Triggerfinger skyldes en irritasjon og opphovning av bøyesenen til én av fingrene, noe som medfører at senen (fingeren) "henger seg opp" i bøyd stilling. Tilstanden har fått sin betegnelse etter den posisjonen fingeren vanligvis er i, nemlig avtrekkerposisjon. Pasienten klarer ikke å rette ut fingeren av seg selv, men ved hjelp av press fra den andre hånden, vil fingeren brått "løsne".

Triggerfinger er en ganske vanlig tilstand. Tilstanden forekommer hyppigst hos eldre. Langfingeren og ringfingeren er oftest rammet.

Årsaken er ukjent. Noen ganger kan spesiell belastning eller trykk mot senen utløse en triggerfinger, men vanligvis oppstår tilstanden av seg selv. Fingrenes muskelsener er i noen områder omgitt av seneskjeder. Når senen hovner opp som følge av betennelse eller irritasjon, vil bevegelsen hemmes i det trange partiet i seneskjeden (se tegning). Senen henger seg fast i seneskjeden. Straks den hovne delen av senen er fri av seneskjeden, er bevegeligheten normal.

Sykehistorien er typisk og gir diagnosen. Legen vil undersøke fingeren og se om låsningsfenomenet lar seg demonstrere.

Innsprøytning av kortison (betennelsesdempende medisin) omkring senehevelsen, er effektivt hos 50-80%, og er første valg som behandlingsmetode. Behandlingen kan gjentas inntil tre ganger med ukers/måneders mellomrom, men sjansen for vellykket behandling er størst ved den første sprøyten.

Avlastning av fingeren i 1-2 uker i strukket stilling kombinert med giktmedisiner (betennelsesdempende) benyttes av noen, men har usikker effekt. Kirurgi kan av og til bli nødvendig. Det kan foregå ved at senen spaltes med en sprøytespiss, eller ved et ordinært inngrep hvor seneskjeden spaltes gjennom åpning i huden.

Tilstanden kan gå tilbake av seg selv, men det er ikke utført noen studier som viser hvor ofte dette skjer. De fleste som behandles med sprøyte eller kirurgi, blir bra.

• Innsprøytning av steroider
Triggerfinger - for helsepersonell