Hva er epikondylitt?
Epikondylitt er en smertetilstand i albuen som skyldes overbelastning av senefester. Tilstanden finnes i to forskjellige varianter:
- Tennisalbue, lokalisert på yttersiden, og som på fagspråket betegnes lateral epikondylitt
- Golfalbue, som er på innsiden, og som betegnes medial epikondylitt
Smertene kan komme noen dager etter en overbelastning. Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke, og arbeid med hånden kan bli problematisk. Enkelte har hatt milde plager i flere måneder og oppsøker lege fordi de ikke blir bra av seg selv.
Tennisalbue er en meget vanlig tilstand, mens golfalbue er langt sjeldnere.
Hva forårsaker epikondylitt?
Tennisalbue skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til fingrenes strekkemuskler. Lokalisasjonen er på den ytre siden av albuen, og her kjennes også smertene. Ekspertene diskuterer om det er riktig å kalle det en betennelse eller om det er slitasjeforandringer.
Golfalbue forårsakes av forandringer i en av senene og/eller senefestet til fingrenes bøyemuskler. Betennelsen eller slitasjen sitter på innsiden av albuen, hvor også smertene er lokalisert.
Plagene oppstår ofte etter kortvarige intense overbelastninger. Dette kan skje for eksempel etter utstrakt bruk av albuen ved vridende bevegelser, som ved bruk av skrujern. Andre bevegelser som kan forårsake slike plager, er de bevegelser man bruker for eksempel ved klipping av hekk, snekring, maling, og lignende.
De fleste pasienter er mellom 30 og 60 år gamle. Noen har plager som er utviklet gradvis over lang tid, andre får dette etter mer kortvarige belastninger. Fiskeindustriarbeidere som utfører ensidig arbeid i kulde, er spesielt utsatte.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Legen vil foreta en grundig undersøkelse av albuen. Sener og senefester testes. Laboratorieprøver eller røntgenundersøkelser har ingen verdi i denne sammenheng. Ved usikker diagnose kan legen sprøyte lokalbedøvelse inn i senefestet. Hvis smertene forsvinner, styrker dette diagnosen.
Hvordan behandles tilstanden?
Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og å dempe betennelsesreaksjonen. Du bør for en periode unngå aktivitet og belastning som gir smerter. Eventuelt bør du endre arbeidsformer som minsker belastningen på albuen.
"Giktmedisiner" som er smertestillende og betennelsesdempende, kan virke lindrende i den akutte fasen, men har ofte liten virkning ved mer langvarige plager. Sprøytebehandling med kortikosteroider, som også er smertestillende og betennelsesdempende, har vanligvis både rask og god effekt på kort sikt. Økte smerter kan oppstå det første døgnet etter injeksjonen, men dette etterfølges oftest av symptomlindring. På noe lengre sikt ser det ut til at utviklingen blir den samme uansett valg av medisiner. Medisiner virker med andre ord bare smertelindrende, og har ingen helbredende effekt.
En ny behandlingsmetode som foreløpig er lite utprøvd, er å sprøyte inn én dose med stoffet botulinum toxin A ved senefestet. I følge en studie ga dette effekt i løpet av en uke og bedringen vedvarte ved etterkontroll etter 18 uker. I følge forskerne var en forventet bivirkning som man observerte, en forbigående svekkelse i evnen til å strekke ut 3. finger, men denne komplikasjonen var borte ved etterkontroll etter 18 uker.
Annen behandling som kan være aktuell ved en slik tilstand, er fysioterapi i form av instruksjon i øvelser du kan gjøre selv. Nedkjøling med is kan også lindre smertene, og ved sterke smerter kan det bli nødvendig med bandasjering og avstiving av albueleddet. Idrettsutøvere kan ha nytte av teiping. Elektrisk stimulering, laser, ultralyd, akupunktur, tverrfriksjonsmassasje synes å ha liten effekt.
Ved langvarige og intense plager kan det helt unntaksvis være aktuelt å foreta en mindre operasjon.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Prognosen er vanligvis god, 50-70% oppnår helbredelse uansett behandling. Prognosen er best ved akutte tilstander med klar utløsende årsak og rask avlastning eller behandling. Tilstanden har lett for å bli kronisk ved uklar årsak, eller ved samtidig betennelse flere steder. I Slike tilfeller er sannsynligvis det aller viktigste å være aktiv og bruke armen, men unngå de spesielle bevegelsene som utløser smerte.
Vil du vite mer?
- Giktmedisiner Epikondylitt - for helsepersonell
