Føflekkreft har vært blant de kreftformer som har økt mest. I løpet av de siste 30 årene har det vært en fordobling i antall tilfeller hvert tiende år. De siste tallene viser at rundt 1000 personer (1997) her i landet får denne diagnosen. Men heldigvis har ikke dødeligheten økt på langt nær så raskt som hyppigheten. Det skyldes først og fremst at folk blir stadig mer oppmerksomme på denne sykdommen, og derfor oppsøker lege tidligere. Tidlig diagnose og behandling har alt å si for sjansene til å bli frisk. Her ser vi et klart eksempel på at helseopplysning nytter. De som er blitt behandlet vil kunne være gode "ambassadører" slik at det skapes mer oppmerksomhet om faresignalene ved føflekkreft.

Det forskes mye omkring årsakene til kreft. Som ved andre kreftformer er årsakene til føflekkreft langt fra klarlagt. Vi vet at det er overhyppighet blant de som har mer enn 50-100 føflekker. Det samme gjelder de som har hatt føflekkreft i familien og har føflekker med uregelmessig form og farge. Disse gruppene bør gå til kontroll regelmessig.

Det er dessuten påvist en sammenheng med den hudtype man har og i hvilken grad man utsetter seg for de ultrafiolette (UV) strålene fra solen. Det er disse strålene som stimulerer pigmentcellene (melanocyttene) slik at huden blir brun. Får man for mye UV-stråling skjer det noe med pigmentcellene. Man tror at energien i strålene skader de såkalte DNA-molekylene, som utgjør cellenes arveanlegg. Dermed ødelegges arveanlegget i cellene, og de får "feil" instruks om hvordan de skal formere seg. Dette er en mulig årsak til at kreftceller oppstår i huden.

Ved den vanligste formen for føflekkreft er det trolig ikke den jevnt oppsamlede skade fra UV-stråling som har mest å si. Mye tyder på at enkeltepisoder med kraftige forbrenninger, spesielt i ung alder, er den viktigste årsak. En studie blant imigranter i Australia viser en overhyppighet blant dem som innvandret før de fylte 15 år. Barn er ekstra ømfientlige for UV-skade på huden, men eventuell føflekkreft som følge av slike skader viser seg oftest ikke før i godt voksen alder. Noen har den holdningen at barn tåler hva som helst av sol, mens voksne må beskytte seg. Dette er en farlig innstilling som det er viktig å få endret.

Lyshårede og rødhårede med lys hud som lett blir solbrent er mer utsatt enn andre. Hyppigheten er svært høy i det solrike Australia, der befolkningen for en stor del stammer fra innvandrere fra de britiske øyer, mange av dem med den lyse hudtypen som er mest utsatt.

At hudtype er en viktig faktor, bekreftes av det faktum at mørkhudete svært sjelden får føflekkreft. Japanere er for øvrig den befolkningsgruppe som er minst utsatt for føflekkreft.

Basalcellekreft, plateepitelkreft og den form for føflekkreft som kalles lentigo maligna melanom , har trolig sin årsak i jevnt oppsamlet skade på grunn av UV-stråling over lang tid.

Det er grunn til å kalle føflekkreft en livsstilsykdom. Mye tyder på at den kraftige økningen i antall tilfelle skyldes endrede solvaner. Det moderne velferdssamfunnet har gitt oss mer ferie og fritid, samtidig som brunhet er blitt et skjønnhetsideal som signaliserer status og en sporty livsstil. Charterturene til Syden er også medvirkende. I Norge er hyppigheten av føflekksvulst størst på Østlandet og Sørlandet, der det er mest sol og der mange har ferievaner som gjør at de utsetter seg for intensiv soling i kortere perioder. Hyppigheten er fem ganger høyere her enn blant fiskere på Finnmarkskysten.

Føflekkreft oppstår litt oftere hos kvinner enn hos menn. Allikevel er det kvinner som har den beste prognosen. Trolig har dette sammenheng med at kvinner soler seg mer, men samtidig er mer observante når det gjelder huden og eventuelle forandringer i den. Derfor kommer de tidligere til behandling.

Det snakkes i våre dager mye om skader på ozonlaget i atmosfæren. Dette laget beskytter livet på jorden mot skadelig UV-stråling, men kan skades av ulike gasser som stammer fra industriell virksomhet. Det er all grunn til å ta dette miljøproblemet alvorlig, selv om vitenskapen strides om hvor store skadene er og i hvilken grad de skyldes forurensing eller naturlige variasjoner. Foreløpig er det ikke fastslått at økningen i antall tilfeller av føflekkreft har sammenheng med tynnere ozonlag. Men i alle tilfelle er det positivt at farene ved for mye ultrafiolett stråling blir kjent.

Føflekkreft er gjerne lett gjenkjennelig, og kan som regel påvises ut fra utseendet. Svulsten kan ha ulike former; den kan være flat med ulike farger, den kan bule fram som en klump eller den kan ha utløpere. Det typiske ellers er at føflekkene endrer form og farge. Andre faresignaler kan være kløe, blødning eller betennelse. De aller fleste tilfeller av føflekkreft viser seg på overflaten av huden.

Er det mistanke om føflekkreft, blir det tatt en vevsprøve i lokalbedøvelse til mikroskopisk undersøkelse. Det vil si at en prøve av svulsten skjæres ut for å få den undersøkt. Er svulsten forholdsvis liten, skjærer man gjerne bort hele med det samme. Dette er et inngrep som de fleste allmennpraktiserende leger utfører. Er legen i tvil tas det gjerne en prøve for sikkerhets skyld. Det er bedre å fjerne noen føflekker for mye enn én for lite. Svaret på prøven kommer i løpet av én eller to uker. Ved mistanke om kreft kjenner legen også på lymfekjertlene, i første rekke dem som ligger i nær- heten av svulsten. Legen tar også blodprøver, og kjenner på lever og milt.

Arr etter hudbiopsier bør beskyttes mot direkte sollys i minst et halvt år. Dette for at ikke arret skal begynne å klø.

Pasienter med føflekkreft blir i de fleste tilfeller henvist til videre behandling hos hudspesialist, kirurg, plastikkirurg eller onkolog (kreftlege).

Amerikanerne har laget en huskeregel som er fin å bruke når man skal vurdere føflekker. Bokstavrekken ABCD kan hjelpe deg å huske hvilke faresignaler du skal se etter.

• A står for asymmetri : Føflekker med uregelmessig form.
• B står for border (på norsk grense): Føflekker med uklar avgrensning - eller uskarp rand - mot normal hud.
• C står for colour (på norsk farge): Føflekker med ujevn farge, særlig hvis den til dels er svart eller blåsvart.
• D står for diameter : Føflekker som er over 5 mm i diameter.

Alle bør gjøre seg kjent med føflekker de måtte ha av denne typen, og få dem undersøkt av lege. Spesielt viktig er det å være oppmerksom på om føflekkene vokser eller forandrer form og farge , særlig om de blir ujevnt pigmentert .

Som ved de fleste kreftformer, er sjansen for å bli frisk etter diagnosen føflekkreft avhengig av at svulsten oppdages og behandles før den har spredt seg. Av de 900 tilfeller som oppdages årlig i Norge, blir mellom 80 og 90 prosent helbredet. Tynne melanomer, det vil si svulster som ikke går dypere i huden enn 1,5 mm, har en helbredelse på ca. 90-95 prosent.

• Føflekkreft - behandling
• Hudkreft - ordforklaringer
• Hudkreft - tilbake til hverdagen
• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen