Sykehistorien
Før man stiller diagnosen astma er det viktig for legen å få en nøyaktig beskrivelse av hvordan symptomene har artet seg, når du har plager, hvor lenge anfallene varer og når du først merket symptomene. Hvis du har allergier, eksem, andre lungesykdommer eller pusteproblemer er legen interessert i å vite dette. Det er også nyttig å vite om noen i din nærmeste familie har astma eller allergi.
Undersøkelser
Legen vil lytte på lungene dine med et apparat kalt stetoskop, som plasseres utenpå brystkassen. Et stetoskop gjør at man kan høre pustelydene mye bedre, og ved astma vil man ofte kunne høre pipelyder når luften passerer gjennom de trange luftveiene i lungene.
Spirometri
En viktig undersøkelse for å påvise astma kalles spirometri (link: Spirometri). Spirometri undersøker hvor god lungefunksjonen din er, og kalles derfor også for lungefunksjonstest. Det er en enkel test som du vanligvis kan gjøre på legekontoret. Undersøkelsen går ut på at du puster kraftig og hurtig inn i et rør, og et apparat registerer hvor mye luft du klarer og puste ut og hastigheten på luftstrømmen. Ved astma vil hastigheten på luften du puster ut vanligvis være langsommere enn det som er normalt, og det tar lengre tid å tømme lungene.
Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse er det vanlig å gjøre en undersøkelse som kalles reversibilitetstest. Denne foregår på samme måte som vanlig spirometri, men før du blåser får du en astmamedisin. Ved astma vil dette vanligvis gjøre at luftstrømmen bedres, slik at lufthastigheten blir høyere når du puster ut og lungene tømmes raskere.
Dersom du hovedsakelig har symptomer på astma i forbindelse med fysisk aktivitet, kan det være aktuelt å gjøre en såkalt anstrengelsestest. Denne foregår ved at du først gjør en vanlig spirometriundersøkelse. Deretter blir du bedt om å løpe eller sykle i ca 10 minutter, før man gjør en ny spirometri. Dersom resultatet av spirometrien blir dårligere den andre gangen, tyder det på at du har det som kalles anstrengelsesutløst astma (link: anstrengelsesutløst astma)
Av og til, spesielt ved mistanke om astma hos voksne, gjør man en undersøkelse som kalles metacholintest. Denne foregår ved at du først gjør en spirometriundersøkelse. Deretter puster du inn et stoff som heter metacholin, og gjør så en ny spirometri. Hos astmatikere vil metacholin vanligvis få luftveiene til å trekke seg sammen på samme måte som ved et astmaanfall, og resultatet av den andre spirometrien blir dermed dårligere enn før du fikk metacholin.
En forenklet variant av spirometri kalles PEF-måler. En PEF-måler er bare et munnstykke til å blåse gjennom, og hastigheten på luftstrømmen registreres. Dette er en slags hurtigtest som ikke er like nøyaktig som vanlig spirometri, men likevel kan være nyttig. De fleste astmapasienter har god nytte av å ha en PEF-måler hjemme for å følge sykdommen fra dag til dag.
Andre undersøkelser
Astma har ofte nær sammenheng med allergi, og allergiutredning kan være verdifull. Dette kan gjøres med såkalte prikktester på huden, eller ulike blodprøver.
Vil du vite mer?
- Informasjon om astma
- PEF-målinger
- Spirometri
- Medikamentell behandling av astma
- Akutt astma hos voksne
- Anstrengelsesutløst astma
- Årsaker til astma
- Bakgrunnsinformasjon om astma
- Diverse råd om astma
- Astma og allergi
- Astma og røyking
- Astma og svangerskap
- Yrkesbetinget astma
- Informasjon om røykeslutt
- Norges Astma- og Allergiforbund
