Hofteprotese
Når annen behandling ikke lenger gir smertelindring i et skadet eller utslitt hofteledd (artrose), kan innsetting av et nytt hofteledd - en total hofteprotese - være løsningen. Innsettingen av et kunstig hofteledd kan lindre smerter og bedre bevegeligheten i hofteleddet slik at du kan fungere godt i dagliglivet. Men hofteprotese-kirurgi er ikke uten risiko. Det kan være nyttig å veie fordeler og ulemper mot hverandre før du bestemmer deg for å bli operert.
Hvem kan ha nytte av å få innsatt et nytt hofteledd?
Hofteprotese vurderes som regel når andre behandlinger, som smertestillende midler, ikke lenger virker. De fleste som opereres, har slitasjegikt i hofteleddet, såkalt hofteleddsartrose. Men proteseoperasjon kan også være aktuelt hvis du opplever sterke smerter, tap av bevegelighet eller deformitet i hofteleddet. Innsetting av hofteprotese gjøres også hos pasienter med hofteskader, leddgikt eller andre medisinske tilstander som bensvulst eller beintap som følge av skadet blodforsyning til lårhalsen og hoftekulen (avaskulær nekrose).
Det kan være aktuelt å spørre legen om muligheten for hofteprotese hvis du er mye plaget med noe av det følgende:
- Hoftesmerter som holder deg våken om natten
- Lite eller ingen lindring av smertestillende medisiner
- Plagsomme bivirkninger av den smertestillende medisinen
- Vansker med å gå opp og ned trapper
- Problemer med å reise deg opp fra sittende stilling
- Du har vært nødt til å kutte ut aktiviteter som du liker, fordi du har for mye smerter
Utskiftning av hofteleddet var tidligere et tilbud til personer over 60 år. Men forbedret teknologi har gjort det mulig å lage sterkere og mer lengrevarende kunstige ledd som passer for aktive personer, inklusive yngre personer. Riktignok må aktive personer være innstilte på at ny operasjon blir nødvendig når protesen er utslitt etter 15-20 år.
Hvordan forbereder du deg på en hofteoperasjon?
I samråd med fastlegen din vil dere ta stilling til om du bør henvises til operasjon eller ikke. Foruten å vurdere hoften din, vil fastlegen gjøre en generell vurdering for å forsikre seg om at du er frisk nok til en operasjon. I mange tilfeller blir du i neste omgang kalt inn til time hos en ortoped, en beinkirurg. Kirurgen vil gjerne gjøre en selvstendig vurdering av helsetilstanden din, siden det ofte er han eller hun som skal operere deg. En viktig del av undersøkelsen er hofteundersøkelsen der legen foretar en fysisk undersøkelse av hoften både med hensyn til bevegelighet i leddet og vurdering av muskelkraften til musklene rundt hoften. Blodprøver og røntgen hører også med.
Før operasjonen får du anledning til å stille spørsmål du måtte ha vedrørende operasjonen. Dersom du har bekymringer, spør om det.
Hvordan utføres hofteoperasjonen?
Hofteoperasjonen består i å erstatte lårbeinshodet med et metallhode. Metallhodet er støpt sammen med et metallskaft som passer inn i lårbeinet ditt. En plast- og metallskål festes til hoftebeinet (pelvis) og erstatter den ødelagte hofteskålen. Protesedelene, som er svært like de beindelene som erstattes, passer sammen og vil fungere som et normalt hofteledd.
Det finnes ulike varianter av kunstige hofteledd. Vanligvis er det kirurgen som bestemmer hvilket hofteledd som er best for deg. Materialene som protesene er laget av, er en kombinasjon av holdbare, slitesterke materialer som rustfritt stål og titanium. Det kunstige hofteleddet blir akseptert av kroppen, og protesen er laget for å motstå korrosjon, nedbrytning og slitasje.
Hofteoperasjonen tar vanligvis 2-3 timer, hvor du enten vil være i full narkose eller du vil få en form for ryggmargsbedøvelse. Under operasjonen vil kirurgen skille lårbeinet fra hofteskålen. Kirurgen fjerner det ødelagte beinet og etterlater friskt bein og vev inntakt. Den kunstige hofteskålen presses på plass. Øvre del av lårbeinet blir uthulet slik at metallstammen med det nye lårbeinshodet lar seg sette inn. Det nye lårbeinshodet og den nye hofteskålen settes sammen og danner det nye hofteleddet.
Etter operasjonen blir du observert på en oppvåkningsenhet i noen timer, mens narkosen/bedøvelsen går ut av kroppen. Sykepleiere vil sjekke blodtrykk, puls, våkenhetsgrad, ev. smerter eller ubehag, og vurdere ditt behov for medisiner.
Hva skjer etter hofteoperasjonen?
Vanligvis blir du på sykehuset i noen dager for å komme til hektene etter operasjonen. Allerede første dag etter operasjonen vil du bli oppfordret til å sitte oppe og endog prøve å gå litt i en gåramme eller med en gåstol. En fysioterapeut vil instruere deg i øvelser som du kan gjøre på sykehuset og som du kan fortsette med når du kommer hjem. Øvelser som vil hjelpe deg til raskere å bli god i hoften igjen. Før du forlater sykehuset, vil du få en del råd om hvordan du skal ta vare på den nye hoften.
Det kan være nødvendig å gjøre noen tilpasninger hjemme den første tiden, som å få innstallert en toalettseteforhøyer. Aktivitet og øvelser blir en viktig del av dagen din, slik at du gjenvinner funksjonen i leddet og musklene. Fysioterapeuten vil anbefale styrkeøvelser og bevegelsesøvelser, og hun vil hjelpe deg slik at du lærer å bruke gåstol og krykker. Etter som behandlingen skrider fremover, kan du gradvis øke vektbelastningen på beinet inntil du er i stand til å gå uten hjelpemidler. Ca. 6-8 uker etter operasjonen vil det ofte være avtalt kontroll hos ortopeden for å få sjekket at alt utvikler seg normalt. Dersom tilhelingen foregår ukomplisert, vil de fleste kunne ta opp igjen normale aktiviteter på dette tidspunktet - riktignok i et noe begrenset omfang den første tiden.
Hvor gode er resultatene for hofteproteseoperasjoner?
Operasjoner med innsetting av kunstig hofteledd er vellykkede i mer enn 90% av tilfellene. Du kan forvente å være smertefri i 10-15 år etter operasjonen, og bevegeligheten i den nye hoften vil være god. Riktignok kan du ikke drive med slike ting som løping eller spille fotball, men med tiden vil du kunne svømme, gå og sykle uten besvær.
Risiko forbundet med hofteprotesekirurgi
Hofteprotesekirurgi er vanligvis et trygt inngrep, men som ved enhver operasjon, så kan komplikasjoner oppstå. Selv om noen komplikasjoner kan være alvorlige, kan de fleste behandles med godt resultat. Unntaksvis kan følgende komplikasjoner oppstå:
- Blodpropp. Disse oppstår i leggvenene og skyldes inaktivitet etter operasjonen, eventuelt skade mot venene under operasjonen. Legen vil vanligvis gi deg blodtynnende medisin etter operasjonen for å forebygge blodpropp. Kompresjonsstrømper og øvelser som øker blodstrømmen gjennom venene i beina, kan også redusere risikoen.
- Infeksjon. Infeksjoner kan oppstå i operasjonsområdet og i det dypere vevet nær hoften. De fleste infeksjoner behandles med antibiotika, men større infeksjoner nær protesen kan kreve kirurgi for å fjerne og erstatte protesen.
- Hoften ute av ledd. Visse posisjoner kan forårsake at leddhodet i det nye leddet kan komme ut av stilling. For å unngå det, må du ikke bøye mer enn 90° i hofteleddet, og du må ikke la beina krysse midtlinjen av kroppen (f.eks. ikke sitte med bena i kors). Om leddet kommer ut av stilling, er det vanligvis unødvendig med operasjon for å få leddet på plass igjen.
- Løsning. Over tid kan det nye leddet løsne og gi smerter i hoften. Kirurgi kan være påkrevd for å ordne problemet.
- Brudd i protesen. Selv om det er sjelden, så kan et kunstig hofteledd brekke flere år etter operasjonen. Ny operasjon er nødvendig for å erstatte det ødelagte leddet.
- Endring i beinlengde. Selv om kirurgen bestreber seg på å forhindre dette, så hender det at den nye hoften medfører at beinet blir lengre eller kortere enn det andre. Noen ganger skyldes det svakhet i musklene som omgir hoften. Da kan styrkeøvelser løse problemet.
- Tilstivning i leddet. Noen ganger kan bløtvevet rundt leddet hardne, noe som gjør det vanskeligere for deg å bevege hoften. Prosessen kalles ossifikasjon, forbening. Vanligvis er det ikke smertefullt. Det finnes medisiner eller strålebehandling som kan forebygge forbening.
Vil du vite mer?
- Slitasjegikt i hoften
- Om proteseinfeksjon
- Hofteprotese, å leve med Hofteleddsartrose - for helsepersonell
