Hva er det?
Infertilitet betyr manglende evne til å få barn, det vil si ufrivillig barnløshet. Primær infertilitet kalles tilstanden dersom kvinnen aldri har vært gravid. Sekundær infertilitet når kvinnen vært gravid tidligere. Hos unge, friske par er sannsynligheten for å oppnå befruktning i løpet av en menstruasjonsperiode 20-25% og i løpet av 1 år ca. 90%. Etter som årene går, reduseres kvinnens evne til å bli gravid og risikoen for spontanabort øker. Etter 35-årsalderen faller andelen av vellykkede behandlinger av barnløshet markant.
Det er beregnet at 10% av befolkningen opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet. Siden kvinner i våre dager venter lenger med å få barn, forventes andelen par som får problemer med å oppnå graviditet, å øke.
Hva er årsaken til ufrivillig barnløshet?
Undersøkelser viser at årsaken til barnløshet i 1/3 av tilfellene finnes hos kvinnen, i 1/3 finnes hos mannen og i 1/3 hos begge.
Infertilitet kan ha mange forklaringer, men de viktigste er:
- Forstyrrelser i eggløsning
- Skader i egglederne etter underlivsbetennelse
- Endometriose - tilstand hvor det finnes livmorslimhinne utenfor livmorhulen
- Redusert sædkvalitet
Hvordan stilles diagnosen?
Utredning av barnløshet vil avhenge av hvordan problemet oppleves. Vanligvis startes ikke utredningen før etter 1- 2 års normalt samliv/sexliv uten påfølgende gravidiet. Likevel er det viktig at utredningen kommer i gang innen 35 års alder, da muligheten for å få barn reduseres betraktelig med økende alder hos mor.
Utredning av barnløshet er i store trekk en spesialistoppgave, men noen allmennleger som har satt seg godt inn i problemstillingen, foretar de første trinnene i utredningen selv. Første steg på veien er en samtale med legen hvor det vektlegges områder som seksualliv, seksualfunksjon, bruk av prevensjonsmidler, psykososiale forhold og bruk av alkohol, tobakk og medikamenter. En kartlegger også tidligere infeksjoner i underlivet, symptomer som kan tyde på forstyrrelser i normal menstruasjonssyklus og forløp av eventuelle tidligere graviditeter.
Neste steg på veien er undersøkelser av mannens og kvinnens underliv, blodprøver som kan avdekke hormonforstyrrelser og undersøkelse av mannens sæd. Man kan også benytte seg av temperaturmålinger hos kvinnen for å få et inntrykk av eggløsningen. Det kan også være nødvendig å undersøkelse underlivet ved hjelp av mer avanserte undersøkelser, deriblant ultralyd. Hvilke undersøkelser som gjennomføres avhenger av de funn som gjøres underveis. Med bakgrunn i de undersøkelser som blir gjort vil man forsøke å komme frem til en sannsynlig årsak til barnløsheten. Dette legger grunnlaget for behandlingen.
Hva er behandlingen?
Dersom årsaken til barnløsheten finnes og kan behandles, vil dette naturlig nok være første steg. I utgangspunktet kan legen hjelpe paret med å finne den perioden i menstruasjonssyklus hvor kvinnen er mest fruktbar. I tillegg kan paret få hjelp til å behandle eventuelle infeksjoner i underlivet. Hvis dette ikke gir resultater, og paret fortsatt ønsker barn, finnes en rekke alternativer. Følgende liste inneholder de viktigste metodene for behandling av infertilitet:
Korreksjon av anatomiske forhold
Dersom det forligger forhold som kan korrigeres ved hjelp av større eller mindre operasjoner kan dette øke sjansen for befruktning. Det kan for eksempel være fjerning av muskelknuter eller polypper (slimhinneutposninger) i kvinnens underliv, operasjon av tette eggledere, og hos menn kan åreknuter i pungen behandles.
Hormonstimulering
Hvis årsaken til barnløsheten skyldes sviktende eggløsning er hormonbehandling aktuelt. Kvinnen får da hormoner for å fremme eggløsning, og derved øke sjansen for befruktning og graviditet.
Ved hormonforstyrrelser hos menn kan behandling med mannlige kjønnshormoner i noen tilfeller være til hjelp.
Inseminasjon (assistert befruktning)
Inseminasjon innebærer at sæden plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning. Dette skjer etter nøye kartlegging av tidspunkt for eggløsning. Kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. I enkelte tilfeller forbehandles sæden slik at den blir mer befruktningsdyktig. Dette kan blant annet være aktuelt ved nedsatt sædkvalitet og ved forhold som hindrer paret i å få gjennomført et normalt samleie. I enkelte tilfeller kan donorsæd (sæd fra en annen mann) benyttes hvis paret ønsker det.
In vitro fertilisering (IVF)
In vitro fertilisering betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktningen. Her kan sæden befrukte egget i en liten skål, eller sæd kan sprøytes direkte inn i eggcellen (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI-teknikk). In vitro fertilisering er spesielt verdifull ved nedsatt sædkvalitet, men benyttes også ved skader på egglederne, ved endometriose og ved uforklarlig infertilitet.
Det oppnås ca 20-30 graviditeter pr 100 behandlingsforsøk. Blant kvinner under 35 år er suksessraten 40-49%. Etter 35-årsalderen faller suksessraten med 2-6% per år. Ved 43-årsalderen er suksessraten kun 5%. Samtidig øker forekomsten av spontanaborter med alderen, og ved 43-årsalderen ender halvparten av IVF-graviditetene i spontanabort.
Bruken av IVF har økt betydelig de siste tiårene, og i Sverige for eksempel regner man at 1 av 50 barn er et resultat av kunstig befruktning. Overføring av mer enn ett fosteranlegg gir høyere suksessrate enn overføring av kun ett fosteranlegg, men slik behandling er også forbundet med høyere risiko for flerlingesvangerskap.
Hvordan er fremtidsutsiktene?
For mange er infertilitet et midlertidig problem, og halvparten av de som søker hjelp blir gravide, de fleste uten hjelp. Hvis det likevel skulle komme på tale med assistert befruktning er utsiktene gode for å oppnå graviditet med en av de mange metodene som er tilgjengelige.
