Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene. Betennelsen gjør at luftveiene blir overfølsomme, og dermed kan faktorer som røyk, sterke lukter, støvpartikler, anstrengelse og kulde utløse anfall med hoste og pustebesvær. Dette er altså utløsende faktorer ved astma. Når man snakker om astma, er det nyttig å skille mellom disponerende faktorer, årsaksfaktorer og utløsende faktorer. Atopi er en viktig disponerende faktor for utvikling av astma. Dette er en medfødt økt immunrespons som gjør at man lettere enn andre kan få for eksempel eksem (atopisk eksem) eller astma. Atopi og atopiske sykdommer hos foreldre og søsken øker sannsynligheten for at barn får atopi og astma.

Animasjon av astma

Hos mange utvikles ikke astma før en årsaksfaktor gjør luftveiene overfølsomme. Det som skjer er at man blir eksponert for et stoff som luftveiene reagerer allergisk på (for eksempel hundehår). Disse stoffene kalles derfor allergener. Allergenet forårsaker en betennelse i luftveienes slimhinner, og denne betennelsen holdes ved like hvis man oppholder seg i et miljø som inneholder allergener. Betennelsen vil også holdes ved like hvis man stadig utsetter seg for utløsende faktorer.

Arbeidsrelatert eller yrkesbetinget astma er astma som utløses eller forverres av stoffer i arbeidsmiljøet. Det er et stort antall stoffer som kan gi yrkesbetinget astma, og dette er en vanlig variant av astma.

Mulige årsaksfaktorer i arbeidsmiljøet er allergener fra pelskledde dyr, fiskeprodukter, mel og bygningsmaterialer - i tillegg til gasser og kjemikalier.

Eksempler på yrkesgrupper som hyppig rammes av arbeidsbetinget astma er laboratoriearbeidere, kjemikere, bakere, elektrikere, helsearbeidere, malere og snekkere. Det er også vanlig blant personer som jobber med olje, innen næringsmiddelbransjen, frisører og renholdere.

Enkelte personer har astmasymptomer bare i forbindelse med jobben. Andre har en kronisk astmasykdom med plager i mange sammenhenger, men som forverres når de er på jobb.

Arbeidsrelatert astma arter seg med de samme symptomene som andre former for astma, blant annet med hosting, tungpusthet og piping i brystet. Et typisk trekk er imidlertid at plagene er verst når du er på jobb, mens du er mindre plaget når du er hjemme, spesielt i helg og ferie.

Mange personer med arbeidsrelatert astma utvikler også andre former for allergi, f.eks utslett og eksem i huden.

Dersom du har mistanke om at du har arbeidsrelatert astma, bør du ta opp dette med legen din. For mange stoffer er det mulig å gjøre en allergitest.

Selv om det viser seg at du reagerer på stoffer i arbeidsmiljøet, er det ikke alltid nødvendig å bytte jobb. I mange tilfeller vil enkle tiltak, som f.eks støvmaske, tilpassing av arbeidsoppgaver eller intern omplassering for å begrense eksponeringen, være tilstrekkelig.

Det er en nær sammenheng mellom arbeidsrelatert astma og andre typer allergi. Dersom man ikke har mulighet til å unngå allergenene på jobb, vil det derfor likevel kunne hjelpe å holde seg vekk fra andre ting man reagerer på, f.eks hund og katt.

Det finnes i tillegg en rekke medisiner som kan være nyttige å bruke ved arbeidsbetinget astma.

I de tilfellene der man finner en eller flere årsaksfaktorer i arbeidsmiljøet, kan du ha krav på økonomisk erstatning. Bedriftslegen vil kunne gi deg informasjon og rådgivning i forhold til slike rettigheter.

• Astma, en oversikt
• Diagnostikk av astma
• PEF-målinger
• Spirometri
• Medikamentell behandling av astma
• Akutt astma hos voksne
• Anstrengelsesutløst astma
• Årsaker til astma
• Bakgrunnsinformasjon om astma
• Diverse råd om astma
• Astma og allergi
• Astma og røyking
• Astma og svangerskap
• Informasjon om røykeslutt
• Norges Astma- og Allergiforbund

Astma hos barn