Hva er azoospermi?
Azoospermi innebærer at det ikke finnes sædceller i sæden i minst to sædprøver. Tilstanden foreligger hos cirka 1% av alle menn og påvises hos 10-15% av alle menn med nedsatt befruktningsevne, infertilitetsproblemer. Infertilitet betyr manglende forplantningsevne.
Hva forårsaker azoospermi?
Azoospermi kan skyldes svikt i produksjonen av kjønnshormoner, sykdom i testiklene eller problemer med transporten og utstøtningen av sæd.
Nedsatt mengde kjønnshormoner
Nedsatt utskilling av stimulerende hormoner fra hjernen (gonadotropiner fra hypothalamus og hypofysen) gjør at produksjonen av kjønnshormoner blir lav (hypogonadotrop hypogonadisme). Medisinsk behandling med et gonadotropinpreparat vil vanligvis forbedre sædkvaliteten hos disse mennene.
Skade eller sykdom i testiklene
Skader på testiklene kan gi svært lav eller ingen produksjon av sædceller selv om mengden kjønnshormoner i kroppen er høy. En eventuell sædcelleproduksjon vil være for liten til at det kommer med sædceller i sæden.
En viktig årsak til testikulær azoospermi er testikkelretensjon, det vil si at testiklene ikke er kommet ned i pungen etter fosterstadiet. Testikkelretensjon forekommer hos 3-5% av alle nyfødte guttebarn. Tilstanden kan forklare årsaken til azoospermi hos omtrent 20% av alle menn hos hvem det ikke påvises sædceller i sæden. Forklaringen er at kjønnscellene i testiklene er svært følsomme for temperatur (som er høyere inne i buken eller i lyskekanalen der testiklene befinner seg), og at de derfor dør om testiklene ikke kommer ned i pungen. Infertilitet forekommer hos cirka 50% av menn med ensidig testikkelretensjon og hos hele 75% av menn med dobbelsidig testikkelretensjon.
En annen årsak til testikkelskade er kusma etter puberteten. Av menn som rammes av kusma, inntreffer en samtidig betennelse i testiklene (orkitt) hos cirka 25%, noe som vil kunne skade kjønnscellene i så stor grad at azoospermi blir resultatet.
Ulike kromosomavvik forekommer hos 8-14% av alle menn med testikulær azoospermi, sammenliknet med mindre enn 1% i normalbefolkningen. Den mest vanlige varianten i denne gruppen er Klinefelters syndrom.
Testikkelkirurgi, strålebehandling eller cellegiftbehandling kan alle resultere i azoospermi. Det er derfor viktig at menn der slik behandling er planlagt, får informasjon om mulighetene til å fryse ned sæd innen behandlingen starter.
Azoospermi kan være et uttrykk for testikkelkreft. Dersom det foreligger testikkelkreft, og sædceller bare påvises i vevsprøver fra den testikkelen der det foreligger kreft, bør det vurderes om man kan bruke disse ved en ev. fremtidig infertilitetsbehandling.
Sviktende transport eller utskillelse av sæd
Menn med denne tilstanden har normal hormonproduksjon og normal produksjon av sædceller. Forklaringen er enten et medfødt eller tilkommet hinder på veien fra testiklene slik at sædcellene ikke blir med i sæden. Et eksempel her er cystisk fibrose der det hos menn med sykdommen foreligger medfødt fravær av normale sædledere. Et annet eksempel er tilstanden som oppstår etter sterilisering med avklipping og sammensying av sædlederne (vasektomi).
En annen hovedgruppe er funksjonssvikt i utskillelsen av sæd. Det kan være manglende evne til ereksjon (erektil dysfunksjon), manglende sæduttømning eller tømning av sæden i urinblæren i stedet for ut gjennom penis (retrograd ejakulasjon). I sistnevnte tilfelle vil spermier finnes i urinen. Tilstanden kan behandles medikamentelt.
Viktige mål med utredningen
Viktige mål med utredningen er å diagnostisere hvilken type azoospermi som foreligger, for så å undersøke om det finnes sædceller slik at kunstig befruktning kan utføres og videre å vurdere eventuelle risikoaspekter ved en slik behandling.
Selv om man finner at mannen mangler sædceller, bør infertilitetsutredningen av kvinnen fortsette. Målet med enhver utredning er ikke å påvise årsaken til infertiliteten, men at kvinnen oppnår graviditet og paret opplever fødsel av et friskt barn. Påviser man først sædceller, er kvinnens alder den viktigste prognostiske faktoren for å oppnå graviditet og fødsel av et friskt barn.
Hva består utredningen i?
Sykehistorien gir ofte informasjon om mulig årsak. Områder som bør avklares, er tidligere operasjoner eller skader på kjønnsorganene, seksuelt overførte infeksjoner, misbruk av anabole steroider og eventuell seksuell dysfunksjon. Legen må vurdere om det er tegn til sviktende hormonproduksjon. Testiklene, bitestiklene og sædlederne lokaliseres og deres konsistens og størrelse bestemmes.
Hormonprøver (blodprøver) kan gi informasjon om hvilken type azoospermi som foreligger. Kontroll av arvematerialet (kromosomanalyse) bør rutinemessig utføres ved azoospermi. Ultralyd av pungen inngår som en naturlig del av undersøkelsen.
Ved påvisning av azoospermi bør resultatet av sædprøven diskuteres med paret, samtidig som paret får informasjon om mulighetene for videre utredning og behandling.
Operativ utredning
Samtlige operasjonsmetoder som i dag anvendes for å påvise sædceller ved azoospermi, utføres poliklinisk i lokalbedøvelse.
Utsuging av spermieceller (testikulær spermieaspirasjon) benyttes for å få påvise testikulære spermier og brukes først og fremst ved testikulær azoospermi. Ved hjelp av en liten nål som stikkes inn i testikkelvevet, suges eventuelle sædceller (spermier) ut. Funn av sædceller bekreftes ved umiddelbar mikroskopi av det utsugde materialet. Det finnes litt forskjellige metoder til å hente ut sædceller eller vev fra testiklene, men i prinsippet utføres inngrepet som beskrevet.
Infertilitetsbehandling
Dersom man ved utredningen finner modne sædceller, vil kunstig befruktning kunne gjennomføres på et senere tidspunkt. Ved testikulær azoospermi får man vanligvis ut for få sædceller til at man kan fryse ned et tilstrekkelig antall i påvente av behandlingen. Har man først påvist produksjon av sædceller, er sjansen stor for at man også finner tilstrekkelig med sædceller ved en ny operasjon.
Tidspunktet for når behandlingen kan utføres avhenger av hvordan den operative utredningen er blitt gjort. Dersom man lykkes med å påvise sædceller ved diagnostisk testikulær spermieaspirasjon, kan ny operativ uthenting av sædceller i forbindelse med kunstig befruktning utføres bare noen uker senere. Ved bruk av andre metoder anbefales det at det skal gå minst seks måneder mellom operasjonene.
Sjansen for å finne sædceller ved azoospermi som følge av utløpshinder er i prinsipp 100% da det her foreligger en normal sædcelleproduksjon. Ved testikulær azoospermi finner man ved den operative utredningen modne sædceller i 20-60% av tilfellene. Sjansen for graviditet og fødsel er ved testikulær azoospermi cirka 65% av hva man normalt oppnår når man kunstig sprøyter inn sædceller fra vanlig produsert sædprøve.
Vil du vite mer?
- Testikkelretensjon
- Klinefelters syndrom
- Erektil dysfunksjon Azoospermi - for helsepersonell
