Hva er kreft?
Kreftknute i prostata
Alt kroppsvev går gjennom fornyelsesprosesser hvor gamle celler dør og nye celler vokser frem gjennom en prosess som kalles celledeling. Av og til hender det at vekstmønsteret endrer seg slik at celledelingen overstiger behovet. Resultatet er dannelse av en svulst. Vanligvis er denne svulsten godartet. I noen tilfeller svikter kontrollen med celledelingen helt, slik at umodne celler vokser raskt og uhemmet. Disse cellene er kreftceller, og de har evnen til å vokse inn i nabovev og spre seg til andre deler av kroppen via blodbanen, lymfesystemet eller kroppshulrom. Her gir de opphav til dattersvulster (metastaser).
Hva er prostatakreft?
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages knapt 4.000 nye tilfeller i Norge hvert år. Risikoen for å få påvist prostatakreft i løpet av livet er ca 15%. Risikoen for å dø av prostatakreft er ca. 3% - det vil si at de færreste med prostatakreft dør av sykdommen. Menn som har en bror eller far og i tillegg en onkel eller bestefar med prostatakreft, har åtte ganger økt risiko sammenlignet med andre.
Prostatakreft er i mange tilfeller en ufarlig tilstand som kanskje ikke behøver å behandles. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg rask, forårsaker komplikasjoner og kan medføre tidlig død. I 55-60% av alle diagnostiserte tilfeller regnes prostatakreft som dødelig.
Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Som navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer fra denne veksten.
Hva er symptomene på prostatakreft?
Symptomene som du kan få, stammer som regel fra den økte veksten av kjertelen. De vanligste symptomene er:
- Vannlatingsbesvær. Dette kan være hyppig vannlating, vansker med å få tømt seg skikkelig eller plutselig tapt evne til tømme blæren
- Tretthet og vekttap
- Blod i urinen
Hos noen kan de første symptomene komme som følge av spredning av sykdommen. Symptomene vil da vanligst komme fra skjelettet i form av smerter og nedsatt bevegelighet.
Hvordan stilles diagnosen?
Undersøkelse av prostata
Symptomer som de ovenfor vil vekke mistanke om diagnosen. Allmennlegen din vil derfor som regel gjennomføre følgende undersøkelser:
- Kjenne på prostata. Dette er en undersøkelse der legen fører en finger inn gjennom analåpningen for å kjenne på prostata. Han eller hun vil da kunne få et inntrykk av størrelsen og formen på kjertelen.
- PSA (prostata spesifikt antigen). Dette er en markør som måles ved hjelp av en blodprøve. Testen er en følsom (sensitiv) markør for prostatakreft, men mange som får målt forhøyede verdier, viser seg ved avsluttet utredning å ikke ha prostatakreft. Anbefalingen er ikke å ta denne prøven rutinemessig på menn uten vannlatingsplager. Dessverre viser det seg at det finnes personer med prostatakreft uten symptomer og med forhøyet PSA.
- Urinundersøkelse
Dersom allmennlegen finner grunn til å mistenke prostatakreft, vil du bli henvist videre til spesialist. Det vil da bli utført ytterligere undersøkelser som ultralyd og avbildning av skjelettet. Den endelige diagnosen stilles ved hjelp av en vevsprøve som tas med nål fra kjertelen.
Hvordan er behandlingen?
Behandlingen avhenger av sykdommens utbredelse og omfang, og avgjøres individuelt. Det finnes ingen klar enighet om behandlingen i dag. Viktige moment er bivirkninger veid opp i mot forventet virkning. Tendensen går mot å velge mulig helbredende behandling på alle under 70 år. Men innenfor denne gruppen finnes en rekke andre momenter som legen må ta hensyn til. Noen tilfeller kan ha blitt oppdaget ved en tilfeldighet, og disse kan gjerne leve livet ut, uten å få noen symptomer fra sykdommen. Det beste er derfor å snakke med legen din for å høre hva som er aktuelt for deg.
Dilemmaet er at prostatakreft forenklet kan inndeles i to former: en aggressiv form som vokser og sprer seg til skjelettet, og en form som utvikler seg svært langsomt og som de færreste dør av. Med dagens kunnskap har vi problemer med å skille disse to kreftformene. Det betyr at noen pasienter overbehandles. De får fjernet prostatakjertelen og får ytterligere behandling uten at det hadde vært nødvendig. På den annen side, blant dem med aggressiv sykdom er dette riktig behandling.
De behandlingsmulighetene som foreligger, er:
- Hormonbehandling
- Kirurgi
- Strålebehandling
Helbredende (radikal) behandling
Ingen av de aktuelle terapiformene - total fjerning av prostata (radikal prostatektomi), utvendig strålebehandling, lokal strålebehandling (brachyterapi) eller kuldebehandling (kryoterapi) - er med forskning vist å være bedre enn annen behandling eller ingen behandling (watchful waiting). Det er likevel vanlig å anta at man kan oppnå helbredelse hos utvalgte pasienter. Det er svært vanskelig å forutsi utviklingen av prostatakreft hos en gitt pasient, og om behandling er nødvendig.
Alle pasienter som vurderer å la seg radikalbehandle for prostataakreft, må være inneforstått med at de kan bli impotente og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av behandlingen.
Lindrende (palliativ) behandling
Hormonbehandling kan gi god effekt, men medfører som regel kun en forbigående tilbakegang av prostatakreft. Strålebehandling kan ha god lindrende effekt på smertefull spredning til skjelettet. Nyrefunksjonen kan avhjelpes med innlegging av kateter til øvre urinveier. Vannlatingen kan bedres med kirurgisk fjerning av prostatavev.
Hormonbehandling vil gi tap av seksualfunksjon, og kan gi hetetokter, vektøkning, blodmangel (anemi) og beinskjørhet (osteoporose).
Hvordan er prognosen?
Denne avhenger av utbredelsen på sykdommen når diagnosen stilles. Dersom sykdommen har liten utbredelse og ingen påvist spredning, er prognosen relativt god.
Spredning av sykdommen rammer som oftest skjelettet, lever og lunger.
Vil du vite mer?
- Prostataspesifikt antigen (PSA)
- Ultralyd av nyrer og urinveier
- Skjelettundersøkelse
- Skjelettspredning
- Forebyggende råd mot prostatakreft
- Prostatakreft, animasjon
- Prostata, nålebiopsi, animasjon
- Fjerning av prostata, animasjon
- Kreft og sex - fysiske problemer for mannen
- Kreft og sex - tilbake til hverdagen
- Kreft og sex - hjelpemidler
- La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
Quiz
- Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om prostatakreft!
Fakta
- Prostata heter blærehalskjertelen på norsk.
- Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer fra denne veksten.
- De vanligste symptomene på prostatakreft er vannlatingsbesvær, tretthet, vekttap og blod i urinen.
- Prostatakreft er i mange tilfeller en ufarlig tilstand. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg rask, forårsaker komplikasjoner og medfører tidlig død.
- Behandlingen avhenger av sykdommens utbredelse og omfang, og avgjøres individuelt.
- Prognosen avhenger av utbredelsen på sykdommen når diagnosen stilles.
