Hva er godartet, forstørret prostata?
Nedre urinveier med prostata
Godartet (benign) økning i mengden prostatavev i prostata-kjertelen betegnes på fagspråket som benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Tilstanden vil over tid føre til forstørrelse av prostatakjertelen og risiko for hindret avløp for urin.
Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer. Typiske lagringssymptomer er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating med små volum, nattlig vannlating, smerter ved blærefylling og urinlekkasje. Typiske tømmingssymptomer er vansker med å komme i gang med vannlatingen, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp og smerter eller svie ved urinering. Tømmingsproblemer kan føre til overoppfylling av blæra med gradvis økende trykk og smerter over blæra.
Forekomsten av tilstanden øker med alderen. 25% av alle menn mellom 50 og 60 år har godartet forstørret prostata og symptomer. 50% av alle menn over 60 år har BPH.
Hva forårsaker prostatabesvær?
Urinrøret går fra urinblæra gjennom prostata og munner ut på penishodet. Når kjertelen vokser, klemmes urinrøret sammen og danner et avløpshinder, og dette gir tømmingssymptomer som nevnt over. Den ufullstendige tømmingen medfører resturin i blæra og dermed blæreirritasjon. Dette vil i sin tur føre til lagringssymptomer.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Undersøkelse av prostata
Legen vil vurdere de typiske symptomer som foreligger og foreta en undersøkelse av prostatakjertelen. Graden av plager vurderes gjerne ved at du besvarer spørsmålene i et skårsystem.
Kjertelen kan legen kjenne med én finger i endetarmen. På denne måten kan legen ofte skille mellom prostatakreft og godartet forstørret prostata. Ved overoppfylling av urinblæren kan legen også kjenne blæren i nedre del av magen.
Det vil i tillegg bli tatt urinprøver og blodprøver. Noen ganger kan også andre undersøkelser være nødvendige ved BPH. Slike undersøkelser kan være:
- Urografi - røntgenundersøkelse med kontrast av urinveiene.
- Ultralyd - bildeundersøkelse av nyrer og prostata. Undersøkelsen gjør det mulig å beregne størrelsen på prostata.
- Cystoskopi - ved denne undersøkelsen føres et kikkerør gjennom urinrøret til blæra. Sykdomsforandringer i urinrøret, prostata og urinblære kan observeres, og vevsprøver fra prostata kan bli tatt.
- Biopsitaking - for å bedømme om tilstanden skyldes godartet økt mengde prostatavev eller prostatakreft, tas vevsprøver fra kjertelen via en nål som føres inn gjennom endetarmen. Vevsprøvene blir senere mikroskopert for å bedømme cellevevet.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å fjerne plager som reduserer livskvaliteten, og å forhindre komplikasjoner. Det er også ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:
Egenbehandling
- Ved nattlig vannlating bør drikkemengden reduseres om kvelden
- Ved tendens til resturin bør du forsøke såkalt trippelvannlating:
- Lat vannet på vanlig måte
- Vent noen minutter før vannlating igjen forsøkes
- Dersom det kommer urin som tegn på ytterligere tømming, gjennomføres det hele en gang til
Medikamentell behandling
To hovedtyper medikamenter finnes - såkalte alfablokkere eller finasterid/dutasterid. Pasienter med symptomgivende, godartet prostataforstørrelse og skåreverdi 8-19 kan behandles medikamentelt og vil som regel lindre symptomene. Hos mange pasienter er det rimelig å prøve medikamentell behandling først, og å anbefale operasjon bare hvis det er manglende effekt eller økende symptomer.
Alfa-blokkere virker ved å åpne blærehalsen slik at urinen lettere renner fra urinblæra til urinrøret. Effekten kommer etter få ukers behandling, men hjelper dessverre ikke alle. Bivirkninger av dette medikamentet forekommer hos ca. 10% og er blant annet svimmelhet, tretthet, at sæd tømmes til urinblæren og ikke ut gjennom urinrøret ved utløsning, og lavt blodtrykk. Ved slike bivirkninger må dosen reduseres. Har du symptomskåre på 8-19 og ønsker symptomlindring og bedre kraft på urinstrålen, anbefales det å starte med denne medisinen. Dersom preparatet ikke har effekt på symptomene i løpet av åtte uker, bør du kontakte lege, og legen vil da som regel henvise deg til spesialist (urolog) og anbefale deg å slutte med medisinen.
Finasterid eller dutasterid reduserer størrelsen på prostata, men effekten kommer sent. Det kan ta inntil 6 måneder fra behandlingsstart før du merker noen effekt av dette. Da er størrelsen på prostata redusert med 20-30%. Med denne behandlingen reduseres risikoen for at du skal oppleve full stopp i vannlatingen, og det reduserer behovet for operasjon. Disse preparatene foretrekkes hvis du har lette symptomer, stor prostata (> 40 ml), og ønsker å redusere faren for stans i vannlatingen og operasjon.
Dersom alfablokker og finasterid/dutasterid gis som kombinasjonsbehandling, vil symptomlindringen vedvare om bruken av alfablokkeren stanses etter 9-12 måneder. Et slikt behandlingsopplegg utnytter de beste virkningene av de to preparatgruppene, men er meget kostbart.
Kirurgi
Det er også aktuelt med operasjon når det foreligger meget plagsomme symptomer, kronisk overoppfylling av blæra eller du opplever total stans i vannlatingen (urinretensjon). Det finnes flere forskjellige metoder, og den mest vanlige er såkalt transurethral reseksjon hvor kirurgen går inn med et skop (kikkerør) i urinrøret og brenner bort de deler av prostata som danner et avløpshinder.
Åpen prostatektomi benyttes ved meget store kjertler (> 100 ml). Mindre inngripende teknikker som mikrobølger (TUMT), laser, ultralyd, stenter kan også benyttes.
Hvordan er langtidsutsiktene?
BHP utvikler seg langsomt, men symptomene er ofte plagsomme. Ubehandlet blir 50% verre, hos 30% forandres ikke situasjonen, mens 20% opplever en bedring. Hos mange blir det etter hvert nødvendig å operere, og resultatene av operasjonene er gode. BHP er normalt bare en plagsom tilstand og ikke en livstruende sykdom.
Det kan forekomme komplikasjoner som blærestein, blæreutposninger, urinveisinfeksjoner, vann-nyrer med nyresvikt og nedsatt nyrefunksjon. Det er ikke økt forekomst av prostatakreft blant BPH-pasienter.
Vannlatingsproblem om natta kan ødelegge nattesøvnen og være et betydelig problem. Dette er også en hyppig medvirkende årsak til ønske om behandling.
Vil du vite mer?
Fakta
- Prostata heter blærehalskjertelen på norsk.
- Godartet økning i mengden prostatavev i prostata-kjertelen betegnes på fagspråket som benign prostatahyperplasi og forkortes BPH.
- Over tid vil tilstanden føre til forstørrelse av prostatakjertelen og risiko for hindret avløp for urin.
- Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer.
- Forekomsten av tilstanden øker med alderen.
- BHP utvikler seg langsomt, men symptomene er ofte plagsomme.
- BHP er ikke en livstruende sykdom.
