Indre kvinnelige kjønnsorganer

Prøvetaking fra livmorhalsen (portio og cervix) har vært anvendt til å stille tidlig diagnose av forstadier til livmorhalskreft siden 50-tallet. Prøven innebærer at det skrapes av celler fra livmorhalsen, og disse cellene granskes i mikroskop av trenet laboratoriepersonell som ser etter celleforandringer. Celleprøven kan også avdekke betennelsesceller, trichomonader, sopp og mistanke om herpesinfeksjon. Den faglige betegnelsen på celleprøve (cytologi) fra livmorhalsen er cervixcytologi.

I Norge anbefales at kvinner får tatt celleprøve hvert 3. år. Du bør fortsette med kontrollene til henimot 70-årsalderen fordi tilfeller av livmorhalskreft forekommer helt opp til denne alderen. Gynekologer mener at rutinemessig taking av celleprøve på kvinner under 25 år gjør mer skade enn gagn. Etter innføringen av celleprøver har antallet krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60-70%.

Det er uegnet å ta celleprøve under menstruasjonen. Blod vil vanskeliggjøre oppgaven for dem som skal mikroskopere, og prøven må ofte tas om igjen. Det beste tidspunktet for å ta celleprøve er den siste uken før menstruasjonen. Har du skjedekatar eller betennelse i livmorhalsen, bør denne behandles før det tas celleprøve, fordi også denne situasjonen gjør det vanskelig å tolke forandringene som ses i mikroskopet.

Gravide får i mange tilfeller tatt celleprøve ved første svangerskapskontroll. Senere i svangerskapet unngår legen å ta prøve. De store hormonforandringene under graviditeten endrer det mikroskopiske bildet av slimhinnenes celler, og antallet falskt positive prøver øker. Etter fødselen kan celleprøve tidligst tas 8-12 uker etter fødselen, fordi slimhinnen inntil da er forandret, særlig hos ammende kvinner.

Går du til kontroll for celleforandringer, kan celleprøve likevel tas under graviditeten.

Prøven tas i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse. Legen fører et spekel inn i skjeden - dette er en holder som gjør det mulig for legen å se og få tilgang til livmortappen (portio) og dennes åpning inn til livmorhalsen. Legen bruker først en trepinne (spatel) til å skrape av celler på livmortappen. Deretter føres en liten børste inn i livmorhalsen, den roteres frem og tilbake noen ganger. Både cellene fra spatelen og fra børsten strykes ut på en liten glassplate (objektglass) og sprayes med en fikseringsvæske slik at cellene bevares frem til mikroskopien på laboratoriet - vanligvis på et sykehus.

Det er lite ubehag ved prøvetakingen, men det hender at det blør svakt etterpå. Det kan derfor være fornuftig å bruke et bind de første timene etter undersøkelsen

I de fleste tilfeller går det noen uker fra legen har sendt inn celleprøven, til svaret ankommer.

En celleprøve er ikke blant de mest nøyaktige prøvene som finnes. Men den er enkel og billig å ta, og den er vanligvis nøyaktig nok. Prøven er god til å fange opp unormale tilstander, men den gir ofte et såkalt falskt positivt funn. Det vil si at laboratoriet finner forandringer som virker unormale, men som ved nye undersøkelser viser seg å være normale funn. Derfor er det god grunn til å ha et avslappet forhold til om du får beskjed om at ny prøve må tas.

Også i de tilfeller der det faktisk foreligger celleforandringer, er dette nesten alltid så beskjedne og så tidlige forandringer at det har ingen hast. Men ny prøve må tas, og i noen tilfeller må det gjøres en utvidet undersøkelse.

I de fleste tilfeller får legen beskjed fra laboratoriet om at ny prøve må tas. Enten fordi den første prøven ikke var bra nok, eller fordi laboratoriet vil han en ny kontroll for å forvisse seg om at det ikke er celleforandringer som krever tiltak. Du vil da få beskjed fra legen din om dette. Ofte er det slik at ny prøve ikke behøver å tas før det er gått et halvt eller ett år.

I de tilfeller laboratoriet føler seg rimelig sikre på at det faktisk foreligger celleforandringer, vil det ofte bli bedt om ny prøve. I andre tilfeller tilrås at det gjøres en utvidet undersøkelse. Du henvises da til en gynekolog som kan granske livmortappen direkte gjennom et mikroskop (kolposkopi). Gynekologen kan da eventuelt se hvor forandringene er, og det kan tas en vevsprøve (biopsi) fra dette området. Svaret på denne undersøkelsen avgjør den videre behandlingen.

• Gynekologisk undersøkelse
• Herpesinfeksjon
• Soppinfeksjon
• Trichomonas
• Livmorhalskreft
• Celleforandring i livmorhalsen
• Celleforandringer i livmorhalsen, animasjon
Cytologisk prøvetaking - for helsepersonellCervikal intraepitelial neoplasi - for helsepersonell