Hvordan oppstår slike kneplager?
Kneleddets fremre del mellom kneskålen og lårbenet er ett av de mest belastede ledd vi har. Smerter kan oppstå i dette leddet uten spesiell foranledning, men som regel er årsaken overbelastning. Det kan tenkes at endel medfødte variasjoner av kneet kan påskynde slik overbelastningssykdom.
Det er meget mulig at kombinasjon av flere belastningsforme som hver for seg ikke er skadelige kombinert med hverandre vil forårsake smerter. Felles for disse belastningsformer er at kneet er bøyd mens belastningen pågår. Eksempel på en slik mulig uheldig kombinasjon:
|
En som må arbeide mye stående på knær har kanskje slalåm eller brystsvømming som sin hovedinteresse og dertil jogger han daglig på hardt underlag som f.eks. asfalt. Kneskålen blir da utsatt for press fra underlaget når han står på kne. I tillegg blir den også av egne muskler presset mot underlaget under f.eks. slalåmkjøring. Muskelbruken blir muligens ekstra sterk når anslaget under løping er hardt. |
Hva skjer i kneet ved slike skader?
Det er brusken på baksiden av kneskålen som lider først. Den blir først myk og mindre motstandsdyktig og i verste fall kan den bli skadd og slitt.
I de fleste tilfeller går det heldigvis aldri så langt som til slitasje, men det er viktig at man ved første tegn på oppmyking av brusken forsøker å avlaste den.
Hvilke plager er karakteristiske for denne skaden?
De første tegnene er at man har smerter etter aktiviteter, senere også når man skal reise seg etter å ha sittet lenge i samme stilling som f.eks. på kino eller bil, når man går nedover trapp og av og til også når man går oppover, når man løper nedover bakke, når man setter seg på huk og skal reise seg igjen eller under andre aktiviteter som brystsvømming, slalåmkjøring, fotball, roing, eller etter en lengre løpetur på hardt underlag.
Smertene kan komme litt etter litt, men også ganske plutselig som f.eks. etter en lang fjelltur med oppakning eller f.eks. etter et maratonløp når grunntreningen ikke var den aller beste. Man kjenner ofte en litt ubestemmelig sviktfølelse i kneet. Man kan også merke knasing og smell eller "kram snøfølelse", og følelse av at kneet vil låse seg eller hake seg opp når det skal rettes ut.
I sykdommens startfase hender det også at man får litt vann i kneet. Smertene sitter som regel rundt og under kneskålen iblant med hovedvekt på utsiden eller innsiden av kneet.
Det er viktig å skille denne sykdomstilstand fra andre skader og sykdommer i kneet. Endel av de beskrevne sykdomstegnene og da spesielt smertene finnes selvfølgelig ved de andre sykdomsformer. Det er derfor viktig at lege blir rådspurt.
Hva er behandlingen?
Det finnes dessverre ingen fullgod behandling for denne sykdommen. Det er heldigvis heller ikke nødvendig å bruke spesielle behandlingsmetoder, de aller fleste blir nemlig bra igjen uten spesiell form for behandling dersom man følger nøye de strenge restriksjoner som man blir pålagt. Dette er ytterst viktig.
Perioden med strenge restriksjoner må være minst 4 mndr., men den kan strekke seg opp til 2 år. I denne perioden må man ikke drive med den form for aktivitet som sannsynligvis forårsaket plagene. Dette kan være asfaltløping, ballspill, roing, slalåm, konkurransesykling, brystsvømming, osv. De fleste vil anbefale oppøving av den lårmuskelen som trekker kneskålen innover mot midtlinjen og litt oppover. Denne muskelen øves ved at man først bøyer kneet i ca 20° og så retter det ut igjen og holder det rett i ca 15 sek. Denne øvelsen bør vare i ca 10 min., gjerne et par ganger daglig.
Den andre øvelsen er at man i liggende stilling og med strakte kne løfter benet og holder det i 15 sek., slapper av i 4 sek. og gjentar dette i ca 10 min. Denne øvelsen kan gjerne gjentas opptil mange ganger daglig.
Den tredje øvelsen er at man i sittende eller liggende stilling, strekker musklene på forsiden av lårene, holder det stramt i 15 sek. og slapper av i 4 sek. Øvelsen gjentas i 10 min.
Hva kan man gjøre når man har fått denne sykdommen?
Følgende aktiviteter er tillatte og de er t.o.m. å anbefale:
- Vanlig skigåing, helst bare på småkuppert terreng slik at man unngår ploging nedover og fiskebein oppover bakkene.
- Sykling på flatt terreng uten motbakke eller ergometersykling uten motstand og i begge tilfeller med så høyt sete som mulig slik at man sykler mest mulig med så strake knær som mulig.
- Svømming på rygg samt crawl, da svømmer man med strake knær, mens brystsvømming bør være forbudt.
Generelt gjelder den regelen at smertene må oppfattes som kroppens egne varselklokker, hvis det under noen aktivitet oppstår smerter så bør man lytte til denne varselklokken og slutte med den spesielle aktiviteten.
Hvordan blir kneet senere?
De aller fleste som har slike plage og tar de nødvendige hensyn på et tidlig tidspunkt blir bra etter en periode med restriksjoner i 4 mndr. til 2 år. Hos disse får den skadde og myke brusken tid på seg til å bli motstandsdyktig igjen. Selv små slitasjeskader kan sannsynligvis blir reparert ved at en slags erstatningsbrusk bygges opp.
Store slitasjeskader kan derimot ikke helbredes effektivt, og de kan senere gi vedvarende plager. Det er dette vi skal forsøke å unngå ved de beskrevne restriksjoner.
I noen tilfeller, spesielt hvis man kan påvise sikre medfødte anatomiske variasjoner ved kneet, kan operasjon komme på tale.
Vil du vite mer?
- Forebygging av skader - alpint
- Forebygging av skader - løping
- Medial meniskskade, animasjon
- Fremre korsbåndskade, animasjon Patellofemoralt syndrom - for helsepersonell
