Kreft i livmorhalsen
Hvert år får cirka 300 norske kvinner kreft i livmorhalsen. Og hvert år dør ca. 100 kvinner av sykdommen. Livmorhalskreft, cancer cervicis uteri, er den andre mest vanlige kreftform blant kvinner. Langt flere kvinner får konstatert og behandlet forstadier til sykdommen. Det dreier seg vanligvis om celleforandringer som legen finner ved rutineundersøkelse.
Hos mange kvinner med kreft i livmorhalsen konstateres sykdommen tidlig. I slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmoren er på størrelse med en pære og veier mellom 40 og 70 gram. Veggen består ytterst av et centimeter-tykt muskellag og innerst av en slimhinne. Det er en del av denne slimhinnen som støtes ut ved menstruasjonen. Livmorhalsen er en del av livmoren og munner ut i skjeden. Etter overgangsalderen krymper livmoren og blir en del mindre.
Sykdommen viser seg vanligvis i form av blødning ved samleie eller noen dråper blod i forbindelse med vannlating. Etter hvert kan det konstant sive litt blod eller blodig utflod ut fra skjeden.
Årsaker til sykdommen
Livmorhalskreft er i mange tilfeller en seksuelt overførbar sykdom som kan forårsakes av flere former for virus. Spesielt anses humant papillomavirus (HPV) i dag for å være årsak til mange av sykdomstilfellene. Langvarig infeksjon med kreftfremkallende typer av HPV ser ut til å være en nødvendig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft. Bare ca. 1% av alle kvinner med HPV-infeksjon utvikler livmorhalskreft.
Man har lenge ment at det er en sammenheng mellom livmorhalskreft og seksualvaner. Mange partnere, lav alder ved første samleie eller første graviditet, kan gjøre kvinner mer utsatt for sykdommen. Livsstil, uheldige helsevaner, tobakk og alkohol øker også risikoen for å få livmorhalskreft. Nyere forskning har imidlertid nyansert dette bildet. I dag vet vi at antall partnere, røyking, tidlig seksuell debutalder, bruk av p-piller og antall barn sannsynligvis i liten grad har betydning for risikoen for å få alvorlige celleforandringer og livmorhalskreft. Den dominerende risikofaktoren er infeksjon med kreftfremkallende HPV-typer.
Undersøkelser
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft
Kvinner mellom 25 og 69 år bør ta en celleprøve hvert tredje år. De som ikke på egen hånd tar initiativ til dette, vil motta invitasjonsbrev fra Kreftregisteret. Det er viktig å understreke at for friske kvinner med normale prøver, er hvert tredje år tilstrekkelig. Det er således ikke nødvendig å ta separate prøver ved prevensjonskontroller eller ved graviditeter. Undersøkelsen gjennomføres ved at legen benytter en trespatel og en liten børste for å ta en celleprøve fra livmorhalsen. Denne undersøkes så i mikroskop. Alle prøver som viser celleforandringer, blir fulgt opp etter godkjente retningslinjer.
Dersom allmennlegen ved sin prøvetaking avslører lette celleforandringer (LSIL), vil du bli bedt om å komme til en ny kontroll etter 6-12 måneder. Det vil da bli tatt både HPV-test og celleprøve. Dersom HPV-prøven og celleprøven er negativ (normal), vil du mest sannsynlig få beskjed om å fortsette med kontroller som før hvert 3. år. Dersom celleprøven fortsatt viser mistenkelige forandringer, eller prøven viser at du er infisert med HPV, vil du bli henvist til kolposkopi og biopsi.
Kolposkopi og biopsi
Ved bruk av en spesialkikkert kan gynekologen studere livmorhalsen og lete etter celleforandringer eller kreft. Dersom celleprøver og/eller HPV-testen viser at du har celleforandringer/infeksjon, tar gynekologen små vevsprøver - også kalt biopsier - fra de områdene på livmormunnen/livmorhalsen som er forandret.
Ytterligere undersøkelser
Det er viktig å undersøke om sykdommen kan ha spredt seg. Det kan legen finne ut ved en gynekologisk undersøkelse under full bedøvelse. Det vil også bli tatt et røntgenbilde av lungene, og det kan hende at nyrer og urinveier blir undersøkt - eventuelt ved hjelp av ultralyd, CT eller MR. Alle undersøkelsene er smertefrie.
Forskjellige stadier av sykdommen
Leger deler livmorhalskreft inn i forskjellige stadier, avhengig av om sykdommen har spredt seg eller ikke. Inndelingen har stor betydning for hvilken behandling du vil bli tilbudt. Ved stadium I er kreftsvulsten fremdeles begrenset til livmorhalsen. Dette gjelder i ca 50% av tilfellene. Stadium IV, som er langt sjeldnere, er det alvorligste. Da har svulsten vokst inn i andre organer eller har spredt seg via blod eller lymfe til andre organer i kroppen. Mellom disse to ytterpunktene finner vi stadium II og III.
Graviditet og livmorhalskreft
Hvis du er gravid og mindre enn seks måneder på vei når sykdommen oppdages, vil du rådes til å avbryte svangerskapet. Det er naturligvis en meget vanskelig avgjørelse å ta, men sykdommen kan kreve øyeblikkelig behandling, og den kan ikke gjennomføres dersom du er gravid. Hvis det er mindre enn tre måneder igjen av svangerskapet, kan man vurdere å vente noen uker og så foreta keisersnitt før behandlingen starter.
Behandling av forstadier til kreft
Er det snakk om celleforandringer - såkalte forstadier til kreft - kan sykdommen enten behandles med elektroslynge, laser eller konisering. Ca 5.000 kvinner i Norge blir hvert år behandlet for celleforandringer. Du kan lese mer om forstadier til livmorhalskreft her.
Behandling av livmorhalskreft
Legen vil, med utgangspunkt i ditt konkrete tilfelle, foreslå en bestemt type behandling. Den bygger på mange års internasjonale og norske erfaringer.
Hvis sykdommen befinner seg i stadium I, vil du bli tilbudt operasjon eller strålebehandling. Disse behandlingsformene er stort sett like effektive.
Allikevel blir de fleste pasienter rådet til å velge operasjon, da strålebehandlingen vil skade eggstokkene, som da ikke lenger produserer hormoner. Derfor er det som oftest eldre eller fysisk svake kvinner som får strålebehandling - risikoen ved en operasjon kan for disse ofte være høy.
Ved de mildeste former for kreftforandringer (stadium Ia1) vil man begrense inngrepet til å fjerne livmortappen (konisering). Ved alle andre stadier vil man ved operasjonen fjerne livmoren og eventuelt de nærmeste lymfeknutene. Dette inngrepet kalles hysterektomi. Det er vanligvis få komplikasjoner ved operasjonen. Noen kvinner har i tiden etter inngrepet problemer med å kontrollere vannlatingen, men hos ytterst få blir disse problemene varige.
Behandling med cellegift
Medisinsk behandling med cellegift kalles kjemoterapi. Cellegiftene kalles også cytostatika. Denne form for behandling benyttes relativt sjelden ved livmorhalskreft. Kjemoterapi kan allikevel vurderes hvis sykdommen viser seg å vende tilbake.
Strålebehandling
Hvis kreftsykdommmen har nådd stadium II, III eller IV, vil du bli tilbudt strålebehandling. Som tidligere nevnt er dette også tilfelle hvis legen vurderer at du ikke vil tåle belastningen ved en operasjon. I enkelte tilfeller vil en kombinasjon av operasjon og strålebehandling være det mest effektive.
Strålebehandlingen kan ødelegge kreftceller uten å påvirke friske celler i altfor stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.
Behandlingen ved bruk av radioaktive kilder kalles intrakavitær strålebehandling. Det betyr at den foregår i det hulrommet som utgjøres av livmorhalsen og den øverste delen av skjeden. Fordelen ved denne metoden er at kreftvevet bestråles på meget kort hold. Behandlingen, som vanligvis blir gitt fire til åtte ganger i løpet av en til to uker, er allikevel ikke alltid tilstrekkelig.
Den tradisjonelle strålebehandlingen, der livmoren bestråles fra utsiden (ekstern strålebehandling), gis hver dag i fem eller seks uker - avhengig av sykdommens spredning. Behandlingen tar noen få minutter hver gang og er i seg selv smertefri, og du behøver ikke innlegges på sykehus.
Bivirkninger
Strålebehandlingen gis i flere små doser. Erfaringene viser at dette gir færrest bivirkninger. For enkelte pasienter betyr dette at de kan leve et normalt liv uten å være synlig plaget av behandlingen.
Men du må være forberedt på at det kan oppstå plager. Hos de fleste vil huden få en rødlig tone, som ved en svak solforbrenning. Noen vil se solbrente ut og huden vil bli noe fortykket. Denne tilstanden kan vare opptil ett år eller mer etter behandlingen. Kanskje vil du også oppleve tretthet, kvalme og diaré i forbindelse med behandlingen.
Det kan også oppstå senvirkninger av strålebehandlingene. Ved bestråling av eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Derfor kommer yngre kvinner i en kunstig fremkalt overgangsalder. Hormonbehandling kan hjelpe på en rekke av de fysiske plagene. Men mange opplever allikevel situasjonen som psykisk meget belastende - blant annet fordi muligheten til å få barn ikke lenger er tilstede.
Tørrhet i skjeden er også en utbredt bivirkning ved strålebehandling og kan også gi plager i forbindelse med seksuell aktivitet. Plagene kan som regel helt eller delvis avhjelpes ved bruk av spesialkremer.
Hos kvinner som har fått underlivet strålebehandlet, kan det senere oppstå mage- og tarmplager. Søk i slike tilfeller råd hos din lege og eventuelt hos en klinisk ernæringsfysiolog.
Forebyggende behandling
HPV-infeksjon er en sentral årsak til livmorhalskreft. Det er nå utviklet en vaksine mot de HPV-typene som er forbundet med økt risiko for kreftutvikling. HPV-vaksinen inngår i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet og tilbys jenter i 7. klasse. Det er vist at vaksinen gir beskyttelse mot HPV-infeksjon og celleforandringer forårsaket av HPV. Det mangler foreløpig langtidsstudier på om vaksinering beskytter mot livmorhalskreft. Vaksinen vil også hjelpe mot kroniske infeksjoner, kroniske sykdommer og svulster forårsaket av HPV andre steder enn i livmorhalsen, men en rekke spørsmål er fortsatt uavklarte.
HPV er årsaken til nesten 100 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, 90 prosent av alle tilfeller av vaginalkreft, 80 prosent av alle tilfeller av analkreft, 50 prosent av alle tilfeller av peniskreft, 40 prosent av alle tilfeller av vulvakreft og 24 prosent av alle tilfeller av øre/nese/hals-kreft.
Viktig med god informasjon
Still spørsmål! Det er viktig at du forstår begrunnelsen for de råd som legen gir. Ved å engasjere deg i sykdommen og behandlingen sikrer du deg den beste hjelp.
Vil du vite mer?
- Ordforklaringer ved underlivskreft hos kvinner
- Kreft og sex - hjelpemidler
- Kreft og sex - tilbake til hverdagen
- La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet
- Celleforandringer i livmorhalsen, animasjon
- Fjerning av livmoren, animasjon
- Livmorkreft, animasjon
- Cellegiftbehandling, animasjon
- Brakyterapi, animasjon Livmorhalskreft - for helsepersonell
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
