Endometriose, ulike lokalisasjoner

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. Vanligvis ses slike forandringer som knappenålhodestore klumper på bukhinnen eller som cyster på eggstokkene. Cystene kan variere i størrelse fra millimeter til appelsinstore. De består av gammelt blod som er tykt og mørkebrunt og kalles populært for "sjokoladecyster". Disse slimhinneflekkene utenfor livmoren påvirkes av hormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og det vil derfor blø fra disse slimhinneflekkene samtidig med blødning fra livmoren under menstruasjonen.

I mange tilfeller har pasienten ingen symptomer, og endometriose oppdages tilfeldig hos ca. 20%. Omtrent 2-3% av alle kvinner utvikler symptomgivende endometriose i løpet av livet. Tilstanden finnes hos ca 30% av kvinnene som utredes for barnløshet. Ekspertene regner endometriose som underdiagnostisert.

Animasjon av endometriose

Årsaken til endometriose er ukjent. Det er imidlertid to hovedteorier om årsaken. Den ene går ut på at endometriose oppstår av seg selv ved at bukhinnen noen steder omdannes til livmorslimhinne. Andre mener at livmorslimhinnen løsrives ved menstruasjon, og i stedet for å renne ned i skjeden, kan noe av dette vevet føres opp og ut gjennom egglederen til bukhulen. Der fester den seg så til eggstokker, bukhinne eller tarm og vokser. Blødning fra livmor til bukhulen forekommer hos de fleste kvinner, men bare hos enkelte tillater kroppens immunapparat at slimhinnen vokser på "feil" plass.

En forutsetning for utviklingen av endometriose er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Derfor oppstår ikke endometriose før puberteten, og forandringene tilbakedannes vanligvis etter overgangsalderen.

Arvelige forhold ser ut til å være av betydning for utviklingen av denne sykdommen. Dersom tilstanden finnes hos mor eller søster, er risikoen for å få endometriose ca. 5 ganger økt. Likevel er risikoen under 10% selv for de som er arvelig belastet.

Kvinnens hormoner påvirker endometriosen på samme måte som slimhinnen inne i livmoren. Blodet som dannes i endometriosen kan imidlertid ikke komme unna slik som menstruasjonsblod, og samler seg som små blodcyster under bukhinnen.

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Disse er ofte sterke, og du opplever gjerne dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsningen. Kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre typiske symptomer er:

• Samleiesmerter, typisk er smerter ved dype støt. Smertene kan vedvare noe tid etter samleiet
• Barnløshet kan være et problem. 30-40% av pasienter med endometriose har problemer med å bli gravide. Vi har ikke fullgod forklaring på hvorfor endometriose kan medføre barnløshet, men en forklaring kan være et "ugunstig" miljø i bekkenet der forplantningen finner sted.
• Ved endometriose i tarm eller urinleder kan det oppstå smerte i disse organene, f.eks. smerter ved avføring. Denne smerten vil kunne variere gjennom menstruasjonssyklus
• Endometriose på blæren kan gi smertefull vannlating, eventuelt hyppig vannlating
• Kul i magen, blødninger før menstruasjon og tyngdefølelse i underlivet kan også forekomme
• Mer sjelden kan kvinner oppleve smerter gjennom hele måneden, eventuelt med periodevis forverrelse

Det er uklart hvorfor noen kvinner får smerter og andre ikke. Det kan ha sammenheng med lokalisasjonen eller med egenskaper ved endometriosevevet. Sammenhengen mellom mengde av endometriose og grad av smerter er heller ikke klar. Store cyster kan være til stede uten å gi symptomer.

Foruten opptak av en grundig sykehistorie vil det bli foretatt en gynekologisk undersøkelse. Denne er vanligvis normal. Det vil også bli tatt rutineprøver som blodprosent, senkning og CRP for å utelukke andre diagnoser.

Sammenholdt med sykehistorien kan ulike røntgenundersøkelser, MR og ultralyd gi mistanke om at det foreligger endometriose. Laparoskopi (kikkhullskirurgi) i bukhulen eller operasjon er per idag den eneste sikre måten å stille diagnosen på. I full narkose føres et kikkertlignende instrument gjennom navlen og inn i bukhulen. Gynekologen får da god oversikt over eggstokker, eggledere, deler av tarmen og bukhinnen. Vevsprøve til mikroskopi vil gi sikkerhet om diagnosen.

Hensikten med behandlingen er å redusere smertene og å forebygge eller behandle barnløshet. Ved smerter kan du forsøke med reseptfrie smertestillende midler, og også fysisk aktivitet kan hjelpe. Ved graviditet vil smertene reduseres.

Behandling av endometriose skjer som oftest gjennom et samarbeid mellom gynekolog og allmennlege. Smertestillende midler av typen NSAIDs, for eksempel ibuprofen (Brufen), er førstevalg ved smerter. Kommer du ikke til målet med denne behandlingen, vil hormonbehandling være aktuelt.

Hormonbehandlingen har til hensikt å stanse menstruasjonsblødningen og derved også aktiviteten i endometriosen. Det er vanlig med behandling i 6 måneder eller lenger. Etter opphør av behandling, vil menstruasjonen komme tilbake. Det finnes flere behandlingsmetoder. I de fleste tilfeller vil p-piller være første valg.

Dersom p-piller ikke er tilstrekkelig benyttes blandt annet GnRH-agonister (Synarela^®). Dette er medisiner som stopper eggstokkenes produksjonen av kjønnshormoner nærmest like effektivt som ved fjerning av eggstokkene. Dermed oppstår en kunstig overgangsalder. Hormonforholdene blir som etter overgangsalderen, og bivirkninger er hetetokter, hodepine, tørre slimhinner og en viss reduksjon av beinmassen i skjelettet. Medikamentene kan tas som nesespray eller månedlige eller tre-månedlige spøryter. Når behandlingen stopper, kommer menstruasjonen tilbake.

Kirurgi. I noen tilfeller av endometriose er det nødvendig med en operasjon, for eksempel ved cyste på eggstokkene. Det gjøres vanligvis i form av kikkhullskirurgi (laparoskopi). Kirurgi er også aktuelt ved alvorlige plager, eller når forandringene sitter dypt i for eks. tamvegg eller urinblære. I mange tilfeller er det aktuelt med hjelp til befruktning i form av kunstig befruktning (in vitro-fertilisering).

Ved bruk av hormonbehandling mot smerter vil 80-90% merke effekt. Av disse vil mange få det mye bedre og noen blir også helt smertefrie. I mange tilfeller vil symptomene fort komme tilbake etter avsluttet behandling, men det kan også ta år. Det kan da bli nødvendig med ny behandling. Endometriose betraktes som en kronisk tilstand, men etter overgangsalderen der kvinnens produksjon av østrogen og menstruasjoner stopper opp, blir de fleste symptomfrie.

Manglende behandlingseffekt kan skyldes at endometriosen i noen tilfeller er lite påvirkelig. Men det kan også skyldes at forklaringen på dine plager ikke er endometriose. I disse tilfellene stanses behandlingen.

Kirurgisk behandling kan i noen tilfeller bedre fruktbarheten, mens hormonbehandling ikke har en slik effekt. Tvert imot vil hormonbehandling virke som prevensjon og utsette den naturlige muligheten for graviditet. I noen tilfeller må det bare mer tålmodighet til før graviditet inntrer. Ved fortsatt barnløshet er prøverørsbehandling (IVF, In Vitro Fertilisering) et godt behandlingstilbud.

Graviditet og fødsel

Etter overgangsalderen

Endometriose utvikles vanligvis i 20-årene, gir plager i 30-årene og forsvinner etter overgangsalderen. Effekten av hormonbehandling og operasjon er svært god. Ved graviditet vil tilstanden gå noe tilbake. Gjentatte behandlinger med operasjon eller medikamenter er vanlig, da tilbakefall ofte forekommer, og sykdommen betegnes derfor som kronisk og tilbakevendende.

Endometriose er ufarlig, men kan være plagsomt.

• Laparoskopi
Endometriose - for helsepersonell
• Den norske endometrioseforeningen: www.endometriose.no