
Årsaken til brystkreft er ukjent. Men vi vet at risikoen for å få brystkreft øker med alderen. Cirka 80% av alle kvinner som får brystkreft, er over 50 år. Arvelige faktorer har sannsynligvis betydning; risikoen øker dersom en nær slektning, for eksempel mor eller søster, har hatt brystkreft.
Brystkreft oppstår i 80-90% av tilfellene i brystgangene, såkalt duktal kreft. De fleste øvrige krefttilfeller oppstår i melkekjertlene.
Hvordan stilles diagnosen?
Utgangspunktet er som regel at pasienten har merket en kul i brystet. Dersom kulen er hard, knudrete, uøm, og eventuelt sitter fast i omkringliggende vev, styrkes mistanken om brystkreft. I slike tilfeller er det vanlig å gjøre mammografi og å få tatt prøve av kulen. Mammografi er en spesiell røntgenundersøkelse som gir svært detaljerte bilder av brystene og som kan bidra til å fastslå om en kul er godarta eller ondarta. Mammografi kan også avsløre kreftsvulster som er for små til å føles med fingrene.
Omlag 9 av 10 kuler som oppdages i bryst er godarta, og i en del situasjoner kan man bare ved å kjenne på brystene fastslå at det dreier seg om en godarta kul. Men ved den minste usikkerhet gjøres videre undersøkelser. Første trinn er mammografi. Dersom mammografiundersøkelsen viser sikkert at det dreier seg om godarta forandringer, stoppes utredningen der. Dersom det er usikkert funn, vil en ofte supplere med ultralyd-undersøkelse umiddelbart etter røntgen-undersøkelsen. Når det ved røntgen og eventuelt ultralyd ikke kan utelukkes at det er ondarta forandringer, vil det bli tatt vevsprøve fra forandringene. Dette kan gjøres med en tynn nål, eller ved operasjon hvor en skjærer ut en liten kile av forandringene. Endelig og sikker kreftdiagnose kan en først stille etter at vevsprøve er undersøkt i mikroskop.
Inflammatorisk brystkreft forekommer hos 1-5%, er en aggressiv form for brystkreft og opptrer hyppigst blant unge kvinner. Det foreligger diffust rødhet, lokal varme, kløe og ømhet i brystet, og brystet er ofte forstørret. Tilstanden utvikler seg raskt over dager til uker. Karakteristiske funn er inntrukket eller avflatet brystvorte og betennelsesforandringer av overliggende hud med "appelsinhud"-forandringer. I mange tilfeller foreligger spredning av kreften på diagnosetidspunktet. Tilstanden kan forveksles med vanlig brystbetennelse (mastitt).
Hvordan behandles tilstanden?
Målet med behandlingen er å helbrede kreftsykdommen. Kirurgisk fjerning av svulsten er hovedbehandlingen. Det er også aktuelt å supplere med hormonbehandling, cellegift eller strålebehandling. Mange faktorer avgjør hvilken behandling som anbefales for den enkelte pasient. Momenter som det legges vekt på er svulsttype, hormonømfintlighet av svulsten, svulstens størrelse, eventuelle tegn til spredning, kvinnens alder. Det er utarbeidet klare retningslinjer for behandlingen, og disse er de samme i hele Norge, og i prinsippet de samme i alle vestlige land. Det forskes svært mye på dette området, og alle nyvinninger utveksles på tvers av landegrenser.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Brystkreft som oppdages på et tidlig stadium kan helbredes hos gjennomsnittlig 3 av 4 kvinner. Man må alltid gjennomleve noen år med usikkerhet og hyppige kontroller før den endelige prognosen kan stilles. Ved langtkommen sykdom med spredning til andre deler av kroppen, er helbredelse sjelden. Men forskjellige typer behandling kan i slike tilfeller holde sykdommen i sjakk over lang tid.
Reaksjoner på diagnosen
Å få en brystkreftdiagnose er en stor påkjenning. I begynnelsen kan man være i en slags sjokktilstand. Tankene er ofte et eneste kaos, og det føles uvirkelig at en selv er rammet. Redsel for og tanker om døden er ofte påtrengende.
Det å måtte fjerne et bryst oppleves svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen er først og fremst glad for at den syke kroppsdelen er borte. Andre føler stor sorg over at en vesentlig del av dem selv er fjernet. Tid og åpenhet er av stor betydning for at man skal finne tilbake til en normal tilværelse etter en brystkreftoperasjon.
Økonomiske støtteordninger
Det gis særfradag i likningen. Den som får grunnstønad eller hjelpestønad har rett til halvt særfradag i likningen. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til Kreftforeningen eller likningskontoret. Hvis man blir ufør på grunn av en kreftsykdom, kan dette i noen tilfeller gi krav på forsikringssum, og man kan bli fritatt for å betale premie på løpende pensjonsforsikringer. Utgifter til protese eller rekonstruksjon av brystet dekkes i sin helhet av folketrygden. Trygdekontoret dekker alle utgifter til fysioterapi etter en brystkreftoperasjon. Man kan også få støtte til andre hjelpemidler.
Vil du vite mer?
- Brystkreft, fakta
- Brystkreft, årsaker
- Brystkreft, varselstegn
- Brystkreft, utredning
- Brystkreft, behandling
- Brystkreft, hvordan er det å leve med
- Egenundersøkelse av brystene
- Det er nærheten som teller - etter brystkreftoperasjon
- Kreft og sex - fysiske problemer for kvinnen
- Rettigheter gjennom folketrygden, for brystkreftopererte
- Foreningen for brystkreftopererte
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
