Anstrengelsesutløst astma er astma som utløses av fysisk aktivitet og trening. De fleste som har kronisk astma, vil få forverrede symptomer i forbindelse med trening. I tillegg er det mange som bare opplever astmasymptomer under eller etter anstrengelse.

De fleste av oss puster normalt gjennom nesen. I nesen vil luften på vei ned til lungene bli oppvarmet, fuktig og renset for støv og små partikler. Ved anstrengelse puster vi ofte gjennom munnen. Resultatet blir at luften som kommer ned i lungene, er kjøligere, tørrere og inneholder mer støv. Alt dette virker irriterende på lungene, og hos enkelte personer vil det utløse astma.

Anstrengelsesutløst astma gir de samme symptomene som andre former for astma. De viktigste plagene er kraftig hoste, piping i brystet og tungpusthet, snørende, smertefull følelse i brystet og rask utmattelse.

Plagene kommer vanligvis 5-20 minutter etter at man starter anstrengelsen, eventuelt 5-10 minutter etter at man stoppet kortvarig aktivitet.

Symptomene på anstrengelsesutløst astma kan variere avhengig av luften, f.eks vil kald, tørr luft, eller mye pollen, forsterke plagene. Forkjølelse vil også øke symptomene hos enkelte.

Ved mistanke om anstrengelsesutløst astma utføres måling av lungefunksjon (FEV1) før og 10 minutter etter en fysisk anstrengelse av minst 8 minutters varighet. Anstrengelsen skal ha gitt betydelig pulsøkning, og de siste 4 minuttene av anstrengelsen bør du nå opp i 90% av maksimal puls (95% hos toppidrettsutøvere). Hyppigst brukes en løpetur, eventuelt løping på tredemølle.

Mange plages bare med anstrengelsesastma i kulde. Testen bør da utføres på en kald dag.

Dersom du opplevde plager under testen, men lungefunksjonsmålingen (spirometri) er uforandret, foreligger ikke anstrengelsesutløst astma. Ved astma vil trangheten i luftveiene holde seg etter anstrengelsen, mens tung pust på grunn av utilstrekkelig trening - dårlig form - ikke gir målbar nedsatt lungefunksjon. En negativ test utelukker imidlertid ikke astma - 80% av astmapasientene har anstrengelsesutløst astma.

Resultatene kan også underbygges ved at legen gir en astmamedisin til inhalasjon (beta-2 stimulator) 15 minutter før anstrengelse. Ved typisk anstrengelsesastma kan da reduksjonen i lungefunksjonen forebygges.

Det finnes god behandling mot anstrengelsesutløst astma, så det er ingen grunn til at du skal slutte å trene eller drive idrett. Tvert imot er det viktig å drive regelmessig fysisk aktivitet når man har astma. Den viktigste behandlingen består av såkalte korttidsvirkende beta₂-agonister (f.eks Ventolin^® og Bricanyl^®). Disse virker ved å åpne opp de trange luftveiene, slik at luftpassasjen forbedres. Effekten inntrer raskt, og de skal derfor tas bare 15-20 minutter før planlagt anstrengelse. Virkningen vedlikeholdes i 4-6 timer. Dersom du skal drive svært langvarig aktivitet, kan det være aktuelt å bruke langtidsvirkende beta₂-agonister (f.eks Serevent^® og Oxis^®), som har effekt i inntil 12 timer.

I tillegg til å bruke astmamedisin kan du forhindre astmaplager i forbindelse med fysisk aktivitet ved å varme godt opp før du begynner å trene. Mange opplever en "god" periode fra under 1 time etter oppvarmingen til det har gått 3 timer, prøv derfor å "time" oppvarmingen slik at en eventuell konkurranse foregår innenfor dette tidsintervallet. Dersom du vet at du er allergisk mot f.eks pollen, kan det være best å være forsiktig de dagene med mest pollen. Tilsvarende bør du begrense treningen dersom du er forkjølet.

Praktiske råd

• Astma hos idrettsutøvere
• Informasjon om astma
• Diagnostikk av astma
• PEF-målinger
• Spirometri
• Medikamentell behandling av astma
• Akutt astma hos voksne
• Årsaker til astma
• Bakgrunnsinformasjon om astma
• Diverse råd om astma
• Astma og allergi
• Astma og røyking
• Astma og svangerskap
• Yrkesbetinget astma
• Informasjon om røykeslutt
• Norges Astma- og Allergiforbund

Astma hos barn