Når hele kneleddet erstattes med et kunstig kneledd, kalles selve operasjonen en kneledds artroplastikk. Det kunstige kneleddet betegnes kneleddsprotese eller totalprotese i kneleddet. Kneleddet ditt erstattes med et kunstig kneledd for å få slutt på smerter, stivhet og tap av funksjon.

Se røntgenbilde av kneleddet forfra og fra siden.

Både kronisk slitasjegikt (artrose) og leddgikt (revmatoid artritt) er vanlige årsaker til at du kan tape så mye av knefunksjonen at kneleddet må erstattes med et kunstig ledd. Men ødeleggelsen i kneet kan også stamme fra en skade eller infeksjon. Som regel behøves et nytt kneledd et tiår tidligere ved leddgikt enn ved slitasjegikt.

Animasjon av innsetting av kunstig kneledd

Komplikasjonene ved et slikt inngrep er stort sett de samme som ved andre større operasjoner:

• Dannelse av blodpropp i leggen eller låret
• En blodpropp som løsner fra leggen/låret og ender opp i lungene (lungeemboli)
• Lungebetennelse
• Infeksjon som gjør det nødvendig å fjerne det nye leddet
• Løsning av protesen
• Forskyvning av protesen
• Ved senere kontakt med helsetjenesten bør du alltid informere om at du har et kunstig ledd
• I forbindelse med tannlegebehandling eller andre inngrep i kroppen din bør du få forebyggende antibiotika for å hindre oppståen av infeksjon

Et dilemma ved innsetting av kunstig ledd i kneet har vært at det med tiden oppstår slitasjeforandringer i festet mellom protesen og beina i låret og leggen. Legene har vært svært skeptiske til å operere unge personer fordi man med tiden kan få problemer. Fortsatt prøver legene å unngå operasjon på yngre personer, men resultatene fra slike operasjoner er blitt bedre og man er ikke like streng som før.

Operasjonen utføres som regel i full narkose. Kirurgen (ortopeden) lager et snitt i huden over det ødelagte kneleddet. Kneskålen (patella) skyves til side og endene på lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) kuttes av og tilpasses protesen slik at protesen får godt feste. På samme måte kuttes undersiden av kneskålen slik at den passer til det kunstige leddet. De to delene av det kunstige kneleddet implanteres (festes) i endene av lårbeinet, leggbeinet og undersiden av kneskålen ved hjelp av en spesiell beinsement. Overflaten av det nye kneleddet har tidligere bestått av metall eller plastikk, men i nyere proteser brukes også keramikk.

Etter inngrepet vil du ha en stor bandasje rundt kneet. Et lite dren plasseres inne i kneleddet under operasjonen for å sikre god drenasje av den ekstra væsken som danner seg inne i kneleddet etter inngrepet. Dette drenet fjernes etter noen dager.

Man vil sørge for at kneleddet ditt passivt kan beveges etter operasjonen for å unngå at det stivner. Gradvis vil hastigheten og graden av bøyning i kneleddet økes i forhold til hva du tåler. Denne forsiktige mobiliseringen vil sikre at du raskere blir frisk, får mindre smerter etter operasjonen, og det minsker risikoen for blødning og infeksjon.

Du vil ha moderate smerter etter operasjonen. Men du får sprøyter med smertestillende medisiner som kontrollerer smertene de første dagene. Smerten vil gradvis avta og fra tredje dag etter inngrepet vil tabletter gi deg tilfredsstillende kontroll over smertene. Det kan være smart å ta tabletter en halvtimes tid før du skal gå eller bevege leddet. Forøvrig vil du de første dagene få næring og væske direkte i blodet (intravenøst), men disse ledningene fjernes når du er i stand til å spise og drikke tilstrekkelig selv.

Antibiotika gis ofte for å forebygge infeksjon etter operasjonen. Du vil også ha på deg kompresjonsstrømper, det vil si strømper som klemmer godt rundt leggen. De bidrar til å minske risikoen for blodpropp - noe som er vanlig ved slike inngrep. Av samme grunn vil du bli behandlet med medisin som reduserer risikoen for at blodpropp danner seg.

Du vil bli oppfordret om å bevege deg og starte å gå allerede fra første dag etter operasjonen. Du vil få hjelp til å komme deg ut av sengen og over i en stol. Når du ligger i sengen, vil du bli oppmuntret til å bøye og strekke på anklene - også det for å forebygge blodpropp. Du får også pusteøvelser der det er viktig at du prøver å puste ut og inn så dypt du kan, dette for å forhindre sammenfall av lungevev og utvikling av lungebetennelse.

Ofte blir det satt inn et kateter i urinblæren i forbindelse med inngrepet. Dette fjernes vanligvis etter noen få dager. Etter det blir du oppmuntret til å forsøke å gå på toalettet, eventuelt med hjelp.

Sykehusoppholdet varer vanligvis en ukes tid. Men det tar som regel fra 2-3 måneder til 1 år før du blir helt bra igjen. Du vil bli oppfordret til å gå og øve opp bevegeligheten i kneleddet allerede fra første dag etter operasjonen. Noen pasienter trenger et kortvarig opphold på en opptreningsinstitusjon etter utskrivningen fra sykehuset. Det kan være nødvendig å bruke krykker eller gåstativ i noen uker til måneder etter operasjonen. Fysioterapien som starter på sykehuset, vil fortsette utenfor sykehuset inntil styrken og bevegeligheten er kommet tilbake. Du bør unngå kontaktidretter, men mindre voldsomme aktiviteter som svømming og turgåing i skog og mark er vanligvis mulig når opptreningsperioden er over.

Resultatene fra operasjoner med innsetting av kneleddsprotese er som regel utmerket. Operasjonen lindrer smerter hos over 90%, og de fleste behøver ikke hjelp for å kunne gå etter opptreningsfasen. De fleste protesene holder 15 år, noen så lenge som 20 år. Etter den tid vil de kunne løsne og kreve ny operasjon.

• Slitasjegikt i kneleddet
Kneleddsartrose - for helsepersonell