Generelt om beinbrudd
Overarmsbrudd, ulike lokalisasjoner
Et brudd vil si at et bein er knekt. Det finnes flere "typer" brudd. Den viktigste forskjellen består i om beinet har inntatt en ny stilling etter bruddet, eller om det fremdeles ligger som det skal. En skiller også mellom åpne og lukkede brudd. Et åpent brudd er kjennetegnet ved at bein stikker ut gjennom et sår i huden. Lukkede brudd har inntakt overflate på huden over bruddstedet.
Noen generelle tegn på brudd
Noen av de vanligste tegnene på brudd er som følger (ikke alle disse tegnene trenger være til stede ved brudd):
- Unormal bevegelighet i eller over bruddstedet. Eventuelt kan en se eller kjenne endret form med f.eks. en knekk eller bue i kroppsdelen. Er det snakk om et åpent brudd kan en se beinpiper stikke fram gjennom et sår i huden.
- Det kommer gnisselyder fra skadestedet når en prøver å bevege kroppsdelen.
- Det er hovent og rødt, evt. blått, rundt skadestedet.
- Smerter og ømhet fra skadestedet. Smerter hvis en prøver å presse i beinets lengderetning.
- Nedsatt funksjon i kroppsdelen.
Hva kjennetegner overarmsbrudd?
Brudd i overarmen vil arte seg litt forskjellig avhenging av hvor bruddet sitter. Vi deler derfor opp i brudd i nedre del av overarmen, brudd i midten av overarmen, og brudd i skulderdelen av overarmen.
- Brudd i nedre del av overarmen skyldes ofte fall på albuen eller fall på utstrakt hånd. Det er sjeldent at dette bruddet er åpent, og det gir seg helst til kjenne ved smerter i og over albuen som blir værre hvis en prøver å bevege albueleddet.
- Brudd i skaftet på overarmen (midtre del) kan oppstå etter slag mot overarmen, fall på siden eller ved fall på utstrakt hånd. Heller ikke denne bruddtypen pleier å være åpen, men kjennetegnes heller ved at området rundt bruddet gjør vondt, er hovent, og at smertene blir værre hvis en prøver å bevege armen.
- Brudd i skulderdelen av overarmen ("overarmshalsen") er et forholdsvis vanlig brudd, spesielt hos middelaldrende og eldre. Fall hvor en lander på skulderen eller prøver å ta seg for med utstrakt hånd, er de vanligste mekanismene bak disse bruddene. Tegn som kan gi mistanke om brudd, er smerter og hevelse i skulderen, og at smertene blir værre om en prøver å bevege armen.
Problemer knyttet til overarmsbrudd
Et problem som er spesielt knyttet til overarmsbrudd, er påvirkning av radialis-nerven. Skader på denne kan gi lammelser i hånden ("fallhånd") og nedsatt følelse i mellomrommet mellom tommelen og pekefingeren. I de aller fleste tilfellene kommer førligheten tilbake i hånden i løpet av 3-6 måneder.
Hvordan behandles overarmsbrudd?
Smertene og den nedsatte funksjonen i en kroppsdel med brudd vil få de fleste til å søke lege. For å være helt sikker på at det er et brudd og for å sikre god behandling vil det alltid bli tatt røntgenbilder av det skadde området.
I de fleste tilfellene vil den viktigste behandlingen av et brudd være å få beinet tilbake i best mulig stilling, for så å holde det i denne stillingen slik at beinet gror "rett". Det er også viktig å holde beinet avstivet slik at de brutte beinendene ikke beveger seg og skader omkringliggende vev som blodårer og nerver.
Brudd nær skulderleddet lar seg sjelden gipse og man bruker derfor et fatle.
Hvis bruddet er i god posisjon, er det ofte nok å legge en gips rundt det skadde området, hvis det er lokalisert lengre nede i overarmen. Ofte vil det være nødvendig å trekke bruddet på plass før en gipser. Hvis dette ikke er nok til å få bruddet i god stilling, må det opereres.
I de aller fleste tilfellene vil en først legge en midlertidig gips ("laske") som er åpen på en side. Dette må gjøres fordi en hovner opp i bruddstedet, og en gips som omslutter hele bruddet vil derfor gjøre at det blir for trangt til nerver og blodårer under gipsen. Etter 5-10 dager vil en i de fleste tilfellene så bytte ut denne lasken med en ny gips. Denne går vanligvis helt rundt bruddstedet, og er av et lettere materiale (ofte glassfiber). Hvordan overarmsbrudd behandles, er litt avhengig av lokalisasjonen. I noen tilfeller er det nok med fatle og bandasje, mens andre må gipses i 3-4 uker.
Advarsel
OBS! Du må kontakte lege hvis du mister følelsen i underarmen eller fingrene, blir blå eller mister bevegeligheten etter å ha fått lagt gips. Det er da stor sannsynlighet for at gipsen er for stram, og det må legges en ny gips for å unngå skader.
En skal også huske at huden under gipsen blir skjørere enn vanlig. Ofte kan det klø under gipsen. På grunn av at huden er så skjør, må man da være veldig forsiktig, og aller helst unngå å klø i det hele tatt.
Det kan være både plagsomt og ubehagelig å gå med gips, men uten avstivning vil ikke bruddet gro godt. Det er derfor viktig å smøre seg med litt tålmodighet skal en unngå smertefulle eller dårlig fungerende ledd. Mens bruddstedet er avstivet vil ikke musklene i området kunne virke som normalt. Det er derfor viktig med riktig trening både under behandlingstiden og etter at gipsen er fjernet. Ortopeden vil ofte gi tips om hvordan dette best kan gjøres, og i noen tilfeller kan det være aktuelt med hjelp fra fysioterapeut.
Hvordan er langtidsutsiktene?
De aller fleste brudd gror godt, og en oppnår fullgod funksjon. Det er vanlig at beinet føles litt tykkere over bruddstedet, dette vil bedres etter hvert. Enkelte brudd klarer en ikke plassere helt i gammel stilling, og små skjevheter og noe redusert bevegelighet kan bli resultatet.
Kompliserte brudd med f.eks. skade på nerver kan gi varige men i form av nedsatt følelse, funksjon og bevegelighet i den skadde kroppsdelen.
Brudd nær skulderleddet innebærer en risiko for at skulderleddet skal stivne. Derfor tilrås det at man begynner å bevege skulderen før bruddet er helt tilhelet.
