Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Disse vil komme rett ned i lungene og virke akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det være nødvendig med medisin som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

Hos større barn og voksne er det vanlig å bruke medisiner som pustes inn (inhaleres) i pulverform. Dette gjøres ved hjelp av et spesielt apparat som kalles pulverinhalator. De fleste astmamedisiner kan gis gjennom pulverinhalatorer. Pulverinhalatorer er forholdsvis lette å bruke, og barn helt ned til fem-seks år kan benytte dem. En moderne pulverinhalator inneholder mange doser, og avleverer automatisk én dose hver gang den brukes. Den har også et telleverk, slik at man vet hvor mange doser som er igjen.

For små barn er det vanskelig å bruke en pulverinhalator riktig. Tidligere var det vanlig at små barn fikk astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat, som gjør medisinen om fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. I dag er det vanligere å bruke et såkalt inhalasjonskammer. Et inhalasjonskammer er en liten tank, der man sprayer medisinen inn, og barnet kan etterpå puste den inn gjennom et munnstykke (eventuelt via en såkalt spacer).

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinnsprinsipp. Dette innebærer at barnet starter på trinn 1. Dersom behandling på trinn 1 ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, hopper man til trinn 2 osv. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at barnet får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Trappen brukes også slik at foreldrene (eller eldre barn) på egen hånd, etter instruksjon fra lege, kan bevege seg f. eks. opp ett trinn dersom barnet opplever en forbigående forverring av astma-plagene (for eksempel i forbindelse med forkjølelse).

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen vil kunne variere fra barn til barn. Behandlingstrinnene for astma hos barn er blant annet avhengig av alder, og er forskjellig fra astmatrappen som voksne bruker. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset det enkelte barns behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst på denne siden.

Eldre barn kan bruke en såkalt PEF-måler for å overvåke behandlingen. Dette er en enkel måler av hastigheten på luften barnet puster ut. Det er best å bruker en slik PEF-måler hjemme, og regelmessig skriver ned resultatene. Ved å registrere i gode perioder får dere kunnskap om barnets beste nivå, og har dermed også et objektivt mål på grad av forverring i perioder med plager. En veiledende normalverdi kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller. Barnet bør gjøre PEF-målingene til samme tid hver dag, og bør i tillegg måle dersom han eller hun opplever astmasymptomer.

Det anbefales at alle med kronisk astma, det vil si alle som regelmessig har behov for medisiner, fører en dagbok over medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør dere også skrive ned hvor barnet var, hva han eller hun gjorde og om anfallet kom etter måltid.

Astmabehandling er krevende. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege.

Beta₂-agonister utgjør en viktig del av grunnbehandlingen ved astma. Disse medisinene virker ved å senke spenningen i muskulaturen i bronkiene slik at åpningen i luftveiene blir større (bronkodilaterende virkning). Medikamentene inhaleres i de fleste tilfeller, men kan også tas som tabletter eller gis gjennom sprøyte. Det finnes både kort- og langtidsvirkende preparater. Korttidsvirkende beta₂-agonister (f.eks Ventoline^® og Bricanyl^®) har rask effekt, og er nyttige å bruke dersom man får kraftige symptomer eller astmaanfall. Langtidsvirkende typer (f.eks Serevent^® og Oxis^®) er hovedsakelig ment å brukes som forebyggende medisin, altså for å unngå anfall.

De vanligste bivirkninger ved bruk av er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme.

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er sterke betennelsesdempende (antiinflamatoriske) medisiner. De kan enten pustes inn ved hjelp av et spesielt apparat (inhalasjonssteroider), eller tas som tabletter. Inhalasjonssteroider (for eksempel Flutide^®, Becotide^® og Pulmicort^®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De har langvarig effekt, og forhindrer forverrelser og anfall. Det kan ta flere dager fra man starter med medisinen til effekten kommer.

Ofte kombineres kortikosteroider med beta₂ agonister. En ny type medisin, som heter Seretide^®Diskus, inneholder både inhalasjonssteroid og beta₂ agonist, og er en godt valg for mange pasienter.

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, hevelse i ansiktet og infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege. Barn som bruker inhalasjonskortikosteroider kan av og til få litt langsommere vekst det første året av behandlingen. Barna tar imidlertid igjen dette raskt, og som voksne vil de bli like høye som om de ikke hadde brukt behandling (dette gjelder uansett om de slutter med kortikosteroider i mens de enda er i vekst, eller om de fortsetter med behandlingen inn i voksenlivet).

Natriumkromoglikat (for eksempel Lomudal^®) virker forebyggende mot betennelse i slimhinnener. Medisinen finnes bare som inhalasjon, og har ofte god effekt ved anstrengelsesutløst astma hos barn.

Teofyllin (Theo-Dur^®, Teovent^®) virker ved at muskulaturen i bronkiene slappes av slik at åpningen blir større. Medisinen kan tas i tablettform, som stikkpiller eller klyster, eller gis direkte i blodbanen. Teofyllin er en viktig del av akuttbehandlingen ved alvorlige astmaanfall.

I foreskrevne doser er bivirkninger relativt sjeldne, men ved for høye doser kan det oppstå en rekke alvorlige bivirkninger. Teofyllin tas vanligvis som tabletter.

Også antikolinergika pustes ned i luftveiene ved hjelp av inhalasjon. Disse medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Et eksempel på antikolinerge medisiner er Atrovent^®. Antikolinerge medisiner virker langsomt, og egner seg best til konstant bruk. Effekten vil ikke svekkes vesentlig over tid, og bivirkninger er relativt uvanlige. Barn som er allergiske mot soyabønner eller peanutter, skal ikke bruke denne typen medisiner.

Leukotrienantagonister virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved øke diameteren i luftveiene. I tillegg nedsettes slimproduksjonen noe. Medisinen tas i tablettform og er aktuell å bruke sammen med kortikosteroider og beta₂-agonister når disse ikke har gitt tilfredsstillende virkning.

Adrenalin virker sammentrekkende på slimhinnene og har en avslappende effekt på muskler i luftveiene. Det fører dermed til bedret luftpassasje. Effekten kommer hurtig, men er kortvarig. Medisinen brukes derfor mest i behandlingen av akutte astmaanfall. Hos små barn kan det være aktuelt å bruke adrenalin samtidig med andre astmamedisiner selv om det ikke er et alvorlig anfall. Adrenalin gis vanligvis som inhalasjon, men kan også gis i sprøyteform.

Astmatrappen hos barn tilpasses barnets behov og alder. Det er vanlig å skille mellom behandling får og etter 2 år.

Barn under 2 år

Barn over 2 år

Behandling av anstrengelsesutløst astma hos barn

Akutte, alvorlige astmaanfall hos barn

• Informasjon om astma
• Diagnostikk av astma
• PEF-målinger
• Spirometri
• Anstrengelsesutløst astma
• Årsaker til astma
• Bakgrunnsinformasjon om astma
• Diverse råd om astma
• Astma og allergi
• Norges Astma- og Allergiforbund

Astma hos barn

• Autohaler
• Babyhaler
• Diskhaler
• Diskus
• Easyhaler
• Inhalasjonsaerosol
• Inhalator M
• Nebunette
• Turbuhaler
• Volumatic