Lungene er to svampaktige organer i brystkassen som er omgitt av en tynn, fuktig hinne kalt pleura. Høyre lunge består av tre lapper, og venstre av to. Omtrent 90% av lungene er fyllt med luft, de øvrige 10% består av lungevev.

Når vi puster inn, kommer luften fra munnen via luftrøret (trachea) til de to hovedbronkiene. Hovedbronkiene går til hver sin lunge, der de forgrener seg som et tre til millioner av mindre grener, kalt bronkioler. Bronkiolene ender opp i bittesmå drueklaseaktige luftsekker som kalles alveoler (se tegning). Det er over 300 millioner alveoler i lungene. Hver enkelt er omgitt av en tynn hinne som skiller dem fra tynne blodkar kalt kapillærer. Kapillærer er de tynneste blodkarene i kroppen. I alveolene kan oksygen i den innåndede luften passere gjennom hinnen og inn i blodet, og gjøre det oksygenrikt. Samtidig kan karbondioksyd, som er en avfallsgass, passere fra blodet ut i alveolene og pustes ut.

Blodet til lungene kommer fra høyre hjertekammer, og etter at det har tatt opp oksygen i lungene, går det til venstre hjertekammer. Derfra pumpes det oksygenrike blodet ut til resten av kroppen.

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene. Slimhinnene overreagerer når de kommer i kontakt med enkelte stoffer (irritanter eller triggere) gjennom luften som pustes inn, og reagerer med å trekke seg kraftig sammen. Dette gir trange luftrør og pustevansker (se illustrasjon), noe som kan vise seg med hoste, tungpusthet og piping i brystet. Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, tester av lungefunksjonen og eventuelt allergiprøver.

Animasjon av astma

Forekomsten av astma er økende. Flere gutter enn jenter får sykdommen før 10 års alder, og ca 10% av befolkningen vil på et tidspunkt i livet ha astma. Mange er ikke klar over at de har astma, og oppsøker derfor heller ikke lege for å få behandling.

Risikoen for å få astma er høyere dersom man har nære slektninger med astma eller allergi. Personer som blir utsatt for sigarettrøyk, har høyere risiko.

Forsnevringen i luftveiene kan skje på fire ulike måter:

• Sammentrekning av luftrørenes veggmuskulatur
• Betennelsesforandringer i slimhinnen (inflammasjon)
• Opphopning av slim
• Tap av elastisk vev

Muskulaturen i veggen på luftrørene går som en spiral rundt røret. Når muskulaturen trekker seg sammen, blir hulrommet i luftrøret trangere. Betennelsen i slimhinnen vil være av varierende grad. I forbindelse med kraftige anfall er det uttalte betennelsesforandringer, noe som gir stor hevelse i slimhinnen og mindre luftrom. Slimopphopningen kan bli så uttalt at enkelte luftrørsgrener tilstoppes helt av slim. Langvarige astmaplager vil med tiden gjøre at elastisiteten i lungevevet avtar. Det vil kunne føre til at luftrørsgrenene lettere klapper sammen når man puster ut.

Både via luften som pustes inn i luftrørene, og via blodet inne i luftrørsveggene kan spesielle celler (mediatorceller) komme i kontakt med astmafremkallende stoffer. Det fører til at signalstoffer inne i disse cellene slippes ut i det omgivende vevet. I luftrørsveggene påvirker disse stoffene vevet og lager en betennelseslignende tilstand i slimhinnen og muskelkrampe i luftveienes muskulatur.

Signalstoffene som blir frigitt ved en allergisk reaksjon, kommer hovedsakelig fra såkalte mastceller, men også andre celler bidrar med utslipp. Disse kjemiske stoffene virker først og fremst lokalt i luftveiene, men også andre steder i kroppen.

Blodårer i veggene til luftrørsgrenene påvirkes slik at de utvider seg og blir gjennomtrengelige. Væske lekker ut av blodårene, noe som gir hevelse i slimhinnen. Musklene som omgir luftrørsgrenene irriteres og reagerer med å trekke seg sammen. Noen av signalstoffene har en egen evne til å trekke til seg betennelsesceller ut fra blodårene. Slimhinnen hovner da opp. I luftrørsgrenenes vegg finnes også nerver som aktiveres og fører til mer slimproduksjon og muskelkrampe.

Signalstoffene suges også opp i blodet og føres rundt i kroppen og kan gi tilleggsplager. Allmenntilstanden påvirkes, du blir slapp og trett, orker lite. Sentralnervesystemet påvirkes, slik at særlig mindre barn blir urolige, irritable og aggressive.

De vanligste symptomene på astma er hoste (spesielt om natten), tungpusthet, trykk og ubehag i brystet. Utpustingsfasen blir forlenget og anstrengt, og ofte høres en hveselyd. Ofte er bare noen av disse symptomene til stede. Forskjellige personer har ofte forskjellige symptomer, og samme person kan oppleve at symptomene endrer seg over tid.

Mange astmatikere kan ha lange perioder uten plager, avbrutt av korte episoder med kraftige symptomer (astmaanfall). Slike anfall kjennetegnes ved kraftig hvesing ved ut- og innpust, kraftig hoste, svært rask pust, smerter og trykk i brystet, vanskeligheter med å snakke, angst eller panikk og blekt ansikt. Andre astmatikere har symptomer hver dag. I tillegg får noen anfall under eller etter fysisk aktivitet. Enkelte opplever symptomene når de kommer i kontakt med spesielle stoffer, slik som luftstøv og pollen, eller ved forkjølelse.

Selv om et astmaanfall kan oppleves som skremmende, er de fleste relativt svake og kortvarige. Anfallene gir seg oftest iløpet av få minutter, spesielt dersom man bruker astmamedisin, som virker ved å åpne opp luftveiene og gjøre luftpassasjen lettere. Vanligvis er anfallene ufarlige, men en sjelden gang kan de bli langvarige og alvorlige.

I perioder med mye astmabesvær blir slimhinnen i luftveiene ekstra følsom. Det betyr at den reagerer på mindre mengder irritanter/ allergener enn den ellers ville gjort, og astmaen blusser opp igjen. Denne overfølsomheten betegnes hyperreaktivitet. Forebyggende astmabehandling virker ved å redusere betennelse og dermed graden av hyperreaktivitet.

• Astma, en oversikt
• Diagnostikk av astma
• PEF-målinger
• Spirometri
• Medikamentell behandling av astma
• Akutt astma hos voksne
• Anstrengelsesutløst astma
• Årsaker til astma
• Diverse råd om astma
• Astma og allergi
• Astma og røyking
• Astma og svangerskap
• Yrkesbetinget astma
• Informasjon om røykeslutt
• Norges Astma- og Allergiforbund

Astma hos barn