Livmorhalskreft – nøkkeltall
På verdensbasis er livmorhalskreft, nest etter brystkreft den vanligste kreftform som rammer kvinner. Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år i Norge. Mer enn 80 prosent av nye tilfeller oppstår i land der det ikke er et organisert masseundersøkelsesprogram. Hvert år vil omtrent 60 000 kvinner i Europa utvikle livmorhalskreft og nesten 30 000 kvinner vil dø av sykdommen.
Antall tilfeller av livmorhalskreft har sunket dramatisk i land som har innført effektive masseundersøkelseprogram. I noen av disse landene har nedgangen i antall tilfeller av livmorhalskreft nå stagnert eller til og med begynt å øke igjen. Dette kan bety at det celleprøvebaserte masseundersøkelsesprogrammet har nådd sitt maksimale potensiale.
Humant papilloma virus (HPV) – årsaken til livmorhalskreft
Livmorhalskreft vil ikke utvikles uten en HPV-infeksjon. Det er flere enn 100 typer HPV, og 15 av disse regnes som høyrisikovirus med tanke på eventuell utvikling av livmorhalskreft.
HPV overføres seksuelt. Viruset kan finnes overalt i underlivet og overføres ved hudkontakt, derfor beskytter ikke kondomer fullstendig mot denne infeksjonen. Majoriteten av seksuelt aktive voksne vil ha en HPV-infeksjon en gang i løpet av livet. HPV-infeksjon er mest vanlig hos unge voksne, hvor HPV-typene assosiert med livmorhalskreft kan påvises hos opptil 20 prosent av kvinnene. HPV-infeksjoner er så vanlig at den kan anses som en normal konsekvens av å være seksuelt aktiv. De fleste HPV-infeksjoner hos yngre kvinner er forbigående og gir ikke symptomer. Majoriteten av infeksjonene vil bli bekjempet av kroppens eget immunforsvar i løpet av 12-18 måneder. HPV-infeksjoner som oppdages nå, kan være overført for flere år siden.
Data om eldre kvinner mangler, men for tiden mener man at HPV-infeksjoner i denne aldersgruppen mest sannsynlig representerer en infeksjon som har vært til stede over tid. Livmorhalskreft vil bare utvikles i et lite antall av tilfellene hvor HPV-infeksjonen har vært tilstede i lang tid, og Masseundersøkelsesprogrammet ikke har oppdaget forstadier.
Behandlingen av forstadiene til livmorhalskreft fører også til at de fleste HPV-infeksjonene går tilbake. For tiden er det ingen tilgjengelig behandling av selve HPV-infeksjonen. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. HPV-vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Det er dokumentert effekt av vaksinen opp til 45 års alder. Det er også sannsynlig at HPV-vaksinen vil redusere risiko for annen HPV-relatert kreft hos kvinner og menn som kreft i ytre kjønnsorganer, endetarmkreft og noen typer øre/nese/hals kreft.
Utvikling av livmorhalskreft
For tiden mener man at utviklingen av livmorhalskreft tar noen år, og at HPV-infiserte celler i livmorhalsen blir gradvis mer unormale i løpet av perioden. Forstadier til livmorhalskreft kan oppdages ved masseundersøkelse og behandles effektivt, slik at livmorhalskreft ikke utvikles. Livmorhalskreft utvikles bare hvis immunforsvaret ikke klarer å bekjempe viruset, og infeksjonen utvikler seg over tid. Hvis immunforsvaret bekjemper viruset, vil også forstadiene gå tilbake av seg selv, og risikoen for å utvikle livmorhalskreft er lav.
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er en helseundersøkelse med mål om å forhindre utvikling av kreft, ved å oppdage og behandle forstadier som ubehandlet kan føre til livmorhalskreft. Jo tidligere disse forstadiene oppdages, jo lettere er de å behandle, og jo større sjanse er det for å forebygge livmorhalskreft.
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft basert på celleprøver kan, når den er utført effektivt, oppdage opp til 80 prosent av forstadiene hos kvinner som får tatt prøve regelmessig. Nye teknikker er nå under utprøving. Celleprøvebasert masseundersøkelse er imidlertid foreløpig den beste beskyttelsen som er tilgjengelig, og den er mest effektiv om kvinnene deltar regelmessig i forhold til de anbefalte nasjonale retningslinjer. I Norge betyr det hvert tredje år. Det vurderes imidlertid om man i fremtiden skal skifte ut celleprøver med HPV-prøver (ev. HPV mRNA-test).
De fleste kvinner med unormale celleprøver trenger ikke behandling, men det er viktig at alle kvinner med unormale celleprøver blir fulgt opp i følge retningslinjene. Forskning ved Kreftregisteret viser at kvinner som deltar i programmet, har mindre sjanse for å utvikle livmorhalskreft. Mer enn 50 prosent av livmorhalskrefttilfellene i Norge oppstår hos kvinner som ikke tar celleprøve regelmessig.
HPV-testing
HPV-testing har vært foreslått til forebyggingen av livmorhalskreft. HPV-test kan tas som en tilleggsundersøkelse i oppfølgingen av kvinner med lavgradig eller usikre celleforandringer.
Vil du vite mere?
- Informasjon om celleforandring på livmorhalsen
- Celleforandringer i livmorhalsen, animasjon
- Om konisering - forberedelser før operasjon
- Informasjon om HPV
- HPV-vaksinen
- Tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Celleforandringer i livmorhalsen - for helsepersonell
