• Publisert: 31.12.2001
• Sist revidert: 09.04.2010
• Sist endret: 12.04.2010

Vaginalceller dekket med bakterier. Fra US Centers for Disease Control and Prevention.

Bakteriell vaginose er en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden. Normalt finnes det en rekke bakterier i skjeden. Ved bakteriell vaginose har en eller flere av de normalt forekommende bakteriene fått formere seg og dominerer over de andre. Dette fører ikke til noen synlig betennelse, men kjennetegnes ved unormal og plagsom utflod. Den er grålig, tyntflytende og i blant skummende. Lukten kan være ubehagelig og forsterkes ofte etter samleie. Den beskrives ofte som fiskelukt.

Det er funnet at minst 10% av alle kvinner som undersøkes har bakteriell vaginose.

Tilstanden skyldes overvekst av bakterier som normalt finnes i skjeden i begrensede mengder. Disse bakteriene finner gode vekstvilkår i slimhinnene i skjeden. Endring av bakteriefloraen og av surhetsgraden i skjeden antas å være årsaken til lukten. Bakteriell vaginose regnes ikke som en seksuelt overført sykdom.

Bakteriell vaginose har spesielt vært forbundet med bakterien Gardnerella vaginalis, men det er sannsynlig at flere andre bakterier er medvirkende årsaker til tilstanden.

Bakteriell vaginose er ofte mest plagsom omkring tiden for menstruasjonen. Tilstanden ses kun hos kvinner med østrogenstimulert slimhinne, det vil si kvinner i fruktbar alder eller som bruker østrogen-piller.

Symptomene er sjelden særlig uttalte, og tilstanden er uten symptomer hos halvparten. Utflodens lukt og karakteristiske utseende er ofte nok til å stille diagnosen. I tillegg kan legen utføre noen enkle tester av utfloden som bekrefter diagnosen, dersom det er tvil. I unntakstilfeller kan det være nødvendig med en bakterieprøve som sendes til sykehus.

Lukten kan være mest fremtredende etter samleie fordi alkalisk sæd blandes med vaginalsekret og frigjør den typiske fiskelukten.

Bakteriell vaginose går som regel over uten behandling. Dersom legen oppdager dette hos en kvinne med små plager, eller uten plager, anbefales ikke behandling. Det vil si at man avventer at kroppens eget immunforsvar skal helbrede tilstanden. Hvis plagene vedvarer og behandling allikevel skulle bli nødvendig, er metronidazol tabletter eller lokalbehandling (eks. Flagyl) standard. Dette er et antibiotikum som dreper denne typen bakterier (anaerobe bakterier). Du må unngå inntak av alkohol under behandlingen da det kan utløse plagsomme bivirkninger. Behandlingseffekten kan være forbigående, og ny kur kan være aktuelt. Partnerbehandling anses ikke nødvendig, sannsynligvis heller ikke ved tilbakefall. Ved stadige tilbakefall hos spiralbrukere kan man prøve å fjerne spiralen, det kan hos noen bedre tilstanden.

Hos gravide er det vist at bakteriell vaginose øker risikoen for tidlig vannavgang og for tidlig fødsel hos kvinner som tidligere har født før 37. svangerskapsuke. I denne pasientgruppen anbefales behandling, helst før svangerskapet, eventuelt tidlig i svangerskapet. Bakteriell vaginose uten symptomer hos gravide som er uten risikofaktorer for fortidlig fødsel, behøver ikke behandling.

Det er ikke påvist fosterskader etter behandling med metronidazol under svangerskap, men forskningsgrunnlaget er litt mangelfullt. Et annet antibiotikum, klindamycin (eks. Dalacin), kan trygt brukes til lokalbehandling i skjeden dersom det blir nødvendig å behandle under svangerskap.

Prognosen er god, det vil si at dette er en helt ufarlig tilstand. Tilbakefall er likevel svært vanlig både hos de som er behandlet og hos de som er blitt bra av seg selv. Men heller ikke ved tilbakefall er det nødvendig med behandling dersom plagene er til å holde ut. Man blir ofte bra uten behandling, og det anses fornuftig å avvente utviklingen dersom plagene ikke er for uttalte. Når plagene er for uttalte, for eksempel på grunn av lukt, kløe, svie, gis antibiotikakur. Behandlingen har som regel svært rask virkning. Det kan bli nødvendig med gjentatte behandlingskurer.

Bakteriell vaginose - for helsepersonell